Alle innlegg av King Cash

Spar penger på å dele bil med andre

Det er mer enn bare prisen på bruken av bil som er dyrt for eierne. Avgifter, forsikringer, vedlikehold, og ikke minst verdifallet, utgjør store kostnader. Spar penger, og del utgiftene med andre i et bilkollektiv.

Bilkollektiv, bildeling og bilpool
Kjært barn har mange navn, men konseptet er det samme. Dette er ordninger som baserer seg på at et antall biler er tilgjengelig rundt i byen, slik at medlemmene kan dele på kostnadene, og bruken.

Som medlem kan du reservere og bruke bilene, enten på time- eller døgnbasis, eventuelt en hel helg. Du kan reservere bil på minuttet, eller eksempelvis tre måneder i forveien.Deling av bilKollektivene har gjerne flere type modeller, slik at man kan velge ut ifra bruk. Har du en familie på fem som skal på påskeferie på fjellet, kan det være greit med et større alternativ enn en person som skal på en kjapp handletur.

Det eneste negative er at man til en viss grad må planlegge bilbruken i forveien, spesielt dersom man trenger bil i ferier eller høytider. Men det gir deg uansett tid til å tenke på hvorvidt du skal unne deg den luksusen det er å bruke bil.

Til tross for dette, kan det være et godt alternativ til å eie en bil selv, enten du har sporadisk bruk for bil, eller som bil nummer to, da disse gjerne kjøres mindre og kortere enn hovedbilen.

Spar opp til 20 000 på å dele bil
Dersom du er blant de om lag 160 000 norske bileieren som kun kjører noen tusen kilometer i året, da lønner det seg å leie bil gjennom et kollektiv, og du kan spare tusenvis hvert år!

Ifølge Dine Penger (krever abonnement), lønner det seg å være medlem i et bilkollektiv dersom du kjører mindre enn 7.000 kilometer i året, og en gjennomsnittsbruker av bilkollektiv i Oslo, kjører rundt 2.000 kilometer i året.Bil tegning.Med utgangspunkt i en VW Golf som brukes til småturer på 15 kilometer, dagsturer på 50, og helgeturer på 600 kilometer i året, viser utregningene fra  , at medlemmer av bilkollektivet betaler ca. 17.000 kroner årlig, mens en bileier betaler 39.000 kroner. Da er det tatt hensyn til at bileier har rentekostnad  og verdifall, i tillegg til forsikring, årsavgifter og drivstoff.

Dette priseksempelet er basert på at bilen er finansiert med lån, så dersom du ikke har billån, vil fortjenesten bli litt dårligere enn resultatet av denne utregningen. Jeg anbefaler heller ikke å ta opp lån for å finansiere bil, selv om mange gjør dette. Selv kjører jeg en gammel Golf, pga. at vi dagpendler og dermed ikke kan bruke bilkollektiv.

Dersom du kun bruker bilen til helgeturene på 600 kilometer, skal du kjøre 16.000 kilometer før det blir lønnsomt å eie bilen selv.

Som medlem av et bilkollektiv, slipper du unna med å betale for medlemskap og bruk av bilen. Hvor mye man sparer er avhengig av biltype og bilbruk, men for mange i byene, er en brukt småbil et godt sammenligningsgrunnlag.

Ifølge Smarte Penger, ligger de årlige kostnadene på en tre år gammel småbil, til en verdi av 150.000 kroner, rundt 40-50.000 kroner. Da er alle kostandene beregnet som en treårs gjennomsnittskostnad.

Basert på disse forutsetningene, vil det koste 22.500 kroner per år i et kollektiv. Med andre ord er utgiftene 18.700 kroner mindre å leie enn å eie.

Eie eller leie?

Det er ingen fasit på hvor mye du vil spare. For det første varierer prisene fra kollektiv til kollektiv, og for det andre er det forskjellig bruk og sammenligningsgrunnlag fra situasjon til situasjon.Bilkostnader.Kostnadsstrukturene til bilkollektivene varierer også ut ifra bruken på bilen du leier. På hverdager betaler du gjerne timepris som kan avhenge av hvilken tid på dagen du bruker bilen, kombinert med kilometerpris.

