Kategoriarkiv: Investering og inntekt

Når fortiden innhenter deg

Et av programmene jeg liker å se på, er Luksusfellen på TV3.  Programmet er en kavalkade av dårlige valg, hvor programlederne hjelper deltakerne å rydde opp for folk som har rotet til økonomien.

En av de mest avskrekkende tingene man kan se i programmet, er hvor ille ting kan bli. Selv tenker jeg at jeg ikke kan bli rik fort nok. For andre er det stikk motsatt, sånn som for denne karen:

Vedkommende lider av spilleavhengighet, og har tatt opp lån på over tre millioner for å dekke inn all spillingen sin. Konsekvensen er at han ikke har mulighet til å sikre en fremtid for seg selv og familien. I klippet ovenfor har programlederen hjulpet deltakeren med å bli kvitt et dyrt billån, og samtidig fått en billig innbyttebil tilbake. Da deltakeren innser at han har fått et “skrap” av en bil, og fremdeles har igjen gjeld på bilen han har solgt, klikker det for han.

Familien var også nylig i VG og fortalte om hvor store problemer det økonomiske havariet har skapt både for samlivet og for hverdagen til familien. Artikkelen belyser hvor lett det er å få forbrukslån. Selv om slike låneopptak er enkle å få istand og dermed kan virke som små valg, er det forbausende hvor mye et lite valg kan påvirke deg i fremtiden. Du kan for eksempel ta opp et lån som går direkte til forbruk, og du innser først fem år senere hvor dumt det var fordi du da sitter i en hengemyr av gjeld.

Eksempelvis kan du, som karen ovenfor, lånefinansiere en bil uten helt å forstå hvor fort den taper seg i verdi og hva du faktisk har igjen i gjeld på bilen sett i forhold til hva bilen er verdt. Eller du kan kjøre rundt i et “gammelt skrot” uten billån.

På motsatt side kan du ta opp “god” gjeld og investere i f.eks. en utleiebolig som på sikt vil øke i verdi.  Et slikt valg er også relativt enkelt i den forstand at det ikke krever så mye arbeid, men på sikt gir det deg stor frihet og mange muligheter. Samtidig kan det å la være å kjøpe en kopp kaffe-latte på vei til jobb hver dag, gi deg hundretusener av kroner i fond om ti-tjue år. De små valgene du gjør, kan bli til en oase av rikdom eller en katastrofe.

Har du tatt dårlige økonomiske valg?

 

Høringsforslag om nye skatteregler for kapitalforsikring

Som forventet har regjeringen ved Finansdepartementet nå sendt ut forslag om nye skatteregler for såkalte kapitalforsikringskonti, også kalt Unit Link-produkter. Jeg har tidligere omtalt disse produktene her. Siden en kapitalforsikring har et svært lite forsikringselement og i realiteten benyttes for aksjeinvesteringer, er det ifølge departementet hensiktsmessig at slike konti  beskattes i likhet med aksjeinvesteringer.

Forslaget går visstnok ut på at produktene skal skattes tilnærmet likt som aksjeinvesteringer og alminnelige fond. Frem til nå har kapitalforsikring blitt skattet med en sats på 25 %, som vil reduseres til 24 % i 2017. Som jeg også har skrevet om i innlegget over, er effektiv skattesats for alminnelige aksjer oppjustert i 2016 og planlegges ytterligere oppjustert i årene som kommer.

En voksende investering

Det ovennevnte forslaget kommer samtidig med at regjeringen har planlagt å innføre en ny form for aksjesparekonto som lar deg selge og kjøpe aksjer som privatperson uten at salget av aksjene utløser gevinstbeskatning. Fordelen med kapitalforsikringen var at aksjene formelt sett ble eid av et aksjeselskap som tillot en tilsvarende ordning. Planen nå er altså at det samme skal gjelde privatpersoner.

Det er ennå mye som gjenstår av detaljer, men det går rykter om at eksisterende investeringer skal kunne konverteres til den nye kontoen. Jeg vil legge ut oppdateringer her så fort jeg får vite mer om dette.

Kilde: Høringsforslag om nye skatteregler for kapitalforsikring/fondskonto

Den nye aksjesparekontoen

I statsbudsjettet for 2017 lanserte regjeringen den såkalte aksjesparekontoen. Formålet med den er å fremme langsiktige aksjeinvesteringer i næringslivet. Dersom du plasserer penger i en aksje, og etter en tid selger (realiserer) den igjen med gevinst, vil ikke denne gevinsten bli beskattet samme år dersom aksjene er registrert på en slik aksjesparekonto. Blir det tap, får du heller ikke umiddelbart skattemessig fradrag for det. Først når du tar pengene ut av kontoen vil skatteplikt/fradragsrett oppstå. Innskudd på denne kontoen kan være både i aksjer og aksjefond, men aksjene som det kan plasseres i må være norske eller fra et annet EØS-land. Videre er det et vilkår om at aksjefondene investerer minst 80 % av kapitalen sin i aksjer.

Aksjeutbytte vil ikke gå inn på aksjesparekontoen, men bli beskattet på aksjonærens/skattyters hånd umiddelbart. Det beregnes videre skjermingsfradrag på grunnlag av innskuddet på kontoen.

Voksende aksjekurve

Hvordan kontoen vil fungere i praksis
Hvis du selger en aksjeplassering med gevinst vil du kunne reinvestere summen av det du fikk for de gamle aksjene i nye aksjer i et nytt selskap eller fond, uten å bli skattlagt for gevinsten. En slik konto vil derfor egne seg godt til plasseringer på mellomlang (1-3 år) eller lang sikt (5 år eller mer). Alle empiriske undersøkelser av aksjemarkedet viser at plasseringer i aksjer over tid vil gi en meravkastning i forhold til å plassere pengene risikofritt, f.eks. på bankkonto. En viss tidshorisont er imidlertid å foretrekke.

