Lønnsforhandling i staten

Hvis du jobber i staten, har du ofte ikke så mye spillerom når det gjelder lønn. Medarbeiderne lønnes normalt etter faste satser og lønnstrinn, og det kan føles tungvint å klatre på disse trinnene. Derfor er det viktig at du kjenner til de få mulighetene du faktisk har til å påvirke din egen lønn. Jeg vil i dette innlegget gå igjennom de mest aktuelle mulighetene du har etter regelverket for å få til en lønnsøkning.

Det er viktig å tenke på at man har få muligheter til å påvirke lønnen sin i en statlig stilling, og ofte er det slik at mulighetene kommer til faste tidspunkter kronologisk. Det er derfor utrolig viktig å være klar over disse “innslagspunktene” så du ikke går glipp av en lønnsøkningsmulighet. Noen av punktene nedenfor gjelder naturligvis også deg som er ansatt i det private, men der har arbeidsgiver som regel mer spillerom.

Lønn ved ansettelse
Når man søker på en statlig stilling, vil det normalt stå hvilket lønnstrinn som følger stillingen. Ofte vil det også stå at man blir lønnet mellom visse lønnstrinn. Uansett hva som står i annonsen, er det viktig ikke å selge seg selv for billig. Man diskuterer gjerne lønnen helt til sist i intervjuprosessen. Selv ble jeg som nyutdannet jurist tilbudt jobb i staten, i et spesifikt lønnstrinn. Jeg bestemte meg for å “prøve meg” på å dytte lønnen opp et par hakk, selv om jeg som nyutdannet må innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten. Men det fungerte. Jeg ga sjefen inntrykk av at jeg forlangte fem lønnstrinn mer enn det tilbudte, og hun gav meg to. Nesten uten noe arbeid.

2.3.8-forhandling
Dersom arbeidsplassen din er tilknyttet Hovedtariffavtalen (så godt som alle statlige stillinger er det) så kan du anmode arbeidsgiver om å få en 2.3.8-vurdering innen et år etter du ble ansatt. Tallangivelsen viser til avtalens punkt 2.3.8, som lyder:

Arbeidsgiver kan inntil 12 måneder etter tilsetting i virksomheten, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer “

Typisk er dette et alternativ der arbeidsgiver har lønnet deg for lavt (noe man som regel gjør med en fersk ansatt), og vil ha muligheten til å justere deg opp. Dersom man har noen resultater å vise til, er dette ofte noe man bør anmode arbeidsgiver om. Det skader uansett ikke å prøve. Selv ble jeg satt opp to lønnstrinn etter å ha anmodet min arbeidsgiver om lønnsøkning etter 2.3.8.

Fornyelse av arbeidsavtalen
Veldig mange nyansatte blir ansatt på engasjement, eller midlertidig ansettelse. Dette innebærer at kontrakten fornyes en gang i halvåret eller en gang i året. Det er viktig å huske på at man på disse tidspunktene har en mulighet til å ta opp lønn, siden hver kontrakt juridisk sett er å regne som en ny ansettelse. Arbeidsgiver står fritt til å heve lønnen din hvis du har gode argumenter.

Årlige 2.3.3-forhandlinger
Disse forhandlingene er årlige, under forutsetning av at det faktisk er satt av midler fra sentralt hold, til fordeling på din arbeidsplass. Dette er årlige lønnsjusteringer hvor man må kreve en økning i forkant, ved å sende inn et skjema. Dette kan du få ved henvendelse til leder eller til fagorganisasjon du er medlem i. Fagforbundet ditt kan også fremme krav på vegne av deg, noe de normalt gjør – men du kan også fremme krav selv. Hvorvidt man blir satt opp i lønn, avhenger av om arbeidsgiver finner kravet begrunnet, samt hvor stort spillerom de har med tanke på avsatte midler.

2.3.4-forhandlinger
Dette er forhandlinger som må fremmes av den enkelte arbeidstaker, på såkalt “særlig grunnlag” etter Hovedtariffavtalens punkt 2.3.4. Noen nøkkelpunkter her er som følger:

  • At det kan være mangel på kvalifisert arbeidskraft. Der jeg jobber er det mangel på jurister, hvilket gir grunnlag for at min lønn enklere kan heves etter 2.3.4 enn for mange av de andre ansatte. Dette synliggjøres ofte ved at man har fått et jobbtilbud.
  • At man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats utenfor arbeidsområdet sitt.
  • At man har fått endrede arbeidsoppgaver eller vesentlig mer ansvar.

Her er det som sagt den enkelte som må fremme kravet, men det lønner seg ofte å ta en samtale med arbeidsgiver i forkant før man sender inn kravskjema. Det er normalt din nærmeste leder som skal argumentere på vegne av deg.

Oppsummering
Punktene jeg har lagt til ovenfor gjelder de viktigste mulighetene man har til å få lønnsøkning i staten. Det finnes noen ekstra muligheter, men de har jeg utelatt da de gjerne knytter seg til spesielle omstendigheter som omorganiseringer, seniorpolitikk m.m.

Når man jobber i staten er det uansett viktig at man har kontroll på disse mulighetene, fordi det ikke er så mange av dem. Man bør derfor heller være litt frempå og prøve, ennå la være. Det verste som skjer er at lønnen ikke blir hevet.

Hovedtariffavtalen som gjelder ut april 2016 finner du her.

Har du opplevd å få til en lønnsøkning? Legg igjen kommentar nedenfor.

– King Cash

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *