Nettoformue per august 2016

Hei igjen!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert. Dette skyldes ikke mangel på interesse. Jeg har vært veldig opptatt med styrevervet i borettslaget, i tillegg til at jeg har vært i en jobbsøkerprosess. Fra og med mars neste år vil jeg starte i ny jobb, og det skal bli godt for inntekten!

Siden det er en stund siden jeg har oppdatert, ser man også progresjonen. Siste oppdatering var i mars. Her er nettoformuen, oppdatert:Nettoformue for august 2016Tallene viser at nettoformuen har økt med 156 779,– kroner siden mars. Dette er en god utvikling. Hovedsakelig skyldes økningen utbetaling av styrehonorar med ca 90 000,– kroner samt avsatte feriepenger og midler til overs. Det lønte seg virkelig å påta seg litt ekstra jobb for å øke inntekten, selv om det selvsagt tar tid i hverdagen.

Jeg og samboeren har et nøkternt forhold til bruk av penger, uten at det går ut over livskvaliteten. Det er ekstremt deilig! Jeg har derfor spart en del penger ved siden av, fra vanlig inntekt, også.

Aksjemarkedene svinger om dagen. Jeg har funnet ut at jeg er overbelastet i norske fond og har derfor kjøpt noen amerikanske Vanguard ETF- aksjer(aksjefond som handles på børs). Hovedsakelig skyldes økning i aksjeverdiene, egne innskudd. Jeg kommer forresten til å dele porteføljen med dere etter hvert, slik at man kan se hva jeg investerer i.

Ellers er rentene lave. Jeg og samboeren har sett på en del utleieboliger i sentrum i det siste. Dessverre går alt over takst og marginene er små, så vi skal sjekke markedet utenfor byen.

Jeg har fortsatt å bruke fordelingsnøkkelen og holdt oversikt over hva jeg har brukt av penger på forskjellige utgiftsposter. De tre siste månedene har jeg gjennomsnittlig fordelt inntekten som følger:
Fordelingsnøkkel august 2016Tallene er gode. Jeg har hatt lavere utgifter totalt sett. Bilutgiftene har vært lavere pga. ferien og manglende pendling. I tillegg spiller det inn at feriepengeutbetalingen kom i juni, som gjør at lønnen er høyere. Utgiftene blir derfor en mindre prosentandel av lønnen totalt sett. Jeg er kjempefornøyd med at jeg har spart mye mer enn målet mitt.

Jeg tenker at jeg kommer med neste oppdatering ved årsskiftet når det gjelder privatøkonomien. Økonomien går stort sett på automatikk nå, og det er veldig bra. Da er det viktig å fokusere på andre ting. Jeg skal få skrevet noen innlegg i mellomtiden. Stay tuned!

– King Cash

 

Nettoformue for mars 2016

Nå har jeg fått fordelt alle kostnader og inntekter for mars. Nettoformuen etter dette er som følger:

nettformue mars16komprimert

Ingenting spesielt med tanke på månedens oppdatering, annet enn en liten økning som nok skyldes fast trekk til bolig og studielån. Aksjeporteføljen har vel normalisert seg til anskaffelsesverdi. Børsen svinger stadig om dagen. Denne måneden har jeg ikke satt av penger til sparing på grunn av påskeferie. Det er derfor ingen markant økning i formuen.

Fordelingsnøkkelen for mars ser slik ut:

Fordelingsnøkkel mars16.jpg

Forbruket er langt over det ideelle. Det føles litt befriende denne måneden. Vi hadde for øvrig en ekstra bilreparasjon denne måneden som slo ut på utgiftsraten.

Jeg vil oppdatere nettoformue og forbruk sjeldnere fremover, og forhåpentligvis få tid til å heller skrive mer om andre ting. Stay tuned.

