Stikkordarkiv: besparelser

Finanssans.no – Sparekalkulator

I dag finnes det mange forskjellige verktøy og hjelpemidler på nett som gir deg muligheten til å få oversikt over din privatøkonomi. Finanssans.no har betalt meg for å skrive en ærlig omtale av deres nye sparekalkulator.

Kalkulator 1 – Sparepenger over tid
Finanssans har tre forskjellige sparekalkulatorer som (1) viser hvor mye sparepengene dine vokser over en gitt periode, (2) hvor mye og (3) hvor lenge du må spare for å kunne nå et bestemt mål. Kalkulatoren dekker dermed de mest grunnleggende aspektene ved sparing, nemlig tid, innsats og avkastning.

Den første kalkulatoren beregner hvor mye sparepengene dine vokser i løpet av en gitt periode. Uansett om du har et bestemt månedlig beløp du vil spare, eller du bare vil se utviklingen av et tilfeldig sparebeløp, kan denne kalkulatoren anvendes.

kalkulator-1-beskaaret
Den første kalkulatoren viser avkastning over tid på et gitt sparebeløp i en gitt periode.

Kalkulatoren lar deg legge inn et hvilket som helst fast beløp fra 1 krone til 30.000 kroner. Videre kan du selv velge hvor lang spareperiode du vil ha (opptil 40 år). Den tar også høyde for startbeløp og årlig effektiv rente.

Dersom du ikke har et spesielt mål du sparer til, men eksempelvis har mulighet til å spare 1.500 kroner i måneden, kan du se hvor mye du har spart i året, både med en graf, men også med en detaljert årlig spareplan. Hvis du i tillegg legger til hvor mange år du vil spare, la oss si 10, vil kalkulatoren vise sluttbeløpet ditt og et inflasjonsjustert beløp. Dette gjør sparingen enklere og du kan bruke kalkulatoren til å sette opp et konkret mål.

Den første kalkulatoren gir deg også en detaljert oversikt over sparingen, år for år.
Den første kalkulatoren gir deg også en detaljert oversikt over sparingen, år for år.

Denne kalkulatoren er svært grunnleggende, men også enkel å bruke, da du kun trenger å oppgi månedlig sparebeløp, eventuelt startbeløp og spareperiode.

Sparekalkulator 2 – Hvor mye?
Har du et bestemt mål du sparer til, kalkulator nummer to være nyttig for deg. Den viser deg hvor mye du må spare i måneden for å oppnå målet ditt.

Det laveste sparemålet er 50 000 kroner, og det høyeste er 5 000 000 kroner. Det korteste tidsintervallet du kan legge inn er ett år, og det lengste er 50 år. I likhet med den første, tar også denne kalkulatoren høyde for rente, og gir en detaljert årlig oversikt.

Den andre kalkulatoren lar deg sette opp et konkret sparemål.
Den andre kalkulatoren lar deg sette opp et konkret sparemål.

Det positive med denne kalkulatoren er at den viser deg det månedlige beløpet du må spare, i tillegg til den årlige utviklingen. Dersom du ønsker å spare 200.000 kroner til egenkapital på tre år, må du spare 5.161 kroner i måneden. Kalkulatoren viser også i dette tilfellet et inflasjonsjustert beløp på 5.558 kroner i måneden. Det inflasjonsjusterte beløpet er da det beløpet du faktisk må spare for å «hente inn» det faktum at penger taper seg i verdi over tid.

Side to av denne kalkulatoren setter opp en konkret spareplan for deg.
Side to av denne kalkulatoren setter opp en konkret spareplan for deg.

Å ta høyde for inflasjon er viktig når man har et bestemt sparemål, og dette er noe de færreste kanskje tenker på. Problemet med inflasjon er at det beløpet du har satt som mål, ikke er like mye verdt om x antall år. Derfor har kalkulatorene et inflasjonsjustert beløp som viser hva du må spare for å nå sparemålet i dagens verdi. Dette er et stort pluss med kalkulatoren.

