Kortsiktige mål for 2017

I starten av januar skrev jeg om mine langsiktige mål for 2017. Nå har jeg fastsatt de kortsiktige også.  Kortsiktige mål per februar 2017 er som følger:

Mål nr. 1: Skrive innlegg som fokuserer på inntekt, i stedet for sparing.
Når man driver en økonomiblogg, er det veldig enkelt å havne i den fella at man kun skriver om hvordan man kan spare seg til blods. Dette skyldes vel kanskje at det er mange som sløser med penger, og at man alltids kan effektivisere hverdagsinnkjøp mv. Jeg har selv skrevet innlegg om blant annet hvordan man kan spare penger på bilreparasjoner og matvarer.

Det veldig få skriver om, er hvordan man faktisk kan generere inntekt. Dette er vanskeligere, fordi de fleste får inntekt gjennom en fulltidsjobb. Dersom du har planer om å bli økonomisk uavhengig kan det lønne seg å ha en sideinntekt. I tillegg bør man bevisst søke å øke inntekten fra sin fulltidsjobb.

Jeg kommer derfor i 2017 til å fokusere på hvordan man kan øke inntekt, fremfor å spare på kostnader. Jeg har forresten skrevet et innlegg om dette allerede. Jeg samarbeider også med en dyktig person om et spennende tema som jeg skal skrive om snarlig. Stay tuned!

Mål nr. 2: Fortsette å ikke være unnvikende.
Jeg har alltid hatt mål om å utvikle min sosiale personlighet. Første gang jeg satte opp mål i november 2014 var et av målene at jeg skulle utfordre meg selv ved å stille “dumme spørsmål” på jobb, fremfor å anta at spørsmålene i seg selv var dumme. Videre satte jeg som mål i oktober 2015 at jeg skulle ta konfrontasjoner med mennesker face to face samt ta mer plass sosialt.

Jeg har kommet langt siden den gang, men er ikke helt i mål. Jeg kan fremdeles sky unna enkelte vanskelige situasjoner. Nå er det på tide å ta steget fullt ut og virkelig stå for den jeg er. Jeg gleder meg!

Mål nr. 3: Pusse opp leiligheten.
Jeg kjøpte leilighet i 2011. Den var ikke nyoppusset da jeg kjøpte den, men hadde en helt grei standard. Det har den også nå, men det er på tide å gjøre noen grep. Dette vil bedre levestandarden for oss de neste årene, men det viktigste er også at verdien ved et eventuelt salg vil øke. Vi vet at vi ikke kommer til å bo her for alltid, spesielt når et av mine langsiktige mål er å finne ut hvor vi vil bo neste gang.

Da er endelig alle målene for året satt. Så langt har det vært veldig bra. Jeg setter pris på alle hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger fra dere lesere. Ta gjerne kontakt hvis dere har noen ønsker eller innspill!

– King Cash

Porteføljeoppdatering per januar 2017

Nå har jeg lastet opp i nye aksjer. Jeg har satt meg som mål å spare 5250 kroner i måneden i aksjer hver måned i 2017, for å nå 100 000 i innskutte midler i porteføljen. Jeg har derfor satt inn 5250 kroner hos Nordnet til aksjekjøp. I tillegg har jeg overført noe i overkant av 15 000 kroner fra sparekontoen til Nordnet-kontoen. Dette innebærer en ren aktivaallokering, da jeg ikke har behov for å ha så altfor mye cash tilgjengelig.

Jeg har nå gjort unna aksjeinnkjøpene for rett i overkant av 20 000 kroner totalt. Som du kanskje husker bruker jeg et regneark for å regne ut hvor jeg skal plassere de ferske midlene. Det fungerer ganske bra. Utfordringen er at jeg også kjøper amerikanske ETF-er som ikke lar meg bestemme beløpet helt eksakt – man må kjøpe for eksempel en eller to fondsandeler.

Sånn ser regnearket ut i januar:

Som du ser er de rødlige boksene avvik, dvs. der det må rebalanseres. Jeg rebalanserer etter “value averaging” metoden, som innebærer å putte penger inn i aksjene som har falt i verdi. Tanken er at disse vil stige på sikt, men er på “billigsalg”.  Øvrige friske midler fordeles jevnt, som man ser helt til høyre.

Jeg fikk et tips fra en bruker på Shareville om et nytt fond som er identisk med DNB indeks Global-fondet mitt. Dette heter KLP AksjeGlobal Indeks V og investerer i samme sektorer som DNB-fondet. Det har dog litt billigere forvaltningskostnader. Jeg har derfor gjort en splitt mellom disse to fondene slik at jeg investerer 12,5 prosent av totalt investerte midlert i hvert fond.