Et spørsmål som statsbudsjettet ikke gir svar på er hvordan en slik aksjesparekonto praktisk skal organiseres. Finansdepartementet vil etter hvert komme med en forskrift om dette. Inntil videre blir det spekulasjoner hvordan dette skal løses. Bør det opprettes en selvstendig verdipapirkonto for langsiktige plasseringer og vil denne kontoen ha en minstetid? Hvis du investerer i et aksjefond, og ønsker både en langsiktig plassering med skattefritak og en kortsiktig plassering, må da fondsselskapet ha to kontoer registrert på deg? Hvis du er aktiv på Oslo Børs og er daytrader, må da megleren din ha en verdipapirkonto for dine daglige transaksjoner og en verdipapirkonto for f.eks. pensjonssparingen din? Fondsselskapene og meglerselskapene må uansett bygge opp nye systemer for å håndtere denne nye ordningen med aksjesparekonto. Hvor raskt de får på plass endringene i sine systemer gjenstår å se. De må i alle fall avvente hva Finansdepartementet bestemmer i den fremtidige forskriften.

Ennå er mye uklart om den foreslåtte aksjesparekontoen, men dersom regjeringen får flertall for forslaget, vil det klart bli mer gunstig å ha en langsiktig plassering i aksjer/aksjefond på en slik konto enn dagens løsning på grunn av utsettelsen i beskatning.

Eksempel 1
Anta du kjøper andeler for kr. 100.000 i et aksjefond i 2017, eier disse fondsandelene i 3 år (til 2020), og deretter selger alle andelene for kr. 200.000. Hvis denne plasseringen og realiseringen (salget) skjer utenom den foreslåtte aksjesparekontoen vil gevinsten på kr. 100.000 minus skjerming bli skattlagt i 2020. For eksempelets skyld settes skjermingen til 0. Dersom skattesatsen i 2017 (24%) er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 24.000. Som jeg har skrevet om her vil grunnlaget for beskatning oppjusteres med en faktor på 1,24 i 2017. Dette vil medføre at effektiv skatt på gevinst i 2017 vil bli 29 760 i dette eksempelet(100 000*1,24*0,24).Bla aksjekurve

Eksempel 2
Hvis salgsbeløpet i det første eksempelet i, altså kr. 200.000, derimot plasseres i nye aksjer/aksjefond bokført på den nye aksjesparekontoen vil den opprinnelige gevinsten på kr. 100.000 skyves fram i tid før den skattlegges.

Det betyr at dagens verdi av den framtidige skatten blir lavere enn dersom den beskattes fullt ut i 2020. Bakgrunnen er den at en framtidig krone har mindre verdi enn en krone i dag. En krone i dag kan forrente seg fram i tid med mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet, mens en framtidig krones reelle verdi i dag vil være mindre enn en krone nettopp på grunn av prisstigningen over tid.

Hvis vi regner med at kronen i 2020 forrenter seg med 5 % pr. år (inkludert prisstigning), og pengene tas ut av aksjesparekontoen 3 år etter salget (2023), vil nåverdien av den opprinnelige gevinsten i 2020 være kr. 85 356 før skatt(100 000/1,05).

Rentesatsen kan diskuteres. Pr. i dag er risikofri bankrente omtrent 2 %, og ventes å ligge lavt lenge. Dersom man investerer i aksjer eller aksjefond vil man kreve en større avkastning(risikopremie) for risikoen ved investeringen. Et avkastningskrav på 5 % innebærer dermed en risikopremie på 3 %.

Lønnsomhet ved aksjesparekonto
I statsbudsjettet for 2017 er skattesatsen på aksjegevinster foreslått til 24 %. Hvis skattesatsen er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 29 7600 på gevinsten på kr. 100 000. Ser vi fram mot 2023 må det en skatteskjerpelse på alminnelig inntekt helt til 28 % for å gjøre aksjesparekontoen ulønnsom. Så lenge politikerne holder skattesatsen under 28 % for alminnelig inntekt vil det lønne seg å plassere pengene i en aksjesparekonto.Økende aksjekurser

For å komme til denne konklusjonen må man ta for seg effektiv beskatning i 2020 (kr 29 760) og dele beløpet på den fremtidige verdien av aksjegevinsten i 2023 (kr 85 356) og oppjustere dette tallet med justeringsfaktoren på 23. Man får da en skattesats på 28 % som øvre grense før aksjeparekontoen blir ulønnsom. Dette forutsetter som nenvt et avkastninskrav på 5 %. Den øvre grensen vil øke i takt med avkastningskravet.

Beskatning av utbytte
Utbytte vil som sagt ikke inngå på aksjesparekontoen. Derfor vil heller ikke oppjusteringsfaktoren for utbytte være et tema for aksjesparekontoen. I dette eksempelet har jeg brukt et aksjefond, og utbyttet på aksjefondets aksjer deles vanligvis ikke ut til andelseierne. Justeringsfaktoren for utbytte i 2017 er foreslått til 1,24, slik at et utbytte på kr. 100 vil justeres opp til 124. Med skattesats på utbytte på 24 % vil den effektive skattesatsen på utbytte bli 29,76 %. Men utbytte beskattes som sagt på aksjonærens hånd i inntektsåret og påvirker ikke kapitalen som er plassert på aksjesparekontoen og får utsatt beskatningen.

Konklusjon
Hvis skattesatsen i 2023 fortsatt er 24 % vil reell skatt bli kr. 25.402 i 2020-kroner. Sammenlignet med skatten i 2020 på kr 29 760, vil du spare kr  3 515 på å utsette skatten via aksjesparekontoen, og med salgsbeløpet reinvestert vil du forhåpentligvis tjene ytterligere penger på de opprinnelige 200 000. Eventuelle gevinst av disse pengene kan igjen reinvesteres og skatten på denne framtidige gevinsten vil igjen skyves videre inn i framtiden.

Hvis skattesatsen er den samme i 2020 som i 2017, eller enda lavere når du tar ut pengene av aksjesparekontoen i 2023, vil dette helt klart være skattemessig mer gunstig å ha fondsandelene registrert på aksjesparekontoen enn å beskatte gevinsten utenom denne i 2020. Regjeringen har varslet, som en del av skatteforliket, at skattesatsen er planlagt redusert til 23 % samtidig som at oppjusteringen skal øke. Se eksempelet mitt i dette innlegget. Dersom alminnelig skatt reduseres til 23 % som varslet og oppjusteringsfaktoren reduseres til over 1,29, vil den effektive skatten øke. Det er imidlertid ikke mulig å spå hva som skjer etter stortingsvalget neste høst.