Sparekalkulator 3 – Hvor lenge?
Sparekalkulator nummer tre viser deg hvor lenge du må spare for å nå et mål. Dersom du kan spare 1.500 kroner i måneden, kan du med denne kalkulatoren finne ut hvor lang tid det tar å spare 200.000 kroner. Du fyller inn sparemålet, den faste månedlige summen, og forventet årlig rente.

Med verdiene nevnt i eksempelet, får du beskjed om at det tar 8 år og 7 måneder å nå målet. Det inflasjonsjusterte resultatet er 10 år og 1 måned.

Også denne kalkulatoren viser graf og en detaljert årlig oversikt og er enkel å bruke.

Den tredje sparekalkulatoren viser deg hvor lenge du må spare for å nå målet ditt.
Den tredje sparekalkulatoren viser deg hvor lenge du må spare for å nå målet ditt.

Også den tredje kalkulatoren har en detaljert spareplan:

Også den tredje kalkulatoren viser den årlige utviklingen.
Også den tredje kalkulatoren viser den årlige utviklingen.

Oppsett og funksjon
Et viktig moment man burde være klar over før man investerer masse tid i disse kalkulatorene, er at man ikke kan eksportere verken grafene eller resultatene fra siden. Dersom du vil ha en konkret spareplan du eksempelvis kan henge opp, er du nødt til å lage et eget oppsett med resultatene(eventuelt printe ut direkte fra siden). Dersom man ikke gjør dette, kan man lett glemme hele spareplanen i det man har forlatt siden, noe som er upraktisk om du faktisk er ute etter et konkret oppsett du ønsker å følge.

I tillegg er det negativt at renten ikke kan justeres underveis. Dersom du sparer til egenkapital i en periode på to til tre år, kan rentene endres mange ganger i løpet av sparetiden.

Kalkulatorene er i utgangspunktet enkle å bruke, de har et ok oppsett som er tydelig og relativt brukervennlig. Som på mange andre kalkulatorer er det en slide-bar til de ulike verdiene som skal fylles inn. Disse kan oppleves som overflødige, da det er lettere å bare skrive inn verdiene nøyaktig i stedet for å skulle fikle med finjustering på slideren. Men det får oppsettet til å se proft ut.

At resultatet står i en egen boks uten samme design som resten av kalkulatoroppsettet, gir et dårlig helhetsinntrykk av kalkulatorene. Det virker rotete og uoversiktlig fordi boksen ikke henger sammen med utseendet på resten av kalkulatoren. Resultat oppleves derfor ikke som en naturlig del av kalkulatoren, noe som trekker ned.

Til tross for dette kan det likevel sies at dette er et greit hjelpemiddel dersom du ikke er ute etter en veldig nøye og detaljert spareplan. Den gir en god indikasjon på hvilke sparemål man kan sette seg, men den mangler noe dybde, som eksempelvis allerede nevnt justerbar rente. Jeg bruker selv regneark som lar meg justere underveis og som jeg eventuelt kan printe ut. Dog er det et stort pluss at kalkulatoren tar høyde for inflasjon, og forklarer at skatteforpliktelser ikke er innkalkulert.

Kalkulatoren kunne vært noe mer brukervennlig, men oppsettet ser likevel proft ut, og den er et godt verktøy for å gi deg en rask og enkel oversikt over din sparing.

– King Cash

Spar penger på å dele bil med andre

Det er mer enn bare prisen på bruken av bil som er dyrt for eierne. Avgifter, forsikringer, vedlikehold, og ikke minst verdifallet, utgjør store kostnader. Spar penger, og del utgiftene med andre i et bilkollektiv.

Bilkollektiv, bildeling og bilpool
Kjært barn har mange navn, men konseptet er det samme. Dette er ordninger som baserer seg på at et antall biler er tilgjengelig rundt i byen, slik at medlemmene kan dele på kostnadene, og bruken.

Som medlem kan du reservere og bruke bilene, enten på time- eller døgnbasis, eventuelt en hel helg. Du kan reservere bil på minuttet, eller eksempelvis tre måneder i forveien.Deling av bilKollektivene har gjerne flere type modeller, slik at man kan velge ut ifra bruk. Har du en familie på fem som skal på påskeferie på fjellet, kan det være greit med et større alternativ enn en person som skal på en kjapp handletur.