I helgene betaler man gjerne en døgnpris, eller en helgeleiepris, i tillegg til kilometerpris. Denne reduseres vanligvis etter et visst antall kjørte kilometer.

Dersom du bruker el-bil, betales ikke kilometerpris, ettersom den ikke bruker drivstoff. Alle utgiftene blir dermed inkludert i timeprisen.

Det er også vanlig med gebyr ved bestilling av bil. I tillegg er det ulike former for medlemskap. Dette kan være alt fra at du ikke trenger å være medlem, til at man må gå inn med en andelskapital for å kunne benytte seg av tilbudet.

Det er dermed ikke gitt at det lønner seg for deg å gå over til bilkollektiv. Men en liten hjelp kan være  som gir deg en idé om hva du kan spare, eventuelt tape på å leie bil fremfor å eie.

Et ekstra tips til slutt er å undersøke de ulike tilbudene, og finne ut hva som passer deg best!

God tur!

– King Cash

 

 

 

Når fortiden innhenter deg

Et av programmene jeg liker å se på, er Luksusfellen på TV3.  Programmet er en kavalkade av dårlige valg, hvor programlederne hjelper deltakerne å rydde opp for folk som har rotet til økonomien.

En av de mest avskrekkende tingene man kan se i programmet, er hvor ille ting kan bli. Selv tenker jeg at jeg ikke kan bli rik fort nok. For andre er det stikk motsatt, sånn som for denne karen:

Vedkommende lider av spilleavhengighet, og har tatt opp lån på over tre millioner for å dekke inn all spillingen sin. Konsekvensen er at han ikke har mulighet til å sikre en fremtid for seg selv og familien. I klippet ovenfor har programlederen hjulpet deltakeren med å bli kvitt et dyrt billån, og samtidig fått en billig innbyttebil tilbake. Da deltakeren innser at han har fått et «skrap» av en bil, og fremdeles har igjen gjeld på bilen han har solgt, klikker det for han.

Familien var også nylig i VG og fortalte om hvor store problemer det økonomiske havariet har skapt både for samlivet og for hverdagen til familien. Artikkelen belyser hvor lett det er å få forbrukslån. Selv om slike låneopptak er enkle å få istand og dermed kan virke som små valg, er det forbausende hvor mye et lite valg kan påvirke deg i fremtiden. Du kan for eksempel ta opp et lån som går direkte til forbruk, og du innser først fem år senere hvor dumt det var fordi du da sitter i en hengemyr av gjeld.

Eksempelvis kan du, som karen ovenfor, lånefinansiere en bil uten helt å forstå hvor fort den taper seg i verdi og hva du faktisk har igjen i gjeld på bilen sett i forhold til hva bilen er verdt. Eller du kan kjøre rundt i et «gammelt skrot» uten billån.

På motsatt side kan du ta opp «god» gjeld og investere i f.eks. en utleiebolig som på sikt vil øke i verdi.  Et slikt valg er også relativt enkelt i den forstand at det ikke krever så mye arbeid, men på sikt gir det deg stor frihet og mange muligheter. Samtidig kan det å la være å kjøpe en kopp kaffe-latte på vei til jobb hver dag, gi deg hundretusener av kroner i fond om ti-tjue år. De små valgene du gjør, kan bli til en oase av rikdom eller en katastrofe.

Har du tatt dårlige økonomiske valg?

 

Rebalansering og investering i fondsporteføljen

Den trofaste leseren vet at jeg investerer i fond. Ved siste formuesoppdatering i august hadde jeg kr 33 259 i porteføljen. I dag har jeg 41 020 i porteføljen. Som følge av at vi hadde «overtidsmåned» på jobben i september, fikk jeg en stor lønning utbetalt nå i november. Jeg skal derfor sette av kr 11 625 til rebalansering og investering.