King Cash

 

Nettoformue for februar 2016

Long time, no see. Endelig har jeg rukket å summere opp nettoformuen for februar. Tallene er som følger:

Nettoformue for februar 2016 komprimert

Som man ser av tallene, går den norske økonomien dårlig. Normalt har jeg en formuesøkning på 10 000,- kroner i måneden. Vel vel. jeg er jo tross alt overeksponsert i norske fond. Shareville viser en nedgang på 7,94 % de siste tre måneder i porteføljen. Uavhengig av dette fortsetter jeg å hamstre norske fond. Jeg ser på nåværende korreksjon som en mulighet til å kjøpe meg opp til en billigere penge.

Fordelingsnøkkelen for februar ser slik ut:
Fordelingsnøkkel per februar 2016 komprimertOgså denne måneden ble utgiftene høyere enn forventet, blant annet på grunn av årsavgift og høye bilutgifter. Sånn er livet. Det ble derfor satt av mindre til sparing også, men jeg forsøker å sette av til fondssparing pga lave kurser.

Ellers vurderer jeg å gå over til kvartalsvise oppdateringer av formuen. Da blir det mer tid til andre, og mer spennende ting. Formuen øker tross alt ikke så mye som den burde.

– King Cash

Nettoformue for januar 2016

Bedre sent enn aldri, sies det. Vi får håpe det gjelder meg også. Vanligvis pleier jeg å legge ut oppdatering av formuen min i midten av hver måned, etter at alle regninger er betalt og alle investeringer for måneden er gjort. Denne gangen har det imidlertid vært så mye å gjøre at jeg ikke har rukket å holde tidsplanen.

Her er (endelig) tallene for januar:

Januar 2016

Nettoformuen har økt til tross for at aksjemarkedet har gått kraftig nedover den siste tiden. Som min Shareville-portefølje viser har aksjeporteføljen hatt en nedgang på 9,37 % de siste tre månedene. Jeg er hovedsakelig eksponert mot norske og globale indeksfond, slik at formuen i aksjer følger markedet. Dette uroer meg overhodet ikke, tvert imot er det nå jeg hamstrer disse fondene. Min forholdsvis enkle fondsstrategi per dags dato er å investere jevnlig i indeksfond, uavhengig av markedet. Når markedet er dårlig, kan jeg øke investeringene.

Som jeg skrev på min forrige oppdatering fikk jeg redusert ned skatteprosenten til 5 % forrige måned. Dette skyldtes at jeg av “gammel vane” hadde skattet for høyt gjennom året. Dette var ikke lenger nødvendig, og jeg tok ut de oppsparte midlene rett før nyttår. Disse ble plassert i årets BSU-innskudd, samt i sparekontoen.

Fordelingsnøkkel per januar:
Fordelingsnøkkel per januar Utgiftsraten er høyere enn fordelingsnøkkelen fordi jeg ble belastet med fagforeningskontingent i januar. Jeg har nå lagt inn dette beløpet som en avsetning i budsjettet fremover, slik at jeg slipper å få slike store overraskelser en måned.

Når det gjelder forbruksraten er denne blitt noe høyere denne måneden. Dette skyldes at jeg rett og slett hadde mindre utgifter på bilen denne måneden. Det ble mer til overs etter at penger til sparing og investering ble satt av.

Jeg gleder meg til å ta fatt på 2016!

– King Cash

 

Bokomtale: Rich Dad, Poor Dad av Robert Kiyosaki

Rich Dad, Poor Dad (RDPD) var den boka jeg leste som virkelig satte igang min interesse for økonomi og finans. Boka er skrevet av Robert M. Kiyosaki og er redigert av Sharon Lechter. Den handler om oppveksten til Kiyosaki på Hawaii, hvor han hadde to fedre – den velutdannede, hardt arbeidende læreren og den mindre utdannede, men rike faren som lærte han om penger og økonomi. Selv om jeg på andre gjennomlesing tar boken med en langt større klype salt enn jeg gjorde første gang jeg fikk låne den, er den utrolig motiverende og interessant.

