Stikkordarkiv: beskatning

Oppsummering av 2016

Nå er det juletider, og på tide å oppsummere året som har gått. Jeg starter med en oppdatering av nettoformuen, som sist ble publisert i august. Tallene for desember er som følger:

King Cash sin nettoformue for desember 2016

Overraskende nok har nettoformuen blitt redusert. I hvert fall på papiret. Dette skyldes flere ting.

For det første har jeg hatt store utgifter i det siste. Jeg har blant annet måtte trekke en visdomstann, bytte registerreim på bilen, samt kjøpe vintersko. I tillegg har store deler av inntekten i november gått med til julegaver. I desember var jeg i Asia. Hovedsakelig var formålet med turen å få sydd arbeidsklær, men det ble en kombinert ferie med et praktisk formål. Jeg skal bytte jobb litt utpå nyåret, og trengte derfor noen nye dresser til å bruke på kontoret.

Følgende tabell viser fordelingen ut ifra fordelingsnøkkelen jeg satte opp tidligere(den er siden blitt oppdatert og modifisert):

Tabell som viser forbruket mitt vs. idealforbruket i 2016
Tabellen er avslørende fordi forbruket er høyt. Ingen overraskelse der, gitt. I tillegg er sparingen lav. Grunnen til at låneraten (nedbetaling av lån) er lavere skyldes at vi refinansierte begge lån i forbindelse med kjøp av sekundærboligen. Da hopper vi over en innbetaling i oktober.

Øvrige poster i tabellen
I tillegg vil den observante leseren se at det har oppstått en ny gjeldspost i tabellen over. Dette skyldes et depositum vi har betalt i forbindelse med at vi har kjøpt en sekundærbolig. I teorien har vi en kontrakt med en boligverdi på 2 350 000 som jeg sikkert kunne ført opp halvparten av, som formue. Det er imidlertid vanskelig å kalkulere verdien av noe som kun eksisterer på papiret, og jeg har derfor valgt å kun sette inn gjelden inntil videre.

Det samme gjelder primærboligen. Jeg har ført opp halvparten av verdien i tabellen, basert på at boligen er verdt 2 700 000. I realiteten er den nok verdt langt mer, slik at jeg på papiret er millionær. I praksis har det imidlertid ikke så mye å si, da dette er låst kapital som sannsynligvis vil forbli låst langt inn i fremtiden, også i nye boliger.

Til tross for verdireduksjonen har jeg flyttet litt penger inn i fond. Jeg har planer om å øke fondsandelene i romjulen i tillegg. Per dags dato har jeg 140 000 på sparekonto, hvor 25 000 er øremerket neste års BSU-sparing. Jeg tenker at jeg ikke har behov for å ha 115 000 på sparekonto og at jeg kanskje derfor bør kjøpe noen fondsandeler i stedet. Vi får se.

Jeg sjekket nettbanken på vårt Santander Visa-kort, som vi bruker til å spare drivstoffutgifter med. Kortet viser at vi har fått en total cashback på hele 1101 kroner i 2016! Det er sjelden at jeg anbefaler kredittkort, men her blir virkelig små bekker til en stor innsjø. Dette er kostnader som vi uansett har måttet betale, og da skader det ikke å få en rabatt.

Aksjesparing i 2016
Jeg har i 2016 jobbet litt med å sette sammen en diversifisert aksjeportefølje. Som innlegget jeg har linket til viser, har jeg satt opp en fast vekting av aksjene. Dette har vært viktig for å få en struktur på sparingen, og sørge for at jeg er eksponert mot flere markeder for å begrense eventuelle tap. Mange vil kanskje mene at jeg er overeksponert mot det norske markedet, med hele 25 %:

Totalt norske indeksfond 25 %
Totalt globale fond 40 %
Totalt amerikanske fond 25 %
Totalt Nord-Amerika, Europa, Asia 5 %
Totalt nordiske markeder 5 %

Det kan hende at dette stemmer. Bakgrunnen for det er vel at det gir meg motivasjon til å følge litt ekstra med på den norske økonomien. Jeg vil vurdere å redusere vektingen i norske markeder etter hvert.

Nettoformuen min i desember 2015 viser at jeg hadde 22 558 kroner i fond for et år siden. Nå har jeg 40 966. Fondsporteføljen er dermed nesten doblet i verdi. På en måte er dette noe jeg bør være fornøyd med. På en annen måte synes jeg ting går sakte. Jeg er vel en litt utålmodig person av natur. Selv om jeg vet at formuen kommer til å vokse basert på de valgene jeg gjør nå, ønsker jeg raskere fremgang. Det gir desto større motivasjon til å fokusere sparingen i 2017.