Dette gjør jeg ved at jeg har laget et Excel-ark som viser anskaffelsesverdien samt dagens markedsverdi. Videre har jeg plottet inn i skjemaet hvordan jeg ønsker at porteføljen skal vektes, og hvordan den faktisk er vektet med tanke på  hvorvidt det enkelte fond har steget eller tapt seg i verdi. Skjemaet ser sånn ut: Sparebeløpet på 11 625 har jeg lagt inn nederst til høyre. Den første fargerike skalaen viser hvordan porteføljen er vektet sett i forhold til ønsket vekting.  Man ser eksempelvis at det norske indeksfondet DnB Indeks er vektet med 17 % av total portefølje, mens ønsket vekting er 25 %. Dette innebærer at jeg må sette inn 3163 av det månedlige sparebeløpet for å utjevne denne differansen.  Tilsvarende ser man at er nødvendig med fondet Storebrand Global Verdi og KLP AksjeNorden Indeks.

Som man ser av tabellen helt nederst, har jeg 25 % av porteføljen i det norske markedet. Videre har jeg 40 % i globale fond, og 25 % i USA. Resten har jeg i et spesielt globalfond som dekker Nord-Amerika, Europa og Asia, samt i nordiske markeder. Noen vil hevde at det er for mye å ha 25 % i Norge, men jeg liker å følge med på den norske økonomien. Jeg kommer nok til å finjustere sammensetningen etter hvert og vekte fondene noe annerledes, men dette er slik porteføljen ser ut pr nå. Det viktigste er å ha en struktur.

Den våkne leseren vil se at jeg har en rebalanseringsstrategi som kalles for «value averaging». Tanken er å investere i de fondene som har tapt seg i verdi, fordi det er mest sannsynlig at de vil stige igjen på sikt. På denne måten kjøper man det som er billig.  Rebalanseringen ovenfor kostet 4049 kroner. Resten av beløpet på 11 625 fordeler jeg jevnt på alle fondene.

Har du en spredd portefølje, og hva er din investeringsstrategi?

Med ønske om en god helg!

– King Cash

Høringsforslag om nye skatteregler for kapitalforsikring

Som forventet har regjeringen ved Finansdepartementet nå sendt ut forslag om nye skatteregler for såkalte kapitalforsikringskonti, også kalt Unit Link-produkter. Jeg har tidligere omtalt disse produktene her. Siden en kapitalforsikring har et svært lite forsikringselement og i realiteten benyttes for aksjeinvesteringer, er det ifølge departementet hensiktsmessig at slike konti  beskattes i likhet med aksjeinvesteringer.

Forslaget går visstnok ut på at produktene skal skattes tilnærmet likt som aksjeinvesteringer og alminnelige fond. Frem til nå har kapitalforsikring blitt skattet med en sats på 25 %, som vil reduseres til 24 % i 2017. Som jeg også har skrevet om i innlegget over, er effektiv skattesats for alminnelige aksjer oppjustert i 2016 og planlegges ytterligere oppjustert i årene som kommer.

En voksende investering

Det ovennevnte forslaget kommer samtidig med at regjeringen har planlagt å innføre en ny form for aksjesparekonto som lar deg selge og kjøpe aksjer som privatperson uten at salget av aksjene utløser gevinstbeskatning. Fordelen med kapitalforsikringen var at aksjene formelt sett ble eid av et aksjeselskap som tillot en tilsvarende ordning. Planen nå er altså at det samme skal gjelde privatpersoner.

Det er ennå mye som gjenstår av detaljer, men det går rykter om at eksisterende investeringer skal kunne konverteres til den nye kontoen. Jeg vil legge ut oppdateringer her så fort jeg får vite mer om dette.

Kilde: Høringsforslag om nye skatteregler for kapitalforsikring/fondskonto

Vi har kjøpt oss utleiebolig!

– Veldig uvanlig, sier megleren om hybelleiligheten på Lambertseter som gikk for 87.500 kroner per kvadratmeter.

Uvanlig? Ja, det kan man vel kanskje si. Men faktum er at boligmarkedet i Oslo er utrolig presset om dagen. Jeg og samboeren har lenge vært på utkikk etter en sekundærbolig som et investeringsobjekt. Vi var til og med og så på en leilighet på 17 kvadratmeter som gikk for 139 000 kroner per kvadratmeter. Da prisen allerede var på over 2 000 00 før budrunden hadde startet, skjønte vi at det ikke var noe poeng i å by i det hele tatt. Regnestykket går ikke opp med tanke på hva man kan leie ut en slik leilighet for. Leiligheten er da kunstig priset enten på grunn av at kjøper er desperat på å finne et sted å bo, det er «panikk» blant investorer om å finne et utleieobjekt før det er «for sent», eller noe midt imellom.