Boka handler om de seks ulike levereglene som forfatteren selv fikk lære gjennom en periode på 30 år. En av disse er at de rike har et helt annet syn på penger enn folk flest. I stedet for å arbeide for penger, er grunntanken at pengene heller skal arbeide for dem. Veldig mange mennesker lever i det man kaller et rotterace, ved at de utdanner seg og deretter får en trygg og sikker jobb. I takt med at de tjener bedre, tar de opp større lån og forbruker mer. Ifølge Kyriosaki gjør imidlertid ikke de rike slik, de sørger for å kjøpe ting som produserer penger for dem som for eksempel aksjer. I stedet for å få en god jobb i en solid bedrift, forsøker de å eie bedriften. I stedet for å kjøpe større hus i takt med at de får større inntekt, kjøper de heller leiligheter som de kan leie ut. På denne måten øker kontantstrømmen.

Forfatteren illustrerer grunntanken i boka ved å forklare at de fleste mennesker kjøper seg gjeld i stedet for å kjøpe seg eiendeler. Med eiendeler menes investeringsobjekter. Med gjeld menes belånte eiendeler som dyre biler, boliger og lignende. Boka terper veldig på at de fleste velger å kjøre et trygt løp, og dermed havner bak de som tør å tenke utenfor boksen og ta risiko. I tillegg fremhever forfatteren at mange har galt tankesett. Mens hans velutdannede far alltid kunne fortelle om ting han ikke hadde råd til, kunne hans rike far heller spørre seg hvordan han skulle kunne få råd til det han ønsket seg.

RDPD var den boka som gjorde at undertegnede fikk øynene opp for finans og økonomi. Ved andre gjennomlesning ser jeg at boken har en del begrensninger, men at den motiverer meg i like stor grad som sist jeg leste den. En av begrensningene er at boka sier veldig lite om konkrete investeringsmetoder, men heller fokuserer på de store linjene/livsfilosofien som forfatteren mener man bør ha.

En annen ting som jeg mener drar boka litt ned, er at den også er skrevet med en viss arroganse og et preg av ovenfra-og-ned-holdning. Historien nevner gang på gang at den rike faren, til tross for ikke å være utdannet, befalte folk med høy utdanning om å gjøre ditt og datt. Ifølge forfatteren krympet de seg for hvert ord han sa. I tillegg beskriver forfatteren hvordan hans rike far lot folk vente på venterommet på kontoret hans, bare for å vise hvor stor makt han hadde som rik. Når forfatteren kunne si noe den rike faren var uenig i, fortalte han at forfatteren kunne “høres ut som en av hans ansatte”. I et norsk jantelov-perspektiv kan det bli litt for mye av det gode, men samtidig forstår man at forfatteren ønsker å få frem et poeng ved å endre tankesettet til leseren.

I tillegg er det en svakhet at boka overdriver. Forfatteren peker på at de rike sitter på kunnskap som de fleste ikke vet noe om. Han roser aksjeselskapsformen opp i skyene, og betegner den nesten som en unikum som gjør at man kan sluse privatutgifter gjennom aksjeselskapet for å komme unna å betale for mye skatt. Selv om dette til en viss grad stemmer, får jeg som jurist en bismak i munnen idet det nesten virker som om forfatteren legger opp til spekulativ fradragsføring av utgifter i selskapet som enhver skatteetat ville reagert på. Kiyosaki skriver nærmest rett ut at han fradragsfører luksusbiler, treningsmedlemskap og restaurantmåltider som er av privat karakter. I mitt øre høres dette ut som skattesvindel som kun vil skape problemer.

I tillegg er jeg mildt sagt svært skeptisk til at alt som beskrives i boka, faktisk har funnet sted. Forfatteren skriver om et tilfelle hvor han kjøpte et hus på tvangssalg til 140 000 kroner, som han finansierte ved å betale et depositum på ti prosent som han lånte av en kamerat. Umiddelbart snudde han seg rundt og averterte huset på det åpne markedet og fikk 425 000 for huset. Ifølge han selv har han da tjent 285 000 kroner, og han hevder at dette tok han fem timer. Jeg tviler ikke på at det er mulig å skvise marginer ut av hus på tvangssalg, men tror ikke på at prosessen var så kort og at det var så enkelt som det beskrives i boka.

Imidlertid må man forstå at det klare formålet med denne boka er å motivere. Og det gjorde den for mitt vedkommende. Boka er skrevet for folk flest, og åpner øynene dine for investeringsmuligheter. Jeg vil spesielt anbefale boka til de som er i startgropa når det gjelder finans. Det var denne boka som skapte min interesse for økonomi og investeringer, og jeg ville trolig aldri startet denne bloggen uten å ha lest boka. Den er på 224 sider og er ganske lettlest- jeg leste den på en uke uten å legge ned spesielt mye innsats.

Jeg gir denne boka 7/10.

Boka kan f.eks. kjøpes på Amazon hvis du vil lese den på engelsk – i skrivende stund til kun 5,99 dollar. Ønsker du å handle fra en norsk nettbutikk, har CDON boka.

Linkene ovenfor er sponsede linker. Dette innebærer at jeg får en provisjon dersom du klikker på de og velger å bestille boka. Dette innebærer ingen ekstra kostnad for deg. Se gjerne min policy vedrørende sponset innhold.

Oppsummering av 2015

Ifølge regnskapet har nettoformuen økt med kr 540 000,- i 2016. Mesteparten av dette er “papirpenger” i den forstand at ca. 70 000,- er penger jeg har spart opp, og resten er avkastning som følge av at jeg solgte halve leiligheten til samboeren min.  Jeg er naturligvis fornøyd med en slik formuesøkning, men ser at sparingen kunne vært høyere. Dessverre spiser pendlerutgiftene våre opp en stor del av inntekten. På sikt vil dette bedre seg, når vi eventuelt finner oss jobber som er nærmere Oslo. Jeg har tatt et bevisst valg når det gjelder jobben min, og jeg trives også veldig godt der. Enn så lenge er dette en kostnad vi bare må ta.

Kortsiktige mål
Når det gjelder målsetninger, har jeg ikke vært så flink til å følge opp målene mine i en travel hverdag. I oktober satte jeg meg kortsiktige mål om at jeg skulle spare 25 000,- til BSU-konto neste år. Det målet har jeg nådd, slik at disse pengene nå ble overført til BSU første virkedag over i det nye året. Jeg får dermed utnyttet renten fullt ut. Jeg har også 25 000,- ekstra i cash til året etter, dette vil fungere som en nødkonto.

Når det gjelder å spare fast 2500,- kroner i fond hver måned, har jeg ikke vært like konsekvent, men jeg har overført en del overskuddsmidler dit. Jeg vil fortsette å spare i fond, med i hvert fall minst 1000 kroner i måneden.  Når det gjelder mitt sosiale mål om å være mer konfronterende, går det stadig fremover. Men her har jeg en lang vei igjen, som jeg skal ta fatt på i 2016.

Langsiktige mål
I september bestemte jeg meg for at jeg skulle forsøke å få til en lønnsøkning på jobben, på sikt. Selv om det ikke er snakk om all verden, er det viktig for meg å få det lille som er mulig i en statlig jobb. Målet var å jobbe godt mot en 2.3.4-forhandling. Dette har jeg også gjort, og jeg har fått mer ansvar. Jeg tror derfor jeg kan ligge godt an når jeg om ikke lenge skal be om lønnsøkningen.

Jeg bestemte meg også for å legge inn en innsats vedrørende styrearbeidet i borettslaget hvor jeg er styreleder. Dette arbeidet går nå på skinner, og målet nås derfor i mai når vi skal holde generalforsamling. Jeg satte som gulrot at jeg skulle bruke en viss andel av lønnen jeg får fra styrejobben, på noe jeg har lyst på. Jeg har ennå ikke bestemt meg, men det er deilig å ha muligheten.