Per dags dato har jeg 75 747 kroner i fond. Jeg har investert 5250 kroner i fond i år og har således startet å arbeide mot målet mitt i 2017.

– King Cash

Langsiktige mål per januar 2017

Jeg er en stor tilhenger av å ha konkrete mål i livet. Ikke bare bidrar det til å gi livet mening, men det er også motiverende i seg selv å ha noe å jobbe mot. Men jeg må innrømme at jeg har sovet litt i timen i det siste. Jeg satte meg noen mål tidligere, men har ikke fulgt de opp i det hele tatt. De har bare blitt liggende arkivert under mine private mål på nettsiden.

Siden vi nå er inne i det nye året, er det på tide å lage noen nye mål. Denne gangen skal jeg lage en plakat som jeg kan henge opp, f.eks. på kjøleskapet. Det er viktig å minne seg selv på det målene man har satt, ellers glemmer man de bare helt bort. Jeg har tidligere strukturert målene mine slik at jeg har satt meg tre kortsiktige mål, og tre langsiktige mål. Jeg synes dette er et greit utgangspunkt og vil fortsette med det. Selv om jeg ikke nødvendigvis setter meg tre av hver type mål, er det greit å ha en mal.

Oppsummering av langstiktige mål
Jeg blir litt flau over å tenke på at sist gang jeg satte langsiktige mål, var i september 2015. Det er 15 måneder siden. De langsiktige målene mine var da som følger:

Mål nr. 1: Øke inntekt
Delmål: jobbe godt mot en 2.3.4-forhandling
Delmål: jobbe godt med styrearbeidet

Målet mitt da, var altså å øke inntekten. Siden den gang har inntekten økt ganske greit. Jeg skal begynne i ny jobb i mars, og vil da gå betydelig opp i lønn samtidig som jeg har muligheten til å øke lønnen min ved å jobbe overtid og generelt sett gjøre det bra. Da jeg fortalte min nåværende arbeidsgiver at jeg skulle bytte jobb, satte de meg opp vesentlig i lønn mot at jeg ble i tre måneder til. Da fikk jeg mulighet til å gjøre ferdig mye annet, samtidig som jeg får en myk overgang til et litt tøffere arbeidsmiljø på nyåret. Jeg har i tillegg sittet i halvannen styreperiode, og fikk sist sommer en god slump med penger for jobben som styreleder. I tillegg får jeg det samme om et halvt år. Jeg har god kontroll på styrearbeidet. En kan derfor med trygghet si at begge de langsiktige målene ovenfor er nådd. Jeg klapper meg selv på skulderen for det!


Mål nr. 2: Investere i sekundærbolig
Delmål: Kartlegge gunstig kjøpsområde
Delmål: Spare opp nok egenkapital og få lånetilsagn fra banken

Mål nummer to var å kjøpe sekundærbolig. I hele 2016 har vi jobbet godt med dette målet. Vi bor i Oslo, og her er det helt ville tilstander om dagen hva gjelder bruktbolig. Vi landet derfor på et nybygg rett utenfor byen. Det skal ikke stå ferdig før i 2019, men posisjonen er låst med tanke på at vi har en kontrakt på en ny leilighet. Vi har i tillegg kun betalt et depositum på leiligheten, og betaler ikke mer enn ti prosent før vi skal overta i 2019. Hvis vi får en prisstigning på kontrakten, vil dette sannsynligvis være en god investering. Jeg er derfor SVÆRT fornøyd med at vi nådde dette målet i 2016!

Mål nr. 3: Gå ned 12 kilo
– Delmål: gå ned 4 kilo
– Delmål: gå ned 4 kilo
– Delmål: gå ned 4 kilo

Det siste målet har ikke gått så bra. Jeg står fremdeles bom stille på stedet hvil. Samboeren min har imidlertid vært svært flink til å gå ned i vekt. Hun har spist sunt, trent masse og vært utrolig flink. Jeg har imidlertid spist usunt, og ikke trent mer enn de to timene jeg har «gratis» i uken gjennom trening i arbeidstiden. Jeg kan derfor ikke klappe meg fornøyd på skulderen med dette målet. Jeg tror dette er et vanskelig mål for meg, som krever litt «hardere lut» for å få det til.

Nye mål for 2017
Siden sistnevnte mål ikke «gikk helt i mål», kan jeg ikke gi meg så lett. Jeg må derfor videreføre målet om å gå ned i vekt, eller dvs. egentlig å gå ned i fettprosent. Jeg må imidlertid investere litt mer i dette målet for å få det til, tror jeg. Trening har aldri vært forbundet med noe jeg liker, og det krever litt bedre planlegging. Jeg er målrettet hvis jeg vil, men jeg har en tendens til å følge det samme programmet lenge uten å variere. Da får ikke kroppen så mange utfordringer.