Jeg og samboeren har derfor valgt å kjøpe en leilighet som ikke er bygget ennå, og som ligger litt utenfor byen. Leiligheten er 36,5 kvadratmeter og koster 2 350 000. Felleskostnadene er minimale, og dokumentavgiften er på under ti tusen kroner siden denne beregnes ut ifra tomteverdien og ikke ut ifra omsetningsverdien på boligen. Regnestykket er med andre ord bedre enn enhver Oslo-bolig, og mest sannsynlig vil det ikke oppstå noen «skjulte kostnader» i form av reparasjoner. Vi var eksempelvis nylig og så på en tilsvarende leilighet til noenlunde samme pris, men her var det et gammelt bad som så ut som om det snart måtte pusses opp. Da må man legge til minst 200 000 på kjøpesummen.

Fordelen med å kjøpe nytt er at boligen er priset ut ifra hva det koster å bygge den, samt et påslag. I hvert fall i de tilfellene hvor boligen selges med fastpris. Man slipper derfor å konkurrere med folk som kjøper bolig i panikk for ikke å komme inn i markedet. Det skal riktignok legges til at konkurransen i nyboligmarkedet er ganske presset den også. Men er man så heldig å få tilslaget på en bolig, slik som vi gjorde, så er prisen som regel satt.

En annen fordel er at dersom boligen stiger i verdi mens den bygges, har man kun investert 10 % av kjøpesummen selv om man får verdistigning på hele beløpet.

Det er ennå en stund til vi får boligen – den skal stå ferdig først i 2019. Det vil derfor ta en stund før vi ser noe til avkastningen på denne leiligheten. Men som med all investering, er også denne investeringen en tålmodighetsprøve.

Har du selv planer om å kjøpe sekundærbolig?

– King Cash

Kilde: Ettroms oppussingsobjekt med fellesdusj solgt for 2,1 millioner

Folkeopplysningen sjekker nivået i finansbransjen

NRK-programmet Folkeopplysningen har i det siste satt fokus på dagsaktuelle temaer og «vedtatte sannheter». Ut denne gangen er finansbransjen og deres rådgivere. Her er beskrivelsen fra NRK sine nettsider:

Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen sjekker ut hvor flinke økonomiekspertene egentlig er. Programleder Andreas Wahl arrangerer børsduell mellom profesjonelle børsanalytikere og rosabloggere, han undersøker hva bankene egentlig mener med «langsiktig strategi», og starter innsamlingsaksjon til Oljefondet. Sesong 3 (2:7)

Som du sikkert skjønner av beskrivelsen må ikke programmet tas 100 % seriøst, men det er allikevel noen interessante betraktninger som er verdt å få med seg – for eksempel at det ikke alltid lønner seg å investere i aktiv forvaltede aksjefond hvor høyt betalte rådgivere skal ha en årlig andel av den investerte kapitalen.

Jeg skal ikke spoile programmet for deg, men du kan set det her:
NRK TV – Se Økonomiekspertene

Den nye aksjesparekontoen

I statsbudsjettet for 2017 lanserte regjeringen den såkalte aksjesparekontoen. Formålet med den er å fremme langsiktige aksjeinvesteringer i næringslivet. Dersom du plasserer penger i en aksje, og etter en tid selger (realiserer) den igjen med gevinst, vil ikke denne gevinsten bli beskattet samme år dersom aksjene er registrert på en slik aksjesparekonto. Blir det tap, får du heller ikke umiddelbart skattemessig fradrag for det. Først når du tar pengene ut av kontoen vil skatteplikt/fradragsrett oppstå. Innskudd på denne kontoen kan være både i aksjer og aksjefond, men aksjene som det kan plasseres i må være norske eller fra et annet EØS-land. Videre er det et vilkår om at aksjefondene investerer minst 80 % av kapitalen sin i aksjer.

Aksjeutbytte vil ikke gå inn på aksjesparekontoen, men bli beskattet på aksjonærens/skattyters hånd umiddelbart. Det beregnes videre skjermingsfradrag på grunnlag av innskuddet på kontoen.