Jeg satte også mål om at jeg og samboeren min skal investere i en utleiebolig. Vi har snakket med banken, som vil kunne gi oss lån. Problemet er imidlertid at samboeren min er avhengig av å få seg en fast stilling før banken vil gå med på å gi oss lånet. Vi må derfor vente litt med å investere. Dette er ikke noe jeg tar tungt, fordi det uansett er ønskelig å se an markedet litt i forhold til at oljeboomen kan påvirke boligmarkedet på sikt. Målet forblir derfor langsiktig.

Det siste målet mitt var å gå ned 12 kilo i vekt. Her har jeg syndet kraftig og ikke gjort en dritt. Dette må jeg ta tak i og det blir mitt klare nyttårsforsett i 2016. Målene og delmålene står derfor som de er. Jeg har fått kollegene mine på kontoret til å melde oss på stafett som går av stabelen i mai, så jeg legger opp treningen og slankingen etter dette.

Bloggen
Jeg har ikke fått tid til å skrive så mange innlegg som jeg har ønsket. Dette skyldes at nettsiden hovedsakelig er et hobbyprosjekt og at jeg må prioritere blant annet lønnet arbeid, samliv samt styrearbeid. Allikevel har jeg klart å skvise ut et innlegg nå og da. Blant annet har jeg skrevet om hvorfor du må kunne grunnleggende skatterett. I tillegg har jeg skrevet om det jeg liker å kalle den store matvaresvindelen, et innlegg som viser hvor mye man faktisk kan spare på bevisst matvarehandling. I tillegg har jeg foreslått fem grep du kan ta for å øke inntekten allerede i dag.

Hvis du kjører mye bil som jeg gjør, er det også nødvendig å vite hvordan du kan spare på drivstoffet. Dessverre ble den viktigste sparemuligheten fjernet fra 2016. Det er også viktig å kutte andre kostnader, som f.eks. barberingskostnadene. Jeg har også vært flinkt til å oppdatere min personlige økonomi.

Fremover
Foruten de målene jeg har satt opp og fremdeles vil fortsette å ha, skal jeg være flink til å oppdatere dere leserne på hvordan det går. Jeg kommer også til å skrive et innlegg nå og da, når jeg har tid. Jeg setter kjempestor pris på alle kommentarer og mailer jeg får. Kom gjerne med tips og ønsker!

– King Cash

 

Nettoformue for desember

Tallene for desember er inne. Min nettoformue per 23.12 er som følger:
Nettoformue desember
Formuen har økt med i overkant av 20 000,– på en måned. Som jeg skrev sist måned justerte jeg ned skatteprosenten min i desember. Av gammel vane har jeg skattet for mye gjennom hele året. Opprinnelig var dette en form for tvungen sparing, siden jeg som student ønsket å spare opp til sommerferiene. Nå er det imidlertid bedre å beholde likviditeten selv og investere midlene. Det er jo ikke noe poeng å la staten sitte på pengene til elendig rente.

I løpet av året har nettoformuen min økt med kr 538 129,–. Den største delen av formuesøkningen skyldes at samboeren kjøpte 1/2-delen av boligen min i oktober. Hun fikk den til langt under markedspris, men slik boligprisene har økt det siste året var det en god deal for oss begge. Dersom dette salget ikke hadde blitt gjennomført ville nok nettoformuen ligget på rundt 100 000,–, dvs. en økning på skarve 50 000,– på et år. Men det blir litt spekulativt. Uansett øker formuen for sakte.

I desember var fordelingsnøkkelen slik:Oppsummering desember 2Tallene er noe fiktivt lave, siden de tar utgangspunkt i en lønnsutbetaling nærmest uten skattebelastning. Forbruket har vært høyt i desember på grunn av juletur til utlandet. Jeg har dog fått satt av mye penger til sparing, kr 17 500,– er overført til sparekonto.

Jeg satser på å skrive en årsoppdatering innen 2016 begynner!