Det eneste negative er at man til en viss grad må planlegge bilbruken i forveien, spesielt dersom man trenger bil i ferier eller høytider. Men det gir deg uansett tid til å tenke på hvorvidt du skal unne deg den luksusen det er å bruke bil.

Til tross for dette, kan det være et godt alternativ til å eie en bil selv, enten du har sporadisk bruk for bil, eller som bil nummer to, da disse gjerne kjøres mindre og kortere enn hovedbilen.

Spar opp til 20 000 på å dele bil
Dersom du er blant de om lag 160 000 norske bileieren som kun kjører noen tusen kilometer i året, da lønner det seg å leie bil gjennom et kollektiv, og du kan spare tusenvis hvert år!

Ifølge Dine Penger (krever abonnement), lønner det seg å være medlem i et bilkollektiv dersom du kjører mindre enn 7.000 kilometer i året, og en gjennomsnittsbruker av bilkollektiv i Oslo, kjører rundt 2.000 kilometer i året.Bil tegning.Med utgangspunkt i en VW Golf som brukes til småturer på 15 kilometer, dagsturer på 50, og helgeturer på 600 kilometer i året, viser utregningene fra  , at medlemmer av bilkollektivet betaler ca. 17.000 kroner årlig, mens en bileier betaler 39.000 kroner. Da er det tatt hensyn til at bileier har rentekostnad  og verdifall, i tillegg til forsikring, årsavgifter og drivstoff.

Dette priseksempelet er basert på at bilen er finansiert med lån, så dersom du ikke har billån, vil fortjenesten bli litt dårligere enn resultatet av denne utregningen. Jeg anbefaler heller ikke å ta opp lån for å finansiere bil, selv om mange gjør dette. Selv kjører jeg en gammel Golf, pga. at vi dagpendler og dermed ikke kan bruke bilkollektiv.

Dersom du kun bruker bilen til helgeturene på 600 kilometer, skal du kjøre 16.000 kilometer før det blir lønnsomt å eie bilen selv.

Som medlem av et bilkollektiv, slipper du unna med å betale for medlemskap og bruk av bilen. Hvor mye man sparer er avhengig av biltype og bilbruk, men for mange i byene, er en brukt småbil et godt sammenligningsgrunnlag.

Ifølge Smarte Penger, ligger de årlige kostnadene på en tre år gammel småbil, til en verdi av 150.000 kroner, rundt 40-50.000 kroner. Da er alle kostandene beregnet som en treårs gjennomsnittskostnad.

Basert på disse forutsetningene, vil det koste 22.500 kroner per år i et kollektiv. Med andre ord er utgiftene 18.700 kroner mindre å leie enn å eie.

Eie eller leie?

Det er ingen fasit på hvor mye du vil spare. For det første varierer prisene fra kollektiv til kollektiv, og for det andre er det forskjellig bruk og sammenligningsgrunnlag fra situasjon til situasjon.Bilkostnader.Kostnadsstrukturene til bilkollektivene varierer også ut ifra bruken på bilen du leier. På hverdager betaler du gjerne timepris som kan avhenge av hvilken tid på dagen du bruker bilen, kombinert med kilometerpris.

I helgene betaler man gjerne en døgnpris, eller en helgeleiepris, i tillegg til kilometerpris. Denne reduseres vanligvis etter et visst antall kjørte kilometer.

Dersom du bruker el-bil, betales ikke kilometerpris, ettersom den ikke bruker drivstoff. Alle utgiftene blir dermed inkludert i timeprisen.

Det er også vanlig med gebyr ved bestilling av bil. I tillegg er det ulike former for medlemskap. Dette kan være alt fra at du ikke trenger å være medlem, til at man må gå inn med en andelskapital for å kunne benytte seg av tilbudet.

Det er dermed ikke gitt at det lønner seg for deg å gå over til bilkollektiv. Men en liten hjelp kan være  som gir deg en idé om hva du kan spare, eventuelt tape på å leie bil fremfor å eie.