Voksende aksjekurve

Hvordan kontoen vil fungere i praksis
Hvis du selger en aksjeplassering med gevinst vil du kunne reinvestere summen av det du fikk for de gamle aksjene i nye aksjer i et nytt selskap eller fond, uten å bli skattlagt for gevinsten. En slik konto vil derfor egne seg godt til plasseringer på mellomlang (1-3 år) eller lang sikt (5 år eller mer). Alle empiriske undersøkelser av aksjemarkedet viser at plasseringer i aksjer over tid vil gi en meravkastning i forhold til å plassere pengene risikofritt, f.eks. på bankkonto. En viss tidshorisont er imidlertid å foretrekke.

Et spørsmål som statsbudsjettet ikke gir svar på er hvordan en slik aksjesparekonto praktisk skal organiseres. Finansdepartementet vil etter hvert komme med en forskrift om dette. Inntil videre blir det spekulasjoner hvordan dette skal løses. Bør det opprettes en selvstendig verdipapirkonto for langsiktige plasseringer og vil denne kontoen ha en minstetid? Hvis du investerer i et aksjefond, og ønsker både en langsiktig plassering med skattefritak og en kortsiktig plassering, må da fondsselskapet ha to kontoer registrert på deg? Hvis du er aktiv på Oslo Børs og er daytrader, må da megleren din ha en verdipapirkonto for dine daglige transaksjoner og en verdipapirkonto for f.eks. pensjonssparingen din? Fondsselskapene og meglerselskapene må uansett bygge opp nye systemer for å håndtere denne nye ordningen med aksjesparekonto. Hvor raskt de får på plass endringene i sine systemer gjenstår å se. De må i alle fall avvente hva Finansdepartementet bestemmer i den fremtidige forskriften.

Ennå er mye uklart om den foreslåtte aksjesparekontoen, men dersom regjeringen får flertall for forslaget, vil det klart bli mer gunstig å ha en langsiktig plassering i aksjer/aksjefond på en slik konto enn dagens løsning på grunn av utsettelsen i beskatning.

Eksempel 1
Anta du kjøper andeler for kr. 100.000 i et aksjefond i 2017, eier disse fondsandelene i 3 år (til 2020), og deretter selger alle andelene for kr. 200.000. Hvis denne plasseringen og realiseringen (salget) skjer utenom den foreslåtte aksjesparekontoen vil gevinsten på kr. 100.000 minus skjerming bli skattlagt i 2020. For eksempelets skyld settes skjermingen til 0. Dersom skattesatsen i 2017 (24%) er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 24.000. Som jeg har skrevet om her vil grunnlaget for beskatning oppjusteres med en faktor på 1,24 i 2017. Dette vil medføre at effektiv skatt på gevinst i 2017 vil bli 29 760 i dette eksempelet(100 000*1,24*0,24).Bla aksjekurve

Eksempel 2
Hvis salgsbeløpet i det første eksempelet i, altså kr. 200.000, derimot plasseres i nye aksjer/aksjefond bokført på den nye aksjesparekontoen vil den opprinnelige gevinsten på kr. 100.000 skyves fram i tid før den skattlegges.

Det betyr at dagens verdi av den framtidige skatten blir lavere enn dersom den beskattes fullt ut i 2020. Bakgrunnen er den at en framtidig krone har mindre verdi enn en krone i dag. En krone i dag kan forrente seg fram i tid med mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet, mens en framtidig krones reelle verdi i dag vil være mindre enn en krone nettopp på grunn av prisstigningen over tid.

Hvis vi regner med at kronen i 2020 forrenter seg med 5 % pr. år (inkludert prisstigning), og pengene tas ut av aksjesparekontoen 3 år etter salget (2023), vil nåverdien av den opprinnelige gevinsten i 2020 være kr. 85 356 før skatt(100 000/1,05).

Rentesatsen kan diskuteres. Pr. i dag er risikofri bankrente omtrent 2 %, og ventes å ligge lavt lenge. Dersom man investerer i aksjer eller aksjefond vil man kreve en større avkastning(risikopremie) for risikoen ved investeringen. Et avkastningskrav på 5 % innebærer dermed en risikopremie på 3 %.

Lønnsomhet ved aksjesparekonto
I statsbudsjettet for 2017 er skattesatsen på aksjegevinster foreslått til 24 %. Hvis skattesatsen er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 29 7600 på gevinsten på kr. 100 000. Ser vi fram mot 2023 må det en skatteskjerpelse på alminnelig inntekt helt til 28 % for å gjøre aksjesparekontoen ulønnsom. Så lenge politikerne holder skattesatsen under 28 % for alminnelig inntekt vil det lønne seg å plassere pengene i en aksjesparekonto.Økende aksjekurser

For å komme til denne konklusjonen må man ta for seg effektiv beskatning i 2020 (kr 29 760) og dele beløpet på den fremtidige verdien av aksjegevinsten i 2023 (kr 85 356) og oppjustere dette tallet med justeringsfaktoren på 23. Man får da en skattesats på 28 % som øvre grense før aksjeparekontoen blir ulønnsom. Dette forutsetter som nenvt et avkastninskrav på 5 %. Den øvre grensen vil øke i takt med avkastningskravet.

Beskatning av utbytte
Utbytte vil som sagt ikke inngå på aksjesparekontoen. Derfor vil heller ikke oppjusteringsfaktoren for utbytte være et tema for aksjesparekontoen. I dette eksempelet har jeg brukt et aksjefond, og utbyttet på aksjefondets aksjer deles vanligvis ikke ut til andelseierne. Justeringsfaktoren for utbytte i 2017 er foreslått til 1,24, slik at et utbytte på kr. 100 vil justeres opp til 124. Med skattesats på utbytte på 24 % vil den effektive skattesatsen på utbytte bli 29,76 %. Men utbytte beskattes som sagt på aksjonærens hånd i inntektsåret og påvirker ikke kapitalen som er plassert på aksjesparekontoen og får utsatt beskatningen.

Konklusjon
Hvis skattesatsen i 2023 fortsatt er 24 % vil reell skatt bli kr. 25.402 i 2020-kroner. Sammenlignet med skatten i 2020 på kr 29 760, vil du spare kr  3 515 på å utsette skatten via aksjesparekontoen, og med salgsbeløpet reinvestert vil du forhåpentligvis tjene ytterligere penger på de opprinnelige 200 000. Eventuelle gevinst av disse pengene kan igjen reinvesteres og skatten på denne framtidige gevinsten vil igjen skyves videre inn i framtiden.

Hvis skattesatsen er den samme i 2020 som i 2017, eller enda lavere når du tar ut pengene av aksjesparekontoen i 2023, vil dette helt klart være skattemessig mer gunstig å ha fondsandelene registrert på aksjesparekontoen enn å beskatte gevinsten utenom denne i 2020. Regjeringen har varslet, som en del av skatteforliket, at skattesatsen er planlagt redusert til 23 % samtidig som at oppjusteringen skal øke. Se eksempelet mitt i dette innlegget. Dersom alminnelig skatt reduseres til 23 % som varslet og oppjusteringsfaktoren reduseres til over 1,29, vil den effektive skatten øke. Det er imidlertid ikke mulig å spå hva som skjer etter stortingsvalget neste høst.

– King Cash

Beskatning av aksjer og investeringskonto

Tidligere skrev jeg om at du må kunne grunnleggende skatterett. Dette er viktig for å beskytte formuen din, og for å vite hvordan du mest effektivt får den til å vokse.

I forbindelse med at jeg besøkte min investeringsrådgiver(som i realiteten er en selger) i banken nylig, snakket vi om de foreslåtte endringene i beskatningsmodellen for beskatning av aksjer versus andre kapitalinntekter. I statsbudsjettet for 2016 er det besluttet å oppjustere beskatning av utbytte og salg av aksjegevinster.

I 2015 ble alminnelig inntekt og salg/utbytte av aksjer beskattet likt, dvs. med en skattesats på 27 %. I 2016 endret imidlertid regjeringen dette. Skatt på alminnelig inntekt ble satt ned til 25 %. Samtidig ble beskatningen av utbytte og aksjegevinst oppjustert. Måten regjeringen gjennomfører dette er at den oppjusterer utbyttegrunnlaget med en prosentsats på 15 %. I realiteten blir da utbytte og aksjegevinster beskattet med 28,75 % effektivt. Det er altså snakk om en markant endring. Regjeringen har videre varslet  at oppjusteringen skal økes i fremtiden. I 2018 vil effektiv skattesats for salg og utbytte av aksjer være 31,68 %, skal man tro de varslede endringene.