Mål nr. 1: Gå ned 12 kilo
– Delmål: gå ned 4 kilo
– Delmål: gå ned 4 kilo
– Delmål: gå ned 4 kiloFor å nå dette målet, må jeg først og fremst melde meg inn på et helsestudio. Jeg har bestemt meg for å delta på treningstimer fordi vektløfting i seg selv kan være ganske kjedelig og ensomt. Jeg skal også betale for en personlig trener, mest sannsynlig 1-4 ganger i måneden, for å holde meg selv ansvarlig og måle progresjonen. Jeg skal i tillegg ha som verktøy å variere treningen slik at jeg ikke blir lei. Personlig trener kommer nok til å koste, men det er en investering for fremtiden med tanke på helse og velvære. Når det gjelder målet nedenfor, kan fett ofte erstattes med muskler. Hvis jeg får 12 kilo muskler i stedet for fett, vil jeg si at målet er nådd.

Mål nr. 2: Oppnå 100 000 i innskutte midler i aksjeporteføljen
– Delmål: spare 5250 i måneden

Ved årsslutt hadde jeg 37 000 kroner i aksjeporteføljen i innskutte midler. Det er på tide å laste opp litt mer i aksjer. Jeg har spart litt nå og da, men ikke målrettet. Jeg skal derfor sette av 5250 kroner i måneden for å nå målet. Dersom jeg overfører penger fra sparekontoen, dsv. endrer aktivaallokeringen, teller ikke dette. Jeg skal være flink til å spare av inntekten min, ikke av midler jeg har fra før.
Mål nr. 3: Ny bolig.
– Delmål: kartlegge muligheter mtp. finansiering
– Delmål: kartlegge gunstige områder
– Delmål: kjøpe ny bolig!

Jeg og samboeren har snakket om å oppgradere boligen en stund. Det er ganske tøft boligmarked om dagen, så boliger i Oslo er dyre. Det er derfor noe usikkert hva vi kan oppnå, og må derfor vurdere å flytte litt på oss for ikke å bli hudflettet med tanke på pris. Å kjøpe en ny bolig vil være en investering for fremtiden, med tanke på at vi kommer til å stifte familie etter hvert. Planen er å kjøpe eksempelvis et rekkehus som vi kan bo i lenge. Det første vi bør gjøre med tanke på dette er å høre med banken hvilke muligheter vi har. Vi kjøpte jo akkurat en sekundærbolig, så det er ikke sikkert vi kan få lån med det første. Samtidig har vi urørte BSU-konti og god samlet inntekt. Så det bør være muligheter i et langsiktig perspektiv. Dersom vi får nei fra banken, må vi i hvert fall få vite hva vi må gjøre for å komme i en bedre posisjon. Jeg går også og pønsker på noen kortsiktige mål. De må jeg få publisert snart. Året er jo i gang!

– King Cash

Oppsummering av 2016

Nå er det juletider, og på tide å oppsummere året som har gått. Jeg starter med en oppdatering av nettoformuen, som sist ble publisert i august. Tallene for desember er som følger:

King Cash sin nettoformue for desember 2016

Overraskende nok har nettoformuen blitt redusert. I hvert fall på papiret. Dette skyldes flere ting.

For det første har jeg hatt store utgifter i det siste. Jeg har blant annet måtte trekke en visdomstann, bytte registerreim på bilen, samt kjøpe vintersko. I tillegg har store deler av inntekten i november gått med til julegaver. I desember var jeg i Asia. Hovedsakelig var formålet med turen å få sydd arbeidsklær, men det ble en kombinert ferie med et praktisk formål. Jeg skal bytte jobb litt utpå nyåret, og trengte derfor noen nye dresser til å bruke på kontoret.

Følgende tabell viser fordelingen ut ifra fordelingsnøkkelen jeg satte opp tidligere(den er siden blitt oppdatert og modifisert):

Tabell som viser forbruket mitt vs. idealforbruket i 2016
Tabellen er avslørende fordi forbruket er høyt. Ingen overraskelse der, gitt. I tillegg er sparingen lav. Grunnen til at låneraten (nedbetaling av lån) er lavere skyldes at vi refinansierte begge lån i forbindelse med kjøp av sekundærboligen. Da hopper vi over en innbetaling i oktober.

Øvrige poster i tabellen
I tillegg vil den observante leseren se at det har oppstått en ny gjeldspost i tabellen over. Dette skyldes et depositum vi har betalt i forbindelse med at vi har kjøpt en sekundærbolig. I teorien har vi en kontrakt med en boligverdi på 2 350 000 som jeg sikkert kunne ført opp halvparten av, som formue. Det er imidlertid vanskelig å kalkulere verdien av noe som kun eksisterer på papiret, og jeg har derfor valgt å kun sette inn gjelden inntil videre.

Det samme gjelder primærboligen. Jeg har ført opp halvparten av verdien i tabellen, basert på at boligen er verdt 2 700 000. I realiteten er den nok verdt langt mer, slik at jeg på papiret er millionær. I praksis har det imidlertid ikke så mye å si, da dette er låst kapital som sannsynligvis vil forbli låst langt inn i fremtiden, også i nye boliger.

Til tross for verdireduksjonen har jeg flyttet litt penger inn i fond. Jeg har planer om å øke fondsandelene i romjulen i tillegg. Per dags dato har jeg 140 000 på sparekonto, hvor 25 000 er øremerket neste års BSU-sparing. Jeg tenker at jeg ikke har behov for å ha 115 000 på sparekonto og at jeg kanskje derfor bør kjøpe noen fondsandeler i stedet. Vi får se.

Jeg sjekket nettbanken på vårt Santander Visa-kort, som vi bruker til å spare drivstoffutgifter med. Kortet viser at vi har fått en total cashback på hele 1101 kroner i 2016! Det er sjelden at jeg anbefaler kredittkort, men her blir virkelig små bekker til en stor innsjø. Dette er kostnader som vi uansett har måttet betale, og da skader det ikke å få en rabatt.

Aksjesparing i 2016
Jeg har i 2016 jobbet litt med å sette sammen en diversifisert aksjeportefølje. Som innlegget jeg har linket til viser, har jeg satt opp en fast vekting av aksjene. Dette har vært viktig for å få en struktur på sparingen, og sørge for at jeg er eksponert mot flere markeder for å begrense eventuelle tap. Mange vil kanskje mene at jeg er overeksponert mot det norske markedet, med hele 25 %:

Totalt norske indeksfond 25 %
Totalt globale fond 40 %
Totalt amerikanske fond 25 %
Totalt Nord-Amerika, Europa, Asia 5 %
Totalt nordiske markeder 5 %

Det kan hende at dette stemmer. Bakgrunnen for det er vel at det gir meg motivasjon til å følge litt ekstra med på den norske økonomien. Jeg vil vurdere å redusere vektingen i norske markeder etter hvert.

Nettoformuen min i desember 2015 viser at jeg hadde 22 558 kroner i fond for et år siden. Nå har jeg 40 966. Fondsporteføljen er dermed nesten doblet i verdi. På en måte er dette noe jeg bør være fornøyd med. På en annen måte synes jeg ting går sakte. Jeg er vel en litt utålmodig person av natur. Selv om jeg vet at formuen kommer til å vokse basert på de valgene jeg gjør nå, ønsker jeg raskere fremgang. Det gir desto større motivasjon til å fokusere sparingen i 2017.

Viktige innlegg i 2016
I 2016 har vi blant annet sett noen viktige endringer i skattelovgivningen. Som en garvet investor og kapitalist, må man kunne grunnleggende skatterett. I år har regjeringen satt opp gevinstbeskatningen ved salg av aksjer til en effektiv skattesats på 28,75 %, fordi grunnlaget for beskatning økes. Man har kunnet unngå denne problemstillingen ved å investere gjennom en såkalt fondskonto eller “unit link”-konto. Denne beskattes som kapitalinntekt, dvs. med 25 % ved realisasjon av aksjer i 2016 og 24 % i 2017.

Regjeringen har imidlertid sendt ut forslag om nye skatteregler for kapitalforsikringen på høring. Bakgrunnen for dette er at regjeringen har foreslått å innføre en ny form for aksjesparekonto for privatpersoner som i likhet med aksjesparekontoen lar deg utsette beskatningen frem til aksjene tas ut av kontoen. Du kan derfor snart fritt kjøpe og selge aksjer via aksjesparekontoen uten at det trigger beskatning, skal vi tro de nye reglene. Det gjenstår å se hva resultatet av disse forslagene blir, men det er unektelig spennende nyheter.

Nytt år og nye muligheter
Snart er vi inne i 2017. Da er det vel på tide å sette seg noen nye mål. Jeg ser at sist gang jeg satte et skriftlig langsiktig mål var i september 2015. Det begynner jo å bli en stund siden, og jeg har helt glemt at jeg satte meg de målene. Det er skammelig, så jeg må nesten sette meg ned og vurdere de på nytt i romjulen. Jeg lover å skrive et innlegg om dette! Det samme gjelder kortsiktige mål, som ble satt i oktober 2015.