–  King Cash

 

Uno X fjerner bonuskortet

Jeg har tidligere skrevet om hvordan du kan oppnå store rabatter når du fyller drivstoff. Ved å kombinere cashback-kort med bonuskort fra Uno X har jeg selv spart store beløp.
Dessverre fikk jeg mailen ovenfor nå akkurat. Der fremgår det at Uno X skal fjerne sin bonusordning fra og med 2016. Det er synd, for Uno X var nok uten tvil den bensinstasjonen som med min metode ga billigst diesel og bensin.

– King Cash

Nettoformue for november

Jeg har satt opp nettoformue for november. Tallene er som følger:

nettoformue november
Formuen øker stødig, i samme tempo som den pleier. Som man ser har jeg spart opp 25 000,– på sparekontoen, som skal i BSU-konto rett over nyttår. Dette var et at mine kortsiktige mål. Beløpet vil da forrente seg der, men samtidig fungere som en buffer i tilfelle jeg trenger penger til noe uforutsett.

Aksjemarkedet har tatt seg opp litt, ogjeg vil fortsette å putte penger i fond. Gjennomsnittlig avkastning på portefølgen er nå 3,8 prosent, hvilket ikke er veldig bra, men jeg kjøpte meg jo også inn i en turbulent periode slik at de forskjellige fondene har forskjellig avkastning. Min portefølge på Shareville finner du her.

Fordelingen av inntekt for november ser slik ut, jf. fordelingsnøkkelen:

Sparerate for novemberDessverre er tallene elendige for november. Det skyldes at vi hadde en uforutsett bilreparasjon. Som jeg har skrevet om tidligere, er bil et tapsprosjekt uten like. Allikevel har vi gjort mye for å redusere bilkostnadene. Blant annet har vi kjøpt en billig dieselbil som går som en “klokke”. Tilfeldige reparasjoner som denne er en del av hverdagen uansett hva slags bil man har.

I tillegg er forbruksraten skyhøy – i oktober var den 20 %. Dette skyldes ene og alene at jeg kostnadsfører alle julegavene i november.

Det irriterer meg at formuen ikke vokser raskere. Jeg kommer til å få avkastning av styrejobben min i mai, så da kommer jeg til å se et hopp. I tillegg har jeg skattet alt for mye i år, og justert skatteprosenten min til 5 % (minimum) i desember. Jeg kommer til å få en stor lønning, som vil gå til investering.

– King Cash

 

Lønnsforhandling i staten

Hvis du jobber i staten, har du ofte ikke så mye spillerom når det gjelder lønn. Medarbeiderne lønnes normalt etter faste satser og lønnstrinn, og det kan føles tungvint å klatre på disse trinnene. Derfor er det viktig at du kjenner til de få mulighetene du faktisk har til å påvirke din egen lønn. Jeg vil i dette innlegget gå igjennom de mest aktuelle mulighetene du har etter regelverket for å få til en lønnsøkning.

Det er viktig å tenke på at man har få muligheter til å påvirke lønnen sin i en statlig stilling, og ofte er det slik at mulighetene kommer til faste tidspunkter kronologisk. Det er derfor utrolig viktig å være klar over disse “innslagspunktene” så du ikke går glipp av en lønnsøkningsmulighet. Noen av punktene nedenfor gjelder naturligvis også deg som er ansatt i det private, men der har arbeidsgiver som regel mer spillerom.

Lønn ved ansettelse
Når man søker på en statlig stilling, vil det normalt stå hvilket lønnstrinn som følger stillingen. Ofte vil det også stå at man blir lønnet mellom visse lønnstrinn. Uansett hva som står i annonsen, er det viktig ikke å selge seg selv for billig. Man diskuterer gjerne lønnen helt til sist i intervjuprosessen. Selv ble jeg som nyutdannet jurist tilbudt jobb i staten, i et spesifikt lønnstrinn. Jeg bestemte meg for å “prøve meg” på å dytte lønnen opp et par hakk, selv om jeg som nyutdannet må innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten. Men det fungerte. Jeg ga sjefen inntrykk av at jeg forlangte fem lønnstrinn mer enn det tilbudte, og hun gav meg to. Nesten uten noe arbeid.