Endringene illustreres av følgende graf:
Skatt på salg av aksjerSom man ser av grafen, er skattesatsen ved salg/utbytte 27 % i 2015. Denne har økt til 28,75 % i 2016 og vil øke til 31,68 % i 2018. Aksjeinvesteringen beskattes dermed hardere.

Hva bør en garvet investor gjøre med dette?
Det finnes dessverre ingen fasitsvar på hva man bør gjøre med allerede investerte midler. Ræder Advokatfirma skrev i 2015 en god artikkel om hvorvidt det ville lønne seg å realisere aksjegevinster i 2015 for å unngå hardere beskatning av disse. Den korte konklusjonen var at jo lenger man planla å beholde investeringen urørt, jo mer lønte det seg ikke å realisere denne for deretter å reinvestere gevinsten. Dette var videre betinget av at gevinsten var over et visst nivå. Selskapets konklusjon var at langsiktige investeringer med avkastning på over 3 % burde beholdes urealisert. Jeg fulgte selv dette rådet, da min aksjeportefølje er skrudd sammen langsiktig.

Et alternativ for fremtidige investeringer, er å investere gjennom en såkalt kapitalforsikring. Dette produktet  har ulike navn hos forskjellige leverandører og banker, Nordnet kaller den for eksempel for Investeringskonto Zero. Den kalles også for «unit link»-konto noen steder.

Rent juridisk fungerer en slik avtale ved at du selv velger hvilke aksjer du vil kjøpe, men det er forsikreren som eier aksjene i sitt selskap. Du har imidlertid en forsikringsopsjon/kontrakt som tilsier at du er forsikret for tilsvarende beløp som aksjenes verdi til enhver tid. Dette er altså en finurlig omgåelse av skattereglene. Som kjent kan selskaper på visse vilkår fritt realisere aksjer uten å trigge beskatning, og det er denne fordelene man drar nytte av. Det er først når man tar pengene ut av fondskontoen at beskatningen skjer.

moneybagkomprimert

Beskatningen er også forskjellig for henholdsvis aksjer i eget eie og investering gjennom fondskonto. Som illustrert ovenfor, beskattes nå realisasjon og utbytte av aksjer med 28,75 % effektivt. Det er videre varslet at beskatningen vil øke.

For en fondskonto er imidlertid beskatningen fremdeles 25 % fordi dette er et kapitalforsikringsprodukt. Det beskattes derfor som alminnelig kapital og ikke likt som aksjer. Regjeringen har videre i skatteforliket blitt enige om av satsen skal ned til 23 % innen 2018.

Følgende figur viser de økte forskjellene mellom skatt på kapitalforsikring og skatt på salg av aksjer:

unit-link-vs-askjebeskatning

Personlig synes jeg det er snodig at regjeringen øker skatt på utbytte og realisasjon av aksjer, fordi dette snur fersk kapital vekk fra næringslivet og over i for eksempel eiendomsinvesteringer. I dagens eiendomsmarked hjelper ikke akkurat det på prisene.

Det var på et tidspunkt varslet at Stortinget ville fjerne det skattemessige «smutthullet» som Unit Link-konto faktisk er. Det var derfor en viss tvil rundt hvorvidt man i det hele tatt burde skaffe seg en slik konto. I skatteforliket ble imidlertid partiene enige om ikke å røre denne typen kapitalforsikring. I stedet skal det etableres et system som tillater privatpersoner å handle fond uten beskatning ved realisasjon. Dette innebærer at man etter hvert vil få en tilsvarende modell som kapitalforsikringsproduktet, bare uten forsikringselementet. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Ulemper med kapitalforsikring
Den største ulempen med kapitalforsikring, er at man mister den såkalte skjermingsrenten. Skjermingsrenten er et automatisk fradrag du får ved skattlegging av aksjeinntekter. Fradraget finner man ved å gange aksjenes inngangsverdi (kjøpsverdi) med skjermingsrenten. I 2015 var denne på 0,6 prosent, hvilket er lavt.