Viktige innlegg i 2016
I 2016 har vi blant annet sett noen viktige endringer i skattelovgivningen. Som en garvet investor og kapitalist, må man kunne grunnleggende skatterett. I år har regjeringen satt opp gevinstbeskatningen ved salg av aksjer til en effektiv skattesats på 28,75 %, fordi grunnlaget for beskatning økes. Man har kunnet unngå denne problemstillingen ved å investere gjennom en såkalt fondskonto eller “unit link”-konto. Denne beskattes som kapitalinntekt, dvs. med 25 % ved realisasjon av aksjer i 2016 og 24 % i 2017.

Regjeringen har imidlertid sendt ut forslag om nye skatteregler for kapitalforsikringen på høring. Bakgrunnen for dette er at regjeringen har foreslått å innføre en ny form for aksjesparekonto for privatpersoner som i likhet med aksjesparekontoen lar deg utsette beskatningen frem til aksjene tas ut av kontoen. Du kan derfor snart fritt kjøpe og selge aksjer via aksjesparekontoen uten at det trigger beskatning, skal vi tro de nye reglene. Det gjenstår å se hva resultatet av disse forslagene blir, men det er unektelig spennende nyheter.

Nytt år og nye muligheter
Snart er vi inne i 2017. Da er det vel på tide å sette seg noen nye mål. Jeg ser at sist gang jeg satte et skriftlig langsiktig mål var i september 2015. Det begynner jo å bli en stund siden, og jeg har helt glemt at jeg satte meg de målene. Det er skammelig, så jeg må nesten sette meg ned og vurdere de på nytt i romjulen. Jeg lover å skrive et innlegg om dette! Det samme gjelder kortsiktige mål, som ble satt i oktober 2015.

Som jeg nevnte ovenfor, skal jeg begynne i ny jobb i 2017. Det blir spennende, og jeg spår at inntekten vil øke som følge av dette. Grunnlønnen er høyere, og det jobben er i et miljø hvor det normalt er mye arbeidspress. Dette vil føre til en del overtidsbetaling, hvis alt går etter planen. Det skal bli deilig at inntekten øker.

Ut over dette er det vel ikke så mye nytt. Det skal bli deilig å legge et arbeidsår bak seg og ta julefri før man tar fatt på et nytt år. Jeg ønsker med dette alle lesere en gledelig jul og et godt nytt år!

– King Cash

Den nye aksjesparekontoen

I statsbudsjettet for 2017 lanserte regjeringen den såkalte aksjesparekontoen. Formålet med den er å fremme langsiktige aksjeinvesteringer i næringslivet. Dersom du plasserer penger i en aksje, og etter en tid selger (realiserer) den igjen med gevinst, vil ikke denne gevinsten bli beskattet samme år dersom aksjene er registrert på en slik aksjesparekonto. Blir det tap, får du heller ikke umiddelbart skattemessig fradrag for det. Først når du tar pengene ut av kontoen vil skatteplikt/fradragsrett oppstå. Innskudd på denne kontoen kan være både i aksjer og aksjefond, men aksjene som det kan plasseres i må være norske eller fra et annet EØS-land. Videre er det et vilkår om at aksjefondene investerer minst 80 % av kapitalen sin i aksjer.

Aksjeutbytte vil ikke gå inn på aksjesparekontoen, men bli beskattet på aksjonærens/skattyters hånd umiddelbart. Det beregnes videre skjermingsfradrag på grunnlag av innskuddet på kontoen.

Voksende aksjekurve

Hvordan kontoen vil fungere i praksis
Hvis du selger en aksjeplassering med gevinst vil du kunne reinvestere summen av det du fikk for de gamle aksjene i nye aksjer i et nytt selskap eller fond, uten å bli skattlagt for gevinsten. En slik konto vil derfor egne seg godt til plasseringer på mellomlang (1-3 år) eller lang sikt (5 år eller mer). Alle empiriske undersøkelser av aksjemarkedet viser at plasseringer i aksjer over tid vil gi en meravkastning i forhold til å plassere pengene risikofritt, f.eks. på bankkonto. En viss tidshorisont er imidlertid å foretrekke.