Som jeg nevnte ovenfor, skal jeg begynne i ny jobb i 2017. Det blir spennende, og jeg spår at inntekten vil øke som følge av dette. Grunnlønnen er høyere, og det jobben er i et miljø hvor det normalt er mye arbeidspress. Dette vil føre til en del overtidsbetaling, hvis alt går etter planen. Det skal bli deilig at inntekten øker.

Ut over dette er det vel ikke så mye nytt. Det skal bli deilig å legge et arbeidsår bak seg og ta julefri før man tar fatt på et nytt år. Jeg ønsker med dette alle lesere en gledelig jul og et godt nytt år!

– King Cash

Finanssans.no – Sparekalkulator

I dag finnes det mange forskjellige verktøy og hjelpemidler på nett som gir deg muligheten til å få oversikt over din privatøkonomi. Finanssans.no har betalt meg for å skrive en ærlig omtale av deres nye sparekalkulator.

Kalkulator 1 – Sparepenger over tid
Finanssans har tre forskjellige sparekalkulatorer som (1) viser hvor mye sparepengene dine vokser over en gitt periode, (2) hvor mye og (3) hvor lenge du må spare for å kunne nå et bestemt mål. Kalkulatoren dekker dermed de mest grunnleggende aspektene ved sparing, nemlig tid, innsats og avkastning.

Den første kalkulatoren beregner hvor mye sparepengene dine vokser i løpet av en gitt periode. Uansett om du har et bestemt månedlig beløp du vil spare, eller du bare vil se utviklingen av et tilfeldig sparebeløp, kan denne kalkulatoren anvendes.

kalkulator-1-beskaaret
Den første kalkulatoren viser avkastning over tid på et gitt sparebeløp i en gitt periode.

Kalkulatoren lar deg legge inn et hvilket som helst fast beløp fra 1 krone til 30.000 kroner. Videre kan du selv velge hvor lang spareperiode du vil ha (opptil 40 år). Den tar også høyde for startbeløp og årlig effektiv rente.

Dersom du ikke har et spesielt mål du sparer til, men eksempelvis har mulighet til å spare 1.500 kroner i måneden, kan du se hvor mye du har spart i året, både med en graf, men også med en detaljert årlig spareplan. Hvis du i tillegg legger til hvor mange år du vil spare, la oss si 10, vil kalkulatoren vise sluttbeløpet ditt og et inflasjonsjustert beløp. Dette gjør sparingen enklere og du kan bruke kalkulatoren til å sette opp et konkret mål.

Den første kalkulatoren gir deg også en detaljert oversikt over sparingen, år for år.
Den første kalkulatoren gir deg også en detaljert oversikt over sparingen, år for år.

Denne kalkulatoren er svært grunnleggende, men også enkel å bruke, da du kun trenger å oppgi månedlig sparebeløp, eventuelt startbeløp og spareperiode.

Sparekalkulator 2 – Hvor mye?
Har du et bestemt mål du sparer til, kalkulator nummer to være nyttig for deg. Den viser deg hvor mye du må spare i måneden for å oppnå målet ditt.

Det laveste sparemålet er 50 000 kroner, og det høyeste er 5 000 000 kroner. Det korteste tidsintervallet du kan legge inn er ett år, og det lengste er 50 år. I likhet med den første, tar også denne kalkulatoren høyde for rente, og gir en detaljert årlig oversikt.

Den andre kalkulatoren lar deg sette opp et konkret sparemål.
Den andre kalkulatoren lar deg sette opp et konkret sparemål.

Det positive med denne kalkulatoren er at den viser deg det månedlige beløpet du må spare, i tillegg til den årlige utviklingen. Dersom du ønsker å spare 200.000 kroner til egenkapital på tre år, må du spare 5.161 kroner i måneden. Kalkulatoren viser også i dette tilfellet et inflasjonsjustert beløp på 5.558 kroner i måneden. Det inflasjonsjusterte beløpet er da det beløpet du faktisk må spare for å «hente inn» det faktum at penger taper seg i verdi over tid.

Side to av denne kalkulatoren setter opp en konkret spareplan for deg.
Side to av denne kalkulatoren setter opp en konkret spareplan for deg.

Å ta høyde for inflasjon er viktig når man har et bestemt sparemål, og dette er noe de færreste kanskje tenker på. Problemet med inflasjon er at det beløpet du har satt som mål, ikke er like mye verdt om x antall år. Derfor har kalkulatorene et inflasjonsjustert beløp som viser hva du må spare for å nå sparemålet i dagens verdi. Dette er et stort pluss med kalkulatoren.