– King Cash

Beskatning av aksjer og investeringskonto

Tidligere skrev jeg om at du må kunne grunnleggende skatterett. Dette er viktig for å beskytte formuen din, og for å vite hvordan du mest effektivt får den til å vokse.

I forbindelse med at jeg besøkte min investeringsrådgiver(som i realiteten er en selger) i banken nylig, snakket vi om de foreslåtte endringene i beskatningsmodellen for beskatning av aksjer versus andre kapitalinntekter. I statsbudsjettet for 2016 er det besluttet å oppjustere beskatning av utbytte og salg av aksjegevinster.

I 2015 ble alminnelig inntekt og salg/utbytte av aksjer beskattet likt, dvs. med en skattesats på 27 %. I 2016 endret imidlertid regjeringen dette. Skatt på alminnelig inntekt ble satt ned til 25 %. Samtidig ble beskatningen av utbytte og aksjegevinst oppjustert. Måten regjeringen gjennomfører dette er at den oppjusterer utbyttegrunnlaget med en prosentsats på 15 %. I realiteten blir da utbytte og aksjegevinster beskattet med 28,75 % effektivt. Det er altså snakk om en markant endring. Regjeringen har videre varslet  at oppjusteringen skal økes i fremtiden. I 2018 vil effektiv skattesats for salg og utbytte av aksjer være 31,68 %, skal man tro de varslede endringene.

Endringene illustreres av følgende graf:
Skatt på salg av aksjerSom man ser av grafen, er skattesatsen ved salg/utbytte 27 % i 2015. Denne har økt til 28,75 % i 2016 og vil øke til 31,68 % i 2018. Aksjeinvesteringen beskattes dermed hardere.

Hva bør en garvet investor gjøre med dette?
Det finnes dessverre ingen fasitsvar på hva man bør gjøre med allerede investerte midler. Ræder Advokatfirma skrev i 2015 en god artikkel om hvorvidt det ville lønne seg å realisere aksjegevinster i 2015 for å unngå hardere beskatning av disse. Den korte konklusjonen var at jo lenger man planla å beholde investeringen urørt, jo mer lønte det seg ikke å realisere denne for deretter å reinvestere gevinsten. Dette var videre betinget av at gevinsten var over et visst nivå. Selskapets konklusjon var at langsiktige investeringer med avkastning på over 3 % burde beholdes urealisert. Jeg fulgte selv dette rådet, da min aksjeportefølje er skrudd sammen langsiktig.

Et alternativ for fremtidige investeringer, er å investere gjennom en såkalt kapitalforsikring. Dette produktet  har ulike navn hos forskjellige leverandører og banker, Nordnet kaller den for eksempel for Investeringskonto Zero. Den kalles også for “unit link”-konto noen steder.

Rent juridisk fungerer en slik avtale ved at du selv velger hvilke aksjer du vil kjøpe, men det er forsikreren som eier aksjene i sitt selskap. Du har imidlertid en forsikringsopsjon/kontrakt som tilsier at du er forsikret for tilsvarende beløp som aksjenes verdi til enhver tid. Dette er altså en finurlig omgåelse av skattereglene. Som kjent kan selskaper på visse vilkår fritt realisere aksjer uten å trigge beskatning, og det er denne fordelene man drar nytte av. Det er først når man tar pengene ut av fondskontoen at beskatningen skjer.

moneybagkomprimert

Beskatningen er også forskjellig for henholdsvis aksjer i eget eie og investering gjennom fondskonto. Som illustrert ovenfor, beskattes nå realisasjon og utbytte av aksjer med 28,75 % effektivt. Det er videre varslet at beskatningen vil øke.

For en fondskonto er imidlertid beskatningen fremdeles 25 % fordi dette er et kapitalforsikringsprodukt. Det beskattes derfor som alminnelig kapital og ikke likt som aksjer. Regjeringen har videre i skatteforliket blitt enige om av satsen skal ned til 23 % innen 2018.

Følgende figur viser de økte forskjellene mellom skatt på kapitalforsikring og skatt på salg av aksjer:

unit-link-vs-askjebeskatning

Personlig synes jeg det er snodig at regjeringen øker skatt på utbytte og realisasjon av aksjer, fordi dette snur fersk kapital vekk fra næringslivet og over i for eksempel eiendomsinvesteringer. I dagens eiendomsmarked hjelper ikke akkurat det på prisene.

Det var på et tidspunkt varslet at Stortinget ville fjerne det skattemessige “smutthullet” som Unit Link-konto faktisk er. Det var derfor en viss tvil rundt hvorvidt man i det hele tatt burde skaffe seg en slik konto. I skatteforliket ble imidlertid partiene enige om ikke å røre denne typen kapitalforsikring. I stedet skal det etableres et system som tillater privatpersoner å handle fond uten beskatning ved realisasjon. Dette innebærer at man etter hvert vil få en tilsvarende modell som kapitalforsikringsproduktet, bare uten forsikringselementet. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Ulemper med kapitalforsikring
Den største ulempen med kapitalforsikring, er at man mister den såkalte skjermingsrenten. Skjermingsrenten er et automatisk fradrag du får ved skattlegging av aksjeinntekter. Fradraget finner man ved å gange aksjenes inngangsverdi (kjøpsverdi) med skjermingsrenten. I 2015 var denne på 0,6 prosent, hvilket er lavt.

Skjermingsrenten skal gjenspeile renten man får ved en risikofri investering, dvs. hvis man for eksempel setter pengene i banken. Hensikten med regelen er at man sikrer finansieringsnøytralitet mellom de ulike formene for kapitalplassering. Derfor vil skjermingsrenten normal reflektere rentene man får i banken på en høyrentekonto.

Med dagens lave renter tilsier dette at skjermingsfradraget p.t. er lavt, og det er sannsynlig at det ikke øker med det første tatt i betraktning dagens rentenivå i Norge. Skjermingsrenten har gått nedover de siste årene, som denne tabellen viser:

skjermingsrenter
Hva skal man så gjøre?
Akkurat her er det vanskelig å si hva som vil skje i fremtiden. Sannsynligvis blir det ingen endringer som påvirker kapitalforsikringsproduktet med det første, gitt regjeringens forlik. Når den skisserte modellen regjeringen har luftet kommer på bordet, kan jo dette imidlertid bli annerledes. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Fordelen med kapitalforsikring er altså lavere beskatning og realisasjon av aksjer uten beskatning før man rent faktisk tar ut midlene. I et kortsiktig perspektiv vil dette sannsynligvis lønne seg gitt dagens beskatning og dagens lave skjermingsfradrag. Men på sikt skal man ikke utelukke at skjermingsrenten øker og at beskatningen blir annerledes.

Har du selv erfaring med investeringskonto? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor!

– King Cash

 

Lønnsforhandling i staten

Hvis du jobber i staten, har du ofte ikke så mye spillerom når det gjelder lønn. Medarbeiderne lønnes normalt etter faste satser og lønnstrinn, og det kan føles tungvint å klatre på disse trinnene. Derfor er det viktig at du kjenner til de få mulighetene du faktisk har til å påvirke din egen lønn. Jeg vil i dette innlegget gå igjennom de mest aktuelle mulighetene du har etter regelverket for å få til en lønnsøkning.

Det er viktig å tenke på at man har få muligheter til å påvirke lønnen sin i en statlig stilling, og ofte er det slik at mulighetene kommer til faste tidspunkter kronologisk. Det er derfor utrolig viktig å være klar over disse “innslagspunktene” så du ikke går glipp av en lønnsøkningsmulighet. Noen av punktene nedenfor gjelder naturligvis også deg som er ansatt i det private, men der har arbeidsgiver som regel mer spillerom.

Lønn ved ansettelse
Når man søker på en statlig stilling, vil det normalt stå hvilket lønnstrinn som følger stillingen. Ofte vil det også stå at man blir lønnet mellom visse lønnstrinn. Uansett hva som står i annonsen, er det viktig ikke å selge seg selv for billig. Man diskuterer gjerne lønnen helt til sist i intervjuprosessen. Selv ble jeg som nyutdannet jurist tilbudt jobb i staten, i et spesifikt lønnstrinn. Jeg bestemte meg for å “prøve meg” på å dytte lønnen opp et par hakk, selv om jeg som nyutdannet må innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten. Men det fungerte. Jeg ga sjefen inntrykk av at jeg forlangte fem lønnstrinn mer enn det tilbudte, og hun gav meg to. Nesten uten noe arbeid.

2.3.8-forhandling
Dersom arbeidsplassen din er tilknyttet Hovedtariffavtalen (så godt som alle statlige stillinger er det) så kan du anmode arbeidsgiver om å få en 2.3.8-vurdering innen et år etter du ble ansatt. Tallangivelsen viser til avtalens punkt 2.3.8, som lyder:

Arbeidsgiver kan inntil 12 måneder etter tilsetting i virksomheten, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer “

Typisk er dette et alternativ der arbeidsgiver har lønnet deg for lavt (noe man som regel gjør med en fersk ansatt), og vil ha muligheten til å justere deg opp. Dersom man har noen resultater å vise til, er dette ofte noe man bør anmode arbeidsgiver om. Det skader uansett ikke å prøve. Selv ble jeg satt opp to lønnstrinn etter å ha anmodet min arbeidsgiver om lønnsøkning etter 2.3.8.

Fornyelse av arbeidsavtalen
Veldig mange nyansatte blir ansatt på engasjement, eller midlertidig ansettelse. Dette innebærer at kontrakten fornyes en gang i halvåret eller en gang i året. Det er viktig å huske på at man på disse tidspunktene har en mulighet til å ta opp lønn, siden hver kontrakt juridisk sett er å regne som en ny ansettelse. Arbeidsgiver står fritt til å heve lønnen din hvis du har gode argumenter.

Årlige 2.3.3-forhandlinger
Disse forhandlingene er årlige, under forutsetning av at det faktisk er satt av midler fra sentralt hold, til fordeling på din arbeidsplass. Dette er årlige lønnsjusteringer hvor man må kreve en økning i forkant, ved å sende inn et skjema. Dette kan du få ved henvendelse til leder eller til fagorganisasjon du er medlem i. Fagforbundet ditt kan også fremme krav på vegne av deg, noe de normalt gjør – men du kan også fremme krav selv. Hvorvidt man blir satt opp i lønn, avhenger av om arbeidsgiver finner kravet begrunnet, samt hvor stort spillerom de har med tanke på avsatte midler.

2.3.4-forhandlinger
Dette er forhandlinger som må fremmes av den enkelte arbeidstaker, på såkalt “særlig grunnlag” etter Hovedtariffavtalens punkt 2.3.4. Noen nøkkelpunkter her er som følger:

  • At det kan være mangel på kvalifisert arbeidskraft. Der jeg jobber er det mangel på jurister, hvilket gir grunnlag for at min lønn enklere kan heves etter 2.3.4 enn for mange av de andre ansatte. Dette synliggjøres ofte ved at man har fått et jobbtilbud.
  • At man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats utenfor arbeidsområdet sitt.
  • At man har fått endrede arbeidsoppgaver eller vesentlig mer ansvar.

Her er det som sagt den enkelte som må fremme kravet, men det lønner seg ofte å ta en samtale med arbeidsgiver i forkant før man sender inn kravskjema. Det er normalt din nærmeste leder som skal argumentere på vegne av deg.

Oppsummering
Punktene jeg har lagt til ovenfor gjelder de viktigste mulighetene man har til å få lønnsøkning i staten. Det finnes noen ekstra muligheter, men de har jeg utelatt da de gjerne knytter seg til spesielle omstendigheter som omorganiseringer, seniorpolitikk m.m.

Når man jobber i staten er det uansett viktig at man har kontroll på disse mulighetene, fordi det ikke er så mange av dem. Man bør derfor heller være litt frempå og prøve, ennå la være. Det verste som skjer er at lønnen ikke blir hevet.

Hovedtariffavtalen som gjelder ut april 2016 finner du her.

Har du opplevd å få til en lønnsøkning? Legg igjen kommentar nedenfor.