Et spørsmål som statsbudsjettet ikke gir svar på er hvordan en slik aksjesparekonto praktisk skal organiseres. Finansdepartementet vil etter hvert komme med en forskrift om dette. Inntil videre blir det spekulasjoner hvordan dette skal løses. Bør det opprettes en selvstendig verdipapirkonto for langsiktige plasseringer og vil denne kontoen ha en minstetid? Hvis du investerer i et aksjefond, og ønsker både en langsiktig plassering med skattefritak og en kortsiktig plassering, må da fondsselskapet ha to kontoer registrert på deg? Hvis du er aktiv på Oslo Børs og er daytrader, må da megleren din ha en verdipapirkonto for dine daglige transaksjoner og en verdipapirkonto for f.eks. pensjonssparingen din? Fondsselskapene og meglerselskapene må uansett bygge opp nye systemer for å håndtere denne nye ordningen med aksjesparekonto. Hvor raskt de får på plass endringene i sine systemer gjenstår å se. De må i alle fall avvente hva Finansdepartementet bestemmer i den fremtidige forskriften.

Ennå er mye uklart om den foreslåtte aksjesparekontoen, men dersom regjeringen får flertall for forslaget, vil det klart bli mer gunstig å ha en langsiktig plassering i aksjer/aksjefond på en slik konto enn dagens løsning på grunn av utsettelsen i beskatning.

Eksempel 1
Anta du kjøper andeler for kr. 100.000 i et aksjefond i 2017, eier disse fondsandelene i 3 år (til 2020), og deretter selger alle andelene for kr. 200.000. Hvis denne plasseringen og realiseringen (salget) skjer utenom den foreslåtte aksjesparekontoen vil gevinsten på kr. 100.000 minus skjerming bli skattlagt i 2020. For eksempelets skyld settes skjermingen til 0. Dersom skattesatsen i 2017 (24%) er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 24.000. Som jeg har skrevet om her vil grunnlaget for beskatning oppjusteres med en faktor på 1,24 i 2017. Dette vil medføre at effektiv skatt på gevinst i 2017 vil bli 29 760 i dette eksempelet(100 000*1,24*0,24).Bla aksjekurve

Eksempel 2
Hvis salgsbeløpet i det første eksempelet i, altså kr. 200.000, derimot plasseres i nye aksjer/aksjefond bokført på den nye aksjesparekontoen vil den opprinnelige gevinsten på kr. 100.000 skyves fram i tid før den skattlegges.

Det betyr at dagens verdi av den framtidige skatten blir lavere enn dersom den beskattes fullt ut i 2020. Bakgrunnen er den at en framtidig krone har mindre verdi enn en krone i dag. En krone i dag kan forrente seg fram i tid med mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet, mens en framtidig krones reelle verdi i dag vil være mindre enn en krone nettopp på grunn av prisstigningen over tid.

Hvis vi regner med at kronen i 2020 forrenter seg med 5 % pr. år (inkludert prisstigning), og pengene tas ut av aksjesparekontoen 3 år etter salget (2023), vil nåverdien av den opprinnelige gevinsten i 2020 være kr. 85 356 før skatt(100 000/1,05).

Rentesatsen kan diskuteres. Pr. i dag er risikofri bankrente omtrent 2 %, og ventes å ligge lavt lenge. Dersom man investerer i aksjer eller aksjefond vil man kreve en større avkastning(risikopremie) for risikoen ved investeringen. Et avkastningskrav på 5 % innebærer dermed en risikopremie på 3 %.

Lønnsomhet ved aksjesparekonto
I statsbudsjettet for 2017 er skattesatsen på aksjegevinster foreslått til 24 %. Hvis skattesatsen er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 29 7600 på gevinsten på kr. 100 000. Ser vi fram mot 2023 må det en skatteskjerpelse på alminnelig inntekt helt til 28 % for å gjøre aksjesparekontoen ulønnsom. Så lenge politikerne holder skattesatsen under 28 % for alminnelig inntekt vil det lønne seg å plassere pengene i en aksjesparekonto.Økende aksjekurser

For å komme til denne konklusjonen må man ta for seg effektiv beskatning i 2020 (kr 29 760) og dele beløpet på den fremtidige verdien av aksjegevinsten i 2023 (kr 85 356) og oppjustere dette tallet med justeringsfaktoren på 23. Man får da en skattesats på 28 % som øvre grense før aksjeparekontoen blir ulønnsom. Dette forutsetter som nenvt et avkastninskrav på 5 %. Den øvre grensen vil øke i takt med avkastningskravet.