Sparekalkulator 3 – Hvor lenge?
Sparekalkulator nummer tre viser deg hvor lenge du må spare for å nå et mål. Dersom du kan spare 1.500 kroner i måneden, kan du med denne kalkulatoren finne ut hvor lang tid det tar å spare 200.000 kroner. Du fyller inn sparemålet, den faste månedlige summen, og forventet årlig rente.

Med verdiene nevnt i eksempelet, får du beskjed om at det tar 8 år og 7 måneder å nå målet. Det inflasjonsjusterte resultatet er 10 år og 1 måned.

Også denne kalkulatoren viser graf og en detaljert årlig oversikt og er enkel å bruke.

Den tredje sparekalkulatoren viser deg hvor lenge du må spare for å nå målet ditt.
Den tredje sparekalkulatoren viser deg hvor lenge du må spare for å nå målet ditt.

Også den tredje kalkulatoren har en detaljert spareplan:

Også den tredje kalkulatoren viser den årlige utviklingen.
Også den tredje kalkulatoren viser den årlige utviklingen.

Oppsett og funksjon
Et viktig moment man burde være klar over før man investerer masse tid i disse kalkulatorene, er at man ikke kan eksportere verken grafene eller resultatene fra siden. Dersom du vil ha en konkret spareplan du eksempelvis kan henge opp, er du nødt til å lage et eget oppsett med resultatene(eventuelt printe ut direkte fra siden). Dersom man ikke gjør dette, kan man lett glemme hele spareplanen i det man har forlatt siden, noe som er upraktisk om du faktisk er ute etter et konkret oppsett du ønsker å følge.

I tillegg er det negativt at renten ikke kan justeres underveis. Dersom du sparer til egenkapital i en periode på to til tre år, kan rentene endres mange ganger i løpet av sparetiden.

Kalkulatorene er i utgangspunktet enkle å bruke, de har et ok oppsett som er tydelig og relativt brukervennlig. Som på mange andre kalkulatorer er det en slide-bar til de ulike verdiene som skal fylles inn. Disse kan oppleves som overflødige, da det er lettere å bare skrive inn verdiene nøyaktig i stedet for å skulle fikle med finjustering på slideren. Men det får oppsettet til å se proft ut.

At resultatet står i en egen boks uten samme design som resten av kalkulatoroppsettet, gir et dårlig helhetsinntrykk av kalkulatorene. Det virker rotete og uoversiktlig fordi boksen ikke henger sammen med utseendet på resten av kalkulatoren. Resultat oppleves derfor ikke som en naturlig del av kalkulatoren, noe som trekker ned.

Til tross for dette kan det likevel sies at dette er et greit hjelpemiddel dersom du ikke er ute etter en veldig nøye og detaljert spareplan. Den gir en god indikasjon på hvilke sparemål man kan sette seg, men den mangler noe dybde, som eksempelvis allerede nevnt justerbar rente. Jeg bruker selv regneark som lar meg justere underveis og som jeg eventuelt kan printe ut. Dog er det et stort pluss at kalkulatoren tar høyde for inflasjon, og forklarer at skatteforpliktelser ikke er innkalkulert.

Kalkulatoren kunne vært noe mer brukervennlig, men oppsettet ser likevel proft ut, og den er et godt verktøy for å gi deg en rask og enkel oversikt over din sparing.

– King Cash

Når fortiden innhenter deg

Et av programmene jeg liker å se på, er Luksusfellen på TV3.  Programmet er en kavalkade av dårlige valg, hvor programlederne hjelper deltakerne å rydde opp for folk som har rotet til økonomien.

En av de mest avskrekkende tingene man kan se i programmet, er hvor ille ting kan bli. Selv tenker jeg at jeg ikke kan bli rik fort nok. For andre er det stikk motsatt, sånn som for denne karen:

Vedkommende lider av spilleavhengighet, og har tatt opp lån på over tre millioner for å dekke inn all spillingen sin. Konsekvensen er at han ikke har mulighet til å sikre en fremtid for seg selv og familien. I klippet ovenfor har programlederen hjulpet deltakeren med å bli kvitt et dyrt billån, og samtidig fått en billig innbyttebil tilbake. Da deltakeren innser at han har fått et “skrap” av en bil, og fremdeles har igjen gjeld på bilen han har solgt, klikker det for han.

Familien var også nylig i VG og fortalte om hvor store problemer det økonomiske havariet har skapt både for samlivet og for hverdagen til familien. Artikkelen belyser hvor lett det er å få forbrukslån. Selv om slike låneopptak er enkle å få istand og dermed kan virke som små valg, er det forbausende hvor mye et lite valg kan påvirke deg i fremtiden. Du kan for eksempel ta opp et lån som går direkte til forbruk, og du innser først fem år senere hvor dumt det var fordi du da sitter i en hengemyr av gjeld.