– King Cash

Hvorfor du må kunne grunnleggende skatterett

Dersom du har planer om å bli økonomisk uavhengig, er du helt avhengig av å forstå grunnleggende skatterett. Dette fordi du før eller siden vil komme oppi en situasjon hvor det er påkrevd å vite hvordan du skal orientere seg i skattejungelen. Alle som har ambisjoner om å skape seg en solid inntekt, må vite hvor mye av denne som skal gå til fellesskapet. Det er flere tilfeller av folk som har brent seg på at de ikke har satt seg godt nok inn i det området de tjener penger på. Eksempelvis hender det at man starter en enkel nettside, som etter hvert tar av og gjør at man tjener penger på den. Da er plutselig nettsiden en form for næringsvirksomhet, som skal skattlegges. Staten kan i slike tilfeller skattlegge deg hele ti år tilbake i tid, hvis man har trådt feil og ikke skattlagt inntektene riktig. Heldigvis er dette sjelden tilfelle. Og nei, det har ikke skjedd med undertegnede 🙂

En annen ting som er livsviktig innenfor finans, er å forstå hvordan ulike former for kontantstrømmer skattlegges. Hvis du har lest en del om økonomi vet du helt sikkert hvor viktig det er å jobbe med ting som gir deg passiv inntekt. Investering i aksjer, obligasjoner, utleieboliger (litt avhengig av hvordan man innretter seg) er passive former for inntekt, som til og med jobber for deg mens du sover. Det finnes også mange andre former for passiv inntekt, for eksempel kan man motta royalties for en sang man har laget og som man selger på nettet.

Noe av grunnen til at et er lukrativt å fokusere på passiv inntekt fremfor aktiv inntekt, er at skattleggingen per i dag er på 27 % på den passive inntekten. Det er varslet at skatten på alminnelig inntekt vil bli 25 % fra og med 2016. Tjener man en million kroner i aksjemarkedet, må man per i dag betale 270 000 kroner i gevinst- eller utbytteskatt. Tjener man til sammenlikning det samme ved alminnelig arbeidsinntekt, slår toppskatt inn slik at den totale skattesatsen nærmer seg 49 prosent. Da skatter man plutselig 490 000 fremfor 270 000 som over. Effekten av passiv inntekt er dermed dobbel fordi pengene kommer inn helt automatisk, samtidig som beskatningen er lavere.

Print
Passiv inntekt.

Eksempelet ovenfor er helt grunnleggende innenfor skatteretten. Allikevel er dette noe mange ikke vet, sannsynligvis fordi de ikke har interesse eller kunnskap for noe så kjedelig som skatt. Dessverre er det heller ikke tatt noe initiativ fra skoleverket sin side når det gjelder å lære bort så elementære sannheter. Det er derfor, kort sagt, MYE å hente på å studere litt på egenhånd.

Eksempelet ovenfor viser, at så fort man forstår at beskatningen er lavere på passiv inntekt, bør man jobbe for å overføre så mye som mulig av sine verdier til en eller annen form for passiv inntekt. Personlig setter jeg av så mye som mulig av lønnen min til aksjesparing hver måned, fordi pengene da jobber for meg på sikt. Så fort jeg får avkastning i aksjemarkedet vil beskatningen på denne inntekten være lavere enn tilsvarende arbeidsinnsats. De rike har forstått dette for lengst, og investerer derfor pengene sine klokt.

Et annet eksempel som man ofte ser, er at søkkrike mennesker kjøper digre boliger. Det er lett å tro i slike tilfeller at vedkommende ønsker å boltre seg i luksus. Faktum er heller det at formuesbeskatningen på bolig er såpass lav at det faktisk lønner seg. En bolig har normalt langt lavere ligningsverdi enn noe annet, og det lønner seg derfor faktisk å putte pengene sine i boligen.

I tillegg er det lurt for enhver å bruke litt tid på selvangivelsen. Tall fra Skatteetaten viste at nesten 700 000 nordmenn en uke før selvangivelsen for 2015 skulle leveres, ikke engang hadde åpnet den. Det er ganske sjokkerende i seg selv, ettersom at mange går glipp av til sammen milliarder av kroner fordi man ikke setter seg inn i helt grunnleggende skattefradrag som kan redusere skatten i forhold til den alminnelige inntekten man har. For eksempel var det ved siste ligningsperiode, stort fokus på skattefradrag for foreldre som har små barn. Dersom man fikk lengre kjørevei som følge av barna, fikk man også skattefradrag for dette. Tilsvarende kan man få skattefradrag dersom man er pendler og må bruke penger på bomring og lang reisevei. Det er viktig å kartlegge livsstilen sin, for deretter å sjekke om det kan finnes noen fradrag man har gått glipp av. Statistikken viser at det er mange uutnyttede skattefradrag hvert år.

Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen...
Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen…

Uansett hvilket felt man begir seg inn på innenfor økonomi og kapital, kan man være brennsikker på at det finnes skatteregler som man bør kunne. Enhver person som har interesse av å bli økonomisk uavhengig, er derfor avhengig av å kunne grunnleggende skatterett. Man bør uansett i det minste rådføre seg med noen som kan det, men slike råd er typisk dyre.

Heldigvis har all offentlig myndighet en veiledningsplikt. Man kan derfor rådføre seg med skattekontoret hvis man havner i en situasjon hvor man er i tvil om skattereglene. Man bør også helst spille med åpne kort ovenfor skattemyndighetene, og erklære all inntekt på selvangivelsen. Skattekontoret vil da vurdere hvordan inntekten skal skattlegges, og så kan man klage på skatten hvis man er uenig. Dersom man unnlater å gjøre dette risikerer man tilleggsskatt.

Uansett hvor mye man involverer seg i forskjellige typer virksomhet, er det en forutsetning for enhver lovende entreprenør at man i hvert fall har en grunnleggende forståelse av hvordan skatteretten fungerer. Det kan, og vil, føre til at man sparer mye i det lange løp!

Har du noen skattetips? Del de i kommentarfeltet.

Fem grep du kan ta for å øke inntekten

En viktig del av det å bygge verdier, er å gjøre aktive grep for å øke inntekten. Man kan spare så mye man bare vil, men ofte er det slik at den lønnen man har i utgangspunktet, ikke er så veldig romslig. Da er det viktig å tenke på hva man kan gjøre for å oppnå en bedre inntekt. Selv har jeg en månedslønn som tilsvarer en god startlønn for en nyutdannet. Jeg er i utgangspunktet ikke fornøyd med denne lønnen, men har innsett at man må ha resultater i arbeidslivet før man tjener de virkelig store pengene. Jeg ser meg derfor ofte om etter andre måter å få inntekt på. Her er de fem beste rådene jeg har for ting som «hvem som helst» kan tjene penger på.