Beskatning av utbytte
Utbytte vil som sagt ikke inngå på aksjesparekontoen. Derfor vil heller ikke oppjusteringsfaktoren for utbytte være et tema for aksjesparekontoen. I dette eksempelet har jeg brukt et aksjefond, og utbyttet på aksjefondets aksjer deles vanligvis ikke ut til andelseierne. Justeringsfaktoren for utbytte i 2017 er foreslått til 1,24, slik at et utbytte på kr. 100 vil justeres opp til 124. Med skattesats på utbytte på 24 % vil den effektive skattesatsen på utbytte bli 29,76 %. Men utbytte beskattes som sagt på aksjonærens hånd i inntektsåret og påvirker ikke kapitalen som er plassert på aksjesparekontoen og får utsatt beskatningen.

Konklusjon
Hvis skattesatsen i 2023 fortsatt er 24 % vil reell skatt bli kr. 25.402 i 2020-kroner. Sammenlignet med skatten i 2020 på kr 29 760, vil du spare kr  3 515 på å utsette skatten via aksjesparekontoen, og med salgsbeløpet reinvestert vil du forhåpentligvis tjene ytterligere penger på de opprinnelige 200 000. Eventuelle gevinst av disse pengene kan igjen reinvesteres og skatten på denne framtidige gevinsten vil igjen skyves videre inn i framtiden.

Hvis skattesatsen er den samme i 2020 som i 2017, eller enda lavere når du tar ut pengene av aksjesparekontoen i 2023, vil dette helt klart være skattemessig mer gunstig å ha fondsandelene registrert på aksjesparekontoen enn å beskatte gevinsten utenom denne i 2020. Regjeringen har varslet, som en del av skatteforliket, at skattesatsen er planlagt redusert til 23 % samtidig som at oppjusteringen skal øke. Se eksempelet mitt i dette innlegget. Dersom alminnelig skatt reduseres til 23 % som varslet og oppjusteringsfaktoren reduseres til over 1,29, vil den effektive skatten øke. Det er imidlertid ikke mulig å spå hva som skjer etter stortingsvalget neste høst.

– King Cash

Beskatning av aksjer og investeringskonto

Tidligere skrev jeg om at du må kunne grunnleggende skatterett. Dette er viktig for å beskytte formuen din, og for å vite hvordan du mest effektivt får den til å vokse.

I forbindelse med at jeg besøkte min investeringsrådgiver(som i realiteten er en selger) i banken nylig, snakket vi om de foreslåtte endringene i beskatningsmodellen for beskatning av aksjer versus andre kapitalinntekter. I statsbudsjettet for 2016 er det besluttet å oppjustere beskatning av utbytte og salg av aksjegevinster.

I 2015 ble alminnelig inntekt og salg/utbytte av aksjer beskattet likt, dvs. med en skattesats på 27 %. I 2016 endret imidlertid regjeringen dette. Skatt på alminnelig inntekt ble satt ned til 25 %. Samtidig ble beskatningen av utbytte og aksjegevinst oppjustert. Måten regjeringen gjennomfører dette er at den oppjusterer utbyttegrunnlaget med en prosentsats på 15 %. I realiteten blir da utbytte og aksjegevinster beskattet med 28,75 % effektivt. Det er altså snakk om en markant endring. Regjeringen har videre varslet  at oppjusteringen skal økes i fremtiden. I 2018 vil effektiv skattesats for salg og utbytte av aksjer være 31,68 %, skal man tro de varslede endringene.

Endringene illustreres av følgende graf:
Skatt på salg av aksjerSom man ser av grafen, er skattesatsen ved salg/utbytte 27 % i 2015. Denne har økt til 28,75 % i 2016 og vil øke til 31,68 % i 2018. Aksjeinvesteringen beskattes dermed hardere.

Hva bør en garvet investor gjøre med dette?
Det finnes dessverre ingen fasitsvar på hva man bør gjøre med allerede investerte midler. Ræder Advokatfirma skrev i 2015 en god artikkel om hvorvidt det ville lønne seg å realisere aksjegevinster i 2015 for å unngå hardere beskatning av disse. Den korte konklusjonen var at jo lenger man planla å beholde investeringen urørt, jo mer lønte det seg ikke å realisere denne for deretter å reinvestere gevinsten. Dette var videre betinget av at gevinsten var over et visst nivå. Selskapets konklusjon var at langsiktige investeringer med avkastning på over 3 % burde beholdes urealisert. Jeg fulgte selv dette rådet, da min aksjeportefølje er skrudd sammen langsiktig.