Eksempelvis kan du, som karen ovenfor, lånefinansiere en bil uten helt å forstå hvor fort den taper seg i verdi og hva du faktisk har igjen i gjeld på bilen sett i forhold til hva bilen er verdt. Eller du kan kjøre rundt i et “gammelt skrot” uten billån.

På motsatt side kan du ta opp “god” gjeld og investere i f.eks. en utleiebolig som på sikt vil øke i verdi.  Et slikt valg er også relativt enkelt i den forstand at det ikke krever så mye arbeid, men på sikt gir det deg stor frihet og mange muligheter. Samtidig kan det å la være å kjøpe en kopp kaffe-latte på vei til jobb hver dag, gi deg hundretusener av kroner i fond om ti-tjue år. De små valgene du gjør, kan bli til en oase av rikdom eller en katastrofe.

Har du tatt dårlige økonomiske valg?

 

Rebalansering og investering i fondsporteføljen

Den trofaste leseren vet at jeg investerer i fond. Ved siste formuesoppdatering i august hadde jeg kr 33 259 i porteføljen. I dag har jeg 41 020 i porteføljen. Som følge av at vi hadde “overtidsmåned” på jobben i september, fikk jeg en stor lønning utbetalt nå i november. Jeg skal derfor sette av kr 11 625 til rebalansering og investering.

Dette gjør jeg ved at jeg har laget et Excel-ark som viser anskaffelsesverdien samt dagens markedsverdi. Videre har jeg plottet inn i skjemaet hvordan jeg ønsker at porteføljen skal vektes, og hvordan den faktisk er vektet med tanke på  hvorvidt det enkelte fond har steget eller tapt seg i verdi. Skjemaet ser sånn ut: Sparebeløpet på 11 625 har jeg lagt inn nederst til høyre. Den første fargerike skalaen viser hvordan porteføljen er vektet sett i forhold til ønsket vekting.  Man ser eksempelvis at det norske indeksfondet DnB Indeks er vektet med 17 % av total portefølje, mens ønsket vekting er 25 %. Dette innebærer at jeg må sette inn 3163 av det månedlige sparebeløpet for å utjevne denne differansen.  Tilsvarende ser man at er nødvendig med fondet Storebrand Global Verdi og KLP AksjeNorden Indeks.

Som man ser av tabellen helt nederst, har jeg 25 % av porteføljen i det norske markedet. Videre har jeg 40 % i globale fond, og 25 % i USA. Resten har jeg i et spesielt globalfond som dekker Nord-Amerika, Europa og Asia, samt i nordiske markeder. Noen vil hevde at det er for mye å ha 25 % i Norge, men jeg liker å følge med på den norske økonomien. Jeg kommer nok til å finjustere sammensetningen etter hvert og vekte fondene noe annerledes, men dette er slik porteføljen ser ut pr nå. Det viktigste er å ha en struktur.

Den våkne leseren vil se at jeg har en rebalanseringsstrategi som kalles for “value averaging”. Tanken er å investere i de fondene som har tapt seg i verdi, fordi det er mest sannsynlig at de vil stige igjen på sikt. På denne måten kjøper man det som er billig.  Rebalanseringen ovenfor kostet 4049 kroner. Resten av beløpet på 11 625 fordeler jeg jevnt på alle fondene.

Har du en spredd portefølje, og hva er din investeringsstrategi?

Med ønske om en god helg!

– King Cash

Høringsforslag om nye skatteregler for kapitalforsikring

Som forventet har regjeringen ved Finansdepartementet nå sendt ut forslag om nye skatteregler for såkalte kapitalforsikringskonti, også kalt Unit Link-produkter. Jeg har tidligere omtalt disse produktene her. Siden en kapitalforsikring har et svært lite forsikringselement og i realiteten benyttes for aksjeinvesteringer, er det ifølge departementet hensiktsmessig at slike konti  beskattes i likhet med aksjeinvesteringer.

Forslaget går visstnok ut på at produktene skal skattes tilnærmet likt som aksjeinvesteringer og alminnelige fond. Frem til nå har kapitalforsikring blitt skattet med en sats på 25 %, som vil reduseres til 24 % i 2017. Som jeg også har skrevet om i innlegget over, er effektiv skattesats for alminnelige aksjer oppjustert i 2016 og planlegges ytterligere oppjustert i årene som kommer.