2.3.8-forhandling
Dersom arbeidsplassen din er tilknyttet Hovedtariffavtalen (så godt som alle statlige stillinger er det) så kan du anmode arbeidsgiver om å få en 2.3.8-vurdering innen et år etter du ble ansatt. Tallangivelsen viser til avtalens punkt 2.3.8, som lyder:

Arbeidsgiver kan inntil 12 måneder etter tilsetting i virksomheten, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer “

Typisk er dette et alternativ der arbeidsgiver har lønnet deg for lavt (noe man som regel gjør med en fersk ansatt), og vil ha muligheten til å justere deg opp. Dersom man har noen resultater å vise til, er dette ofte noe man bør anmode arbeidsgiver om. Det skader uansett ikke å prøve. Selv ble jeg satt opp to lønnstrinn etter å ha anmodet min arbeidsgiver om lønnsøkning etter 2.3.8.

Fornyelse av arbeidsavtalen
Veldig mange nyansatte blir ansatt på engasjement, eller midlertidig ansettelse. Dette innebærer at kontrakten fornyes en gang i halvåret eller en gang i året. Det er viktig å huske på at man på disse tidspunktene har en mulighet til å ta opp lønn, siden hver kontrakt juridisk sett er å regne som en ny ansettelse. Arbeidsgiver står fritt til å heve lønnen din hvis du har gode argumenter.

Årlige 2.3.3-forhandlinger
Disse forhandlingene er årlige, under forutsetning av at det faktisk er satt av midler fra sentralt hold, til fordeling på din arbeidsplass. Dette er årlige lønnsjusteringer hvor man må kreve en økning i forkant, ved å sende inn et skjema. Dette kan du få ved henvendelse til leder eller til fagorganisasjon du er medlem i. Fagforbundet ditt kan også fremme krav på vegne av deg, noe de normalt gjør – men du kan også fremme krav selv. Hvorvidt man blir satt opp i lønn, avhenger av om arbeidsgiver finner kravet begrunnet, samt hvor stort spillerom de har med tanke på avsatte midler.

2.3.4-forhandlinger
Dette er forhandlinger som må fremmes av den enkelte arbeidstaker, på såkalt “særlig grunnlag” etter Hovedtariffavtalens punkt 2.3.4. Noen nøkkelpunkter her er som følger:

  • At det kan være mangel på kvalifisert arbeidskraft. Der jeg jobber er det mangel på jurister, hvilket gir grunnlag for at min lønn enklere kan heves etter 2.3.4 enn for mange av de andre ansatte. Dette synliggjøres ofte ved at man har fått et jobbtilbud.
  • At man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats utenfor arbeidsområdet sitt.
  • At man har fått endrede arbeidsoppgaver eller vesentlig mer ansvar.

Her er det som sagt den enkelte som må fremme kravet, men det lønner seg ofte å ta en samtale med arbeidsgiver i forkant før man sender inn kravskjema. Det er normalt din nærmeste leder som skal argumentere på vegne av deg.

Oppsummering
Punktene jeg har lagt til ovenfor gjelder de viktigste mulighetene man har til å få lønnsøkning i staten. Det finnes noen ekstra muligheter, men de har jeg utelatt da de gjerne knytter seg til spesielle omstendigheter som omorganiseringer, seniorpolitikk m.m.

Når man jobber i staten er det uansett viktig at man har kontroll på disse mulighetene, fordi det ikke er så mange av dem. Man bør derfor heller være litt frempå og prøve, ennå la være. Det verste som skjer er at lønnen ikke blir hevet.

Hovedtariffavtalen som gjelder ut april 2016 finner du her.

Har du opplevd å få til en lønnsøkning? Legg igjen kommentar nedenfor.

– King Cash