Hands holding money with filter effect retro vintage styleVurder lønnen din ofte
Som ansatt har du kanskje en lønn du er mer eller mindre fornøyd med. Til tross for dette mener jeg at en del av det å være ansatt, innebærer at du bør se på det som en del av jobben å faktisk arbeide for økt inntekt. Dette høres kanskje litt paradoksalt ut, men jeg mistenker at alt for mange ikke ivaretar sine interesser på dette området. Selv jobber jeg i staten. Det er begrensede muligheter til å få lønnsforhøyelse annet enn ved de fastsatte lønnsforhandlingene. Det er derfor ekstremt viktig å ha oversikt over når disse er og hvordan man går frem for å søke. Noen stikkord i denne forbindelse er 2.3.3, 2.3.4 og 2.3.8-forhandlingene som fremgår av Hovedtariffavtalen. Selv gikk jeg opp to lønnstrinn nylig ved en 2.3.8-forhandling, men jeg kunne lett gått glipp av den hvis jeg ikke hadde fremsatt krav selv. I det private er det noen ganger større handlingsrom, andre steder ikke. Det kan være en ide å sette seg inn i hvordan bedriften tjener penger, og hvilken rolle du har for å bidra til dette. Dersom du gjør at bedriften for eksempel har gode salg, skal du selvsagt ha lønn som gjenspeiler dette.

Jeg anbefaler alle å ta en gjennomgang av lønnen sin minst en gang i året for å vurdere hvilke muligheter man har for å få denne justert. Ikke vær redd for å stille krav – det verste som kan skje er at man får et avslag. En lønnsgjennomgang kan virkelig «lønne seg»!

Ta et tillitsverv
Hvis man har tid og overskudd i hverdagen, kan det å ta på seg ekstra arbeid på kveldstid være en god ide. Siden det er begrenset med godt betalte deltidsjobber, kan det hende at det finnes tillitsverv som gir betaling. Selv har jeg gått inn som styreleder i borettslaget der hvor jeg bor. Dette innebærer en god del arbeid, men jeg kan regne med å få utbetalt mellom et ganske greit engangsbeløp før skatt per år for denne jobben. Det kommer godt med og kan for eksempel investeres eller brukes til nedbetaling av lån. I tillegg får jeg innsikt i lokalmiljøet og kommer i kontakt med mange hyggelige mennesker. Jobben gir både økt inntekt og glede, samt en personlig utvikling for meg.

Husk at det finnes styrer i alle organisasjoner, og at det derfor kan være muligheter til å påta seg slikt arbeid mange steder. Ofte vil lønnen være langt dårligere enn arbeidet man faktisk legger ned, så man må vurdere dette ut ifra egne interesser. Poenget er at det finnes muligheter overalt, som man bør utnytte. Spesielt hvis man er ung og ikke har barn.

Dollarphotoclub_50343645Start med frilansarbeid
Internett er en fin oppfinnelse. Per i dag eksisterer det nettsider hvor du kan registrere hvilke kompetansefelt du er god på, og bli gitt anledning til å søke på utlyste oppdrag fra hele verden. En slik side er upwork.com (tidligere oDesk). Her kan man som oppdragsgiver legge ut utlysninger hvis man trenger noe arbeid utført, og tilsvarende kan frilansarbeidere registrere seg og bli tilbudt arbeid.

Selv har jeg for eksempel benyttet en amerikansk designer til å produsere logo til denne nettsiden. For meg er dette fordelaktig fordi kostnadsnivået i USA er lavere, og for han er det bra fordi han enkelt kan ha meg som kunde da alt arbeidet er fjernleverbart.

Dersom du har en hobby som er du er flink til, kan det være en ide å faktisk ta betalt for arbeidet. Kanskje er du flink til å tegne, produsere hjemmesider, skrive noveller, eller liknende. I så fall anbefaler jeg å ta en kikk på de mulighetene som internett faktisk gir i dag. I skrivende stund ligger det for eksempel publisert en jobbutlysning hvor et norsk selskap trenger å få oversatt flere dokumenter mellom norsk og engelsk. Selv om jeg ikke har formell utdanning innenfor språk, fikk jeg gode resultater på skolen og kunne søkt på en slik jobb. Det kan fort bli penger av slikt.

Hedge Trimmer Works

Ta en «strøjobb» i nabolaget
De siste årene har annonsesiden Finn.no fått en tjeneste som lar deg registrere småjobber som du vil ha utført. Relevante søkere kan da melde sin interesse og få betalt for jobber som er såpass små at de i tillegg er skattefrie.

Eksempelvis kan man legge ut at man ønsker å få raket opp løv i hagen, eller malt husveggen. Dersom du ikke er så glad i teknologi som meg, kan det hende du er nevenyttig og kan tilby praktiske tjenester for andre uten å forplikte deg utover det du selv har tid til. Dette kan gi en hyggelig ekstrainntekt.

 Bli en importør
Jeg har selv importert diverse produkter opp gjennom årene og tjent litt penger på dette. For eksempel husker jeg da iPhone kom til USA. Telefonene hadde ikke ennå kommet til Norge, men noen smarte hoder hadde utviklet software som gjorde at man kunne installere norsk brukergrensesnitt på telefonene. Siden jeg selv var innom USA, handlet jeg med meg noen telefoner hjem. De solgte som varmt hvetebrød i Norge, da det ikke akkurat var mange tilbydere i markedet. Marginene på disse telefonene var imidlertid små på grunn av tollavgifter. Allikevel ga dette meg en hyggelig biinntekt.

Nå som jeg har blitt voksen har jeg ønsket å ta litt mer risiko. Jeg og samboeren har derfor planer om å hente opp en pent brukt bil fra Tyskland og selge denne videre. Så lenge man holder seg innenfor grensene av det som kalles «hobbyvirksomhet» i så måte, regnes man ikke for å være næringsdrivende etter skattereglene. Inntekt ved slike småsalg er således skattefrie. Det anbefales allikevel at man er åpen og ærlig med skattekontoret for å unngå ubehagelige overraskelser i etterkant.