Et alternativ for fremtidige investeringer, er å investere gjennom en såkalt kapitalforsikring. Dette produktet  har ulike navn hos forskjellige leverandører og banker, Nordnet kaller den for eksempel for Investeringskonto Zero. Den kalles også for “unit link”-konto noen steder.

Rent juridisk fungerer en slik avtale ved at du selv velger hvilke aksjer du vil kjøpe, men det er forsikreren som eier aksjene i sitt selskap. Du har imidlertid en forsikringsopsjon/kontrakt som tilsier at du er forsikret for tilsvarende beløp som aksjenes verdi til enhver tid. Dette er altså en finurlig omgåelse av skattereglene. Som kjent kan selskaper på visse vilkår fritt realisere aksjer uten å trigge beskatning, og det er denne fordelene man drar nytte av. Det er først når man tar pengene ut av fondskontoen at beskatningen skjer.

moneybagkomprimert

Beskatningen er også forskjellig for henholdsvis aksjer i eget eie og investering gjennom fondskonto. Som illustrert ovenfor, beskattes nå realisasjon og utbytte av aksjer med 28,75 % effektivt. Det er videre varslet at beskatningen vil øke.

For en fondskonto er imidlertid beskatningen fremdeles 25 % fordi dette er et kapitalforsikringsprodukt. Det beskattes derfor som alminnelig kapital og ikke likt som aksjer. Regjeringen har videre i skatteforliket blitt enige om av satsen skal ned til 23 % innen 2018.

Følgende figur viser de økte forskjellene mellom skatt på kapitalforsikring og skatt på salg av aksjer:

unit-link-vs-askjebeskatning

Personlig synes jeg det er snodig at regjeringen øker skatt på utbytte og realisasjon av aksjer, fordi dette snur fersk kapital vekk fra næringslivet og over i for eksempel eiendomsinvesteringer. I dagens eiendomsmarked hjelper ikke akkurat det på prisene.

Det var på et tidspunkt varslet at Stortinget ville fjerne det skattemessige “smutthullet” som Unit Link-konto faktisk er. Det var derfor en viss tvil rundt hvorvidt man i det hele tatt burde skaffe seg en slik konto. I skatteforliket ble imidlertid partiene enige om ikke å røre denne typen kapitalforsikring. I stedet skal det etableres et system som tillater privatpersoner å handle fond uten beskatning ved realisasjon. Dette innebærer at man etter hvert vil få en tilsvarende modell som kapitalforsikringsproduktet, bare uten forsikringselementet. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Ulemper med kapitalforsikring
Den største ulempen med kapitalforsikring, er at man mister den såkalte skjermingsrenten. Skjermingsrenten er et automatisk fradrag du får ved skattlegging av aksjeinntekter. Fradraget finner man ved å gange aksjenes inngangsverdi (kjøpsverdi) med skjermingsrenten. I 2015 var denne på 0,6 prosent, hvilket er lavt.

Skjermingsrenten skal gjenspeile renten man får ved en risikofri investering, dvs. hvis man for eksempel setter pengene i banken. Hensikten med regelen er at man sikrer finansieringsnøytralitet mellom de ulike formene for kapitalplassering. Derfor vil skjermingsrenten normal reflektere rentene man får i banken på en høyrentekonto.

Med dagens lave renter tilsier dette at skjermingsfradraget p.t. er lavt, og det er sannsynlig at det ikke øker med det første tatt i betraktning dagens rentenivå i Norge. Skjermingsrenten har gått nedover de siste årene, som denne tabellen viser:

skjermingsrenter
Hva skal man så gjøre?
Akkurat her er det vanskelig å si hva som vil skje i fremtiden. Sannsynligvis blir det ingen endringer som påvirker kapitalforsikringsproduktet med det første, gitt regjeringens forlik. Når den skisserte modellen regjeringen har luftet kommer på bordet, kan jo dette imidlertid bli annerledes. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Fordelen med kapitalforsikring er altså lavere beskatning og realisasjon av aksjer uten beskatning før man rent faktisk tar ut midlene. I et kortsiktig perspektiv vil dette sannsynligvis lønne seg gitt dagens beskatning og dagens lave skjermingsfradrag. Men på sikt skal man ikke utelukke at skjermingsrenten øker og at beskatningen blir annerledes.

Har du selv erfaring med investeringskonto? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor!

– King Cash