En voksende investering

Det ovennevnte forslaget kommer samtidig med at regjeringen har planlagt å innføre en ny form for aksjesparekonto som lar deg selge og kjøpe aksjer som privatperson uten at salget av aksjene utløser gevinstbeskatning. Fordelen med kapitalforsikringen var at aksjene formelt sett ble eid av et aksjeselskap som tillot en tilsvarende ordning. Planen nå er altså at det samme skal gjelde privatpersoner.

Det er ennå mye som gjenstår av detaljer, men det går rykter om at eksisterende investeringer skal kunne konverteres til den nye kontoen. Jeg vil legge ut oppdateringer her så fort jeg får vite mer om dette.

Kilde: Høringsforslag om nye skatteregler for kapitalforsikring/fondskonto

Vi har kjøpt oss utleiebolig!

– Veldig uvanlig, sier megleren om hybelleiligheten på Lambertseter som gikk for 87.500 kroner per kvadratmeter.

Uvanlig? Ja, det kan man vel kanskje si. Men faktum er at boligmarkedet i Oslo er utrolig presset om dagen. Jeg og samboeren har lenge vært på utkikk etter en sekundærbolig som et investeringsobjekt. Vi var til og med og så på en leilighet på 17 kvadratmeter som gikk for 139 000 kroner per kvadratmeter. Da prisen allerede var på over 2 000 00 før budrunden hadde startet, skjønte vi at det ikke var noe poeng i å by i det hele tatt. Regnestykket går ikke opp med tanke på hva man kan leie ut en slik leilighet for. Leiligheten er da kunstig priset enten på grunn av at kjøper er desperat på å finne et sted å bo, det er “panikk” blant investorer om å finne et utleieobjekt før det er “for sent”, eller noe midt imellom.

Jeg og samboeren har derfor valgt å kjøpe en leilighet som ikke er bygget ennå, og som ligger litt utenfor byen. Leiligheten er 36,5 kvadratmeter og koster 2 350 000. Felleskostnadene er minimale, og dokumentavgiften er på under ti tusen kroner siden denne beregnes ut ifra tomteverdien og ikke ut ifra omsetningsverdien på boligen. Regnestykket er med andre ord bedre enn enhver Oslo-bolig, og mest sannsynlig vil det ikke oppstå noen “skjulte kostnader” i form av reparasjoner. Vi var eksempelvis nylig og så på en tilsvarende leilighet til noenlunde samme pris, men her var det et gammelt bad som så ut som om det snart måtte pusses opp. Da må man legge til minst 200 000 på kjøpesummen.

Fordelen med å kjøpe nytt er at boligen er priset ut ifra hva det koster å bygge den, samt et påslag. I hvert fall i de tilfellene hvor boligen selges med fastpris. Man slipper derfor å konkurrere med folk som kjøper bolig i panikk for ikke å komme inn i markedet. Det skal riktignok legges til at konkurransen i nyboligmarkedet er ganske presset den også. Men er man så heldig å få tilslaget på en bolig, slik som vi gjorde, så er prisen som regel satt.

En annen fordel er at dersom boligen stiger i verdi mens den bygges, har man kun investert 10 % av kjøpesummen selv om man får verdistigning på hele beløpet.

Det er ennå en stund til vi får boligen – den skal stå ferdig først i 2019. Det vil derfor ta en stund før vi ser noe til avkastningen på denne leiligheten. Men som med all investering, er også denne investeringen en tålmodighetsprøve.

Har du selv planer om å kjøpe sekundærbolig?

– King Cash

Kilde: Ettroms oppussingsobjekt med fellesdusj solgt for 2,1 millioner

Folkeopplysningen sjekker nivået i finansbransjen

NRK-programmet Folkeopplysningen har i det siste satt fokus på dagsaktuelle temaer og “vedtatte sannheter”. Ut denne gangen er finansbransjen og deres rådgivere. Her er beskrivelsen fra NRK sine nettsider:

Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen sjekker ut hvor flinke økonomiekspertene egentlig er. Programleder Andreas Wahl arrangerer børsduell mellom profesjonelle børsanalytikere og rosabloggere, han undersøker hva bankene egentlig mener med “langsiktig strategi”, og starter innsamlingsaksjon til Oljefondet. Sesong 3 (2:7)

Som du sikkert skjønner av beskrivelsen må ikke programmet tas 100 % seriøst, men det er allikevel noen interessante betraktninger som er verdt å få med seg – for eksempel at det ikke alltid lønner seg å investere i aktiv forvaltede aksjefond hvor høyt betalte rådgivere skal ha en årlig andel av den investerte kapitalen.

Jeg skal ikke spoile programmet for deg, men du kan set det her:
NRK TV – Se Økonomiekspertene