Invester overskuddet klokt
En gyllen regel for meg, er at alt det jeg tjener ved siden av min vanlige jobb, skal investeres. Det er ikke noe poeng å gjøre en innsats ved å jobbe ekstra, for deretter å justere opp forbruket. Gleden ved å jobbe hardt og deretter bruke pengene på noe som vokser i verdi og igjen «jobber for meg» er en veldig god følelse å ha. Husk derfor å tenkte godt igjennom hva du vil gjøre med den ekstrainntekten du erverver.

Har du noen biinntekter – eller noen gode tips å dele med leserne? Skriv i kommentarfeltet under.

Tar du tyren ved hornene?

En ting jeg har begynt å like veldig godt, er det man kaller å “ta tyren ved hornene” eller “taking the bull by the horns” som det så fint heter på engelsk. Dette innebærer at man alltid forsøker å være i forkant når det gjelder små eller store problemer som oppstår i livet. Samtidig innebærer det at man aldri skyr unna problemer som oppstår uventet.

Å følge dette prinsippet kan være så enkelt som at dersom man vet man ikke kan betale en regning i tide, så tar man kontakt så fort man vet dette for å be om en utsettelse fremfor å vente 14 dager over forfall for å løse problemet.

Det samme gjelder økonomi. I stedet for å spille i lotto og håpe på at man blir rik, så tar man nødvendige grep som faktisk fører til at formuen øker. Hver dag. Man ligger alltid i forkant av problemene og søker å tilrettelegge så godt som mulig for å få ting til slik man ønsker de.

La meg ta et eksempel. La oss si at du har planer om å investere i en sekundærbolig for utleie. Dette vil for de fleste innebære en viss belåning. For å få til et slikt prosjekt er man avhengig av å vite hvorvidt bankene er villige til å gi deg lån, og dette avhenger stort sett av hva slags egenkapital man har mulighet til å spytte inn i prosjektet. Å ta tyren ved hornene i dette tilfellet, innebærer at man tar kontakt med banken allerede før man har begynt å spare. Da vil man som regel få et mer eller mindre konkret svar, og man kan da også sette seg klare mål. Tanken er altså å ligge i forkant av alle problemstillinger hele tiden, ved å aktivt oppsøke de så tidlig som mulig i prosessen.

Dette prinsippet kan også gjelde såkalt “brannslukking”. Til daglig jobber jeg for eksempel med kontrollvirksomhet i staten. En vesentlig forskjell jeg har lagt merke til i arbeidet, er at de vi kontrollerer som har mulighet til å engasjere fagkyndige advokater. Når vi kommer ut på kontroll og blir møtt av en advokat, er det stort sett opplagt for vedkommende hva vi er ute etter ettersom at han eller hun jobber spesialisert innenfor samme fagfelt. Han kan da tilrettelegge så godt det lar seg gjøre ved å innrømme åpenbare feil som kontrollsubjektet har gjort, og forsøke å “glatte over” mindre feil. Poenget er at skaden som regel blir langt mindre der advokaten tar tyren ved hornene aktivt.

De fleste privatpersoner har som regel ikke kapital eller villighet til å ansette en advokat. Prinsippet gjelder like fullt ut, ved at man kan gjøre en innsats for å sette seg inn i relevant regelverk og samtidig aktivt gi opplysninger. Det er i de fleste tilfeller bedre å konfrontere en konflikt “head on” fremfor å skygge unna. Den som skriker høyest, oppnår som regel flere fordeler. Derfor bør man som spirende kapitalist forsøke å legge av seg konfliktskyhet så tidlig som mulig.

Tar du tyren ved hornene, og på hvilken måte?

– King Cash

 

Fem avhengigheter i hverdagen du bør styre unna

Vel, nå sitter jeg her igjen. Klokken er ti over fire, midt på natten, og jeg er lys våken. Jeg har forsøkt å sovne opptil flere ganger i natt, men får det ikke til. De to siste timene har jeg brukt på å gruble på hva det er som gjør at jeg ikke sovner. Merkelig at det tok to timer egentlig, fordi svaret er enkelt, nemlig…

1) Koffein.
Kaffe, for meg, er et farlig produkt. Som arbeidende i statlig sektor ser jeg hvor mye kaffe som drikkes i hverdagen av mine kolleger. Til tross for at jeg gjentatte ganger har sverget til at jeg ikke skal drikke kaffe, tok jeg i dag et par kopper ved siden av desserten da vi var ute i forbindelse med bursdagsfeiring . Det var ikke lurt. Faktum er at kaffe inneholder stimulerende stoffer. Det er egentlig urovekkende å høre på at folk sier at de ikke klarer seg uten kaffe om morgenen, eller at de tar seg kopper jevnlig gjennom hele dagen for å holde seg friske. For meg er dette likestilt med en form for avhengighet. Og avhengighet er, som vi vet, ikke bra med mindre man er avhengig av noe som utvilsomt er sunt. Endorfinavhengighet er i så fall langt bedre, vil jeg si.

Er du avhengig av kaffe?
Er du avhengig av kaffe?

2) Teknologisk avhengighet
Noe jeg har merket mye til i det siste, er at jeg lett kan bli teknologisk avhengig. Etter at smarttelefonen kom, bledet enkelt å ta opp denne for å sjekke Facebook, nyheter og liknende. I tillegg har jeg iPad hjemme. Ofte er det å sitte i sofaen hjemme, synonymt med å surfe på iPaden. Jeg har tatt meg selv i å ta opp både telefon og iPad for å sjekke VG og Facebook selv om det er under en time siden jeg besøkte sidene sist. Dette kan ikke forklares på noen annen måte enn avhengighet. Det synes jeg er urovekkende – telefon og iPad skal være hjelpemidler for meg, ikke tidstyver som styrer meg i en uproduktiv retning.

Teknologi kan lett føre til avhengighet...
Teknologi kan lett føre til avhengighet…


3) Informasjonsavhengighet
En annen tidstyv i hverdagen jeg har lagt merke til, er suget etter å konsumere informasjon. Du som leser dette innlegget er trolig klar over at det finnes et hav av informasjon på internett. Nettsider som denne finnes i hopetall, og det produseres derfor enormt mye digitalt innhold. Selv er jeg over gjennomsnittet opptatt av å holde meg oppdatert på alt innenfor teknologi, markedsføring på internett, økonomiblogger og liknende. Jeg merker at dette kan føre til at jeg føler meg uproduktiv dersom jeg ikke greier å lese alt som blir publisert rundt omkring. Faktum er dog at en slik avhengighet gjør meg mindre produktiv. Det er bedre å være kritisk til det man leser, og abonnere på de få kildene man vet at produserer kvalitet. Da blir man selv mer produktiv, og mer fokusert i en ellers travel hverdag.