Skjermingsrenten skal gjenspeile renten man får ved en risikofri investering, dvs. hvis man for eksempel setter pengene i banken. Hensikten med regelen er at man sikrer finansieringsnøytralitet mellom de ulike formene for kapitalplassering. Derfor vil skjermingsrenten normal reflektere rentene man får i banken på en høyrentekonto.

Med dagens lave renter tilsier dette at skjermingsfradraget p.t. er lavt, og det er sannsynlig at det ikke øker med det første tatt i betraktning dagens rentenivå i Norge. Skjermingsrenten har gått nedover de siste årene, som denne tabellen viser:

skjermingsrenter
Hva skal man så gjøre?
Akkurat her er det vanskelig å si hva som vil skje i fremtiden. Sannsynligvis blir det ingen endringer som påvirker kapitalforsikringsproduktet med det første, gitt regjeringens forlik. Når den skisserte modellen regjeringen har luftet kommer på bordet, kan jo dette imidlertid bli annerledes. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Fordelen med kapitalforsikring er altså lavere beskatning og realisasjon av aksjer uten beskatning før man rent faktisk tar ut midlene. I et kortsiktig perspektiv vil dette sannsynligvis lønne seg gitt dagens beskatning og dagens lave skjermingsfradrag. Men på sikt skal man ikke utelukke at skjermingsrenten øker og at beskatningen blir annerledes.

Har du selv erfaring med investeringskonto? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor!

– King Cash

 

Nettoformue per august 2016

Hei igjen!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert. Dette skyldes ikke mangel på interesse. Jeg har vært veldig opptatt med styrevervet i borettslaget, i tillegg til at jeg har vært i en jobbsøkerprosess. Fra og med mars neste år vil jeg starte i ny jobb, og det skal bli godt for inntekten!

Siden det er en stund siden jeg har oppdatert, ser man også progresjonen. Siste oppdatering var i mars. Her er nettoformuen, oppdatert:Nettoformue for august 2016Tallene viser at nettoformuen har økt med 156 779,– kroner siden mars. Dette er en god utvikling. Hovedsakelig skyldes økningen utbetaling av styrehonorar med ca 90 000,– kroner samt avsatte feriepenger og midler til overs. Det lønte seg virkelig å påta seg litt ekstra jobb for å øke inntekten, selv om det selvsagt tar tid i hverdagen.

Jeg og samboeren har et nøkternt forhold til bruk av penger, uten at det går ut over livskvaliteten. Det er ekstremt deilig! Jeg har derfor spart en del penger ved siden av, fra vanlig inntekt, også.

Aksjemarkedene svinger om dagen. Jeg har funnet ut at jeg er overbelastet i norske fond og har derfor kjøpt noen amerikanske Vanguard ETF- aksjer(aksjefond som handles på børs). Hovedsakelig skyldes økning i aksjeverdiene, egne innskudd. Jeg kommer forresten til å dele porteføljen med dere etter hvert, slik at man kan se hva jeg investerer i.

Ellers er rentene lave. Jeg og samboeren har sett på en del utleieboliger i sentrum i det siste. Dessverre går alt over takst og marginene er små, så vi skal sjekke markedet utenfor byen.

Jeg har fortsatt å bruke fordelingsnøkkelen og holdt oversikt over hva jeg har brukt av penger på forskjellige utgiftsposter. De tre siste månedene har jeg gjennomsnittlig fordelt inntekten som følger:
Fordelingsnøkkel august 2016Tallene er gode. Jeg har hatt lavere utgifter totalt sett. Bilutgiftene har vært lavere pga. ferien og manglende pendling. I tillegg spiller det inn at feriepengeutbetalingen kom i juni, som gjør at lønnen er høyere. Utgiftene blir derfor en mindre prosentandel av lønnen totalt sett. Jeg er kjempefornøyd med at jeg har spart mye mer enn målet mitt.

Jeg tenker at jeg kommer med neste oppdatering ved årsskiftet når det gjelder privatøkonomien. Økonomien går stort sett på automatikk nå, og det er veldig bra. Da er det viktig å fokusere på andre ting. Jeg skal få skrevet noen innlegg i mellomtiden. Stay tuned!

– King Cash