4) Alkoholavhengighet
Alkohol er et tveegget sverd. Et moderat alkoholkonsum vil jeg si at ikke er skadelig, det er faktisk dokumentert at dette kan ha helsebringende effekt. Et overdrevent alkoholkonsum er dog direkte skadelig. Da jeg ble sammen med Queen Cash var jeg på grensen til å ha et skadelig alkoholkonsum. Jeg kunne drikke alkohol i hverdagen som student, og jeg drakk uten unntak 1-2 sekspakninger med øl i helgene. Dette førte, naturlig nok, til at jeg ble slapp. Det førte også til at “dagen derpå” ble ødelagt, fordi jeg sov lenge og generelt var usosial og tiltaksløs. Heldigvis har jeg kommet på bedre veier. Selv om dette for mange er litt fjernt, er det lett å “havne utpå”.

5) Stress.
Som “ung og ambisiøs” har jeg lett for å sette meg ambisiøse mål. I et økonomisk perspektiv ønsker jeg eksempelvis å holde inntektene til et absolutt minimum for å kunne ha mer overskuddslikviditet til investeringer og liknende. Dette kan føre til at jeg lett blir for fokusert, noe som er destruktivt. Dersom man strever etter perfeksjon i alle deler av livet, blir man lett utmattet. I tillegg vil man skuffe seg selv gang på gang, fordi det i en travel hverdag er komplett umulig å leve et perfekt liv. Det har alle med en viss livserfaring opplevd. Det viktige er å ha et overordnet perspektiv på de målene man setter seg, og heller nyte veien til målet. I tillegg er det veldig ofte lurt å ha en gulrot klar når man når et mål.

Det finnes også mange andre “tidstyver” og distraksjoner utenom de jeg har beskrevet over. Det er viktig å være bevisst på disse. Dersom man merker tendenser til avhengighet, bør man ta et kritisk blikk på seg selv og vurdere om det er nødvendig å gjøre noen grep. Selv kommer jeg til å ha de ovenfor i bakhodet. Og jeg lover meg selv at jeg i hvert fall ikke skal drikke kaffe på en veldig, veldig lang stund.

Hvilke typer avhengighet har du møtt på i hverdagen, som har hemmet utviklingen din?

– King Cash

Når går “vinninga opp i spinninga”?

I mine evige forsøk på å optimalisere økonomien, finner jeg stadig vekk på nye metoder for å skape inntekt, samt å kapitalisere eksisterende verdier jeg sitter på.

Et eksempel på et slikt tiltak er å selge unna eiendeler, som man for eksempel har i kjelleren og ikke bruker. Selv har vi en kjeller full av esker med ditt og datt som vi egentlig ikke trenger. Jeg har lenge tenkt på at jeg skal gå igjennom alt for å selge noe av dette, for å investere verdiene i indeksfond. Det er jo tross alt bedre å eie noe som stiger i verdi, enn noe som synker eller står helt stille.

Spørsmålet jeg har stilt meg, er dog, hvor dyr en gjenstand må være for at det skal lønne seg å bruke tid på å legge ut annonse på finn.no, behandle alle sms/mail/telefonsamtaler som kommer i forbindelse med annonsen, og møte kjøperen. Det tar tross alt litt tid, spesielt når det ringer kjøpere som trekker seg eller ikke møter opp. Her har jeg selv satt en smertegrense på 200 kroner. Hvis noe jeg har koster mindre, vil jeg heller vurdere å gi bort eller kaste gjenstanden. Det kan selvsagt skje unntak – for eksempel opplever jeg det enkelte ganger som “terapi” å kunne rydde unna og selge ting. Men når jeg må være effektiv, gjelder denne regelen.

Jeg ønsket å høre litt om hva likesinnede mente om dette, og la defor ut en link på forumet Pengevett. Jeg ser at jeg har lagt lista lavt ved 200 kroner, for eksempel opplyste en bruker at han/hun hadde lagt lista ved 500 kr. En annen bruker påpekte et veldig viktig poeng, nemlig at slike prosjekter er noe man bruker fritiden på. Hver krone man får inn er derfor en “gratis” krone i den forstand at den kommer på toppen av den egentlige jobben man gjør.

Et annet prosjekt jeg har sett på, er at man kan spare veldig mye på å lære seg å produsere ting selv fremfor å kjøpe alt. Dette gjelder både varer og tjenester. Spørsmålet er dog; lønner det seg for eksempel å lage ditt eget vaskemiddel fremfor å kjøpe det ferdig? Jeg innbiller meg at man fort kan gå litt langt hvis man insisterer på å spare på ALT. For en tid tilbake leste jeg boken Early Retirement Extreme, hvor fokuset lå på en slik linje.

Lager du hjemmelaget såpe?
Lager du hjemmelaget såpe?

Man kan jo eksempelvis heller bruke all tiden på å øke inntekten fra f.eks. betalt arbeid, noe som kan være vel så anvendt tid. Aksjebloggeren påpekte at såfremt man har økonomisk sans “integrert”, er det bortkastet tid å fokusere på å lage noe man egentlig ikke er flink til. Man kan jo tross alt spare en del bare på å kjøpe billig såpe i butikken.

En annen bruker på forumet påpekte at det er mer å spare på å lage egen mat, enn såpe. Det er jeg enig i, og jeg har jo implementert dette som et mål. Jeg prøver også å lage doble porsjoner det det er mulig, til å ha som “fast food”. Samme bruker kommenterte også at det er greit å tjene penger på småprosjektet så lenge man kan kombinere prosjektene med hobbyer. I så fall slår man jo to fluer i en smekk.

Personlig lander jeg vel litt midt imellom. Akkurat nå har jeg en del fritid siden jeg jobber i staten. I fremtiden blir nok dette annerledes. Men jeg kommer nok aldri til å lage min egen såpe!

Hvor går din smertegrense?

– King Cash