Et ekstra tips til slutt er å undersøke de ulike tilbudene, og finne ut hva som passer deg best!

God tur!

– King Cash

 

 

 

Beskatning av aksjer og investeringskonto

Tidligere skrev jeg om at du må kunne grunnleggende skatterett. Dette er viktig for å beskytte formuen din, og for å vite hvordan du mest effektivt får den til å vokse.

I forbindelse med at jeg besøkte min investeringsrådgiver(som i realiteten er en selger) i banken nylig, snakket vi om de foreslåtte endringene i beskatningsmodellen for beskatning av aksjer versus andre kapitalinntekter. I statsbudsjettet for 2016 er det besluttet å oppjustere beskatning av utbytte og salg av aksjegevinster.

I 2015 ble alminnelig inntekt og salg/utbytte av aksjer beskattet likt, dvs. med en skattesats på 27 %. I 2016 endret imidlertid regjeringen dette. Skatt på alminnelig inntekt ble satt ned til 25 %. Samtidig ble beskatningen av utbytte og aksjegevinst oppjustert. Måten regjeringen gjennomfører dette er at den oppjusterer utbyttegrunnlaget med en prosentsats på 15 %. I realiteten blir da utbytte og aksjegevinster beskattet med 28,75 % effektivt. Det er altså snakk om en markant endring. Regjeringen har videre varslet  at oppjusteringen skal økes i fremtiden. I 2018 vil effektiv skattesats for salg og utbytte av aksjer være 31,68 %, skal man tro de varslede endringene.

Endringene illustreres av følgende graf:
Skatt på salg av aksjerSom man ser av grafen, er skattesatsen ved salg/utbytte 27 % i 2015. Denne har økt til 28,75 % i 2016 og vil øke til 31,68 % i 2018. Aksjeinvesteringen beskattes dermed hardere.

Hva bør en garvet investor gjøre med dette?
Det finnes dessverre ingen fasitsvar på hva man bør gjøre med allerede investerte midler. Ræder Advokatfirma skrev i 2015 en god artikkel om hvorvidt det ville lønne seg å realisere aksjegevinster i 2015 for å unngå hardere beskatning av disse. Den korte konklusjonen var at jo lenger man planla å beholde investeringen urørt, jo mer lønte det seg ikke å realisere denne for deretter å reinvestere gevinsten. Dette var videre betinget av at gevinsten var over et visst nivå. Selskapets konklusjon var at langsiktige investeringer med avkastning på over 3 % burde beholdes urealisert. Jeg fulgte selv dette rådet, da min aksjeportefølje er skrudd sammen langsiktig.

Et alternativ for fremtidige investeringer, er å investere gjennom en såkalt kapitalforsikring. Dette produktet  har ulike navn hos forskjellige leverandører og banker, Nordnet kaller den for eksempel for Investeringskonto Zero. Den kalles også for “unit link”-konto noen steder.

Rent juridisk fungerer en slik avtale ved at du selv velger hvilke aksjer du vil kjøpe, men det er forsikreren som eier aksjene i sitt selskap. Du har imidlertid en forsikringsopsjon/kontrakt som tilsier at du er forsikret for tilsvarende beløp som aksjenes verdi til enhver tid. Dette er altså en finurlig omgåelse av skattereglene. Som kjent kan selskaper på visse vilkår fritt realisere aksjer uten å trigge beskatning, og det er denne fordelene man drar nytte av. Det er først når man tar pengene ut av fondskontoen at beskatningen skjer.

moneybagkomprimert

Beskatningen er også forskjellig for henholdsvis aksjer i eget eie og investering gjennom fondskonto. Som illustrert ovenfor, beskattes nå realisasjon og utbytte av aksjer med 28,75 % effektivt. Det er videre varslet at beskatningen vil øke.

For en fondskonto er imidlertid beskatningen fremdeles 25 % fordi dette er et kapitalforsikringsprodukt. Det beskattes derfor som alminnelig kapital og ikke likt som aksjer. Regjeringen har videre i skatteforliket blitt enige om av satsen skal ned til 23 % innen 2018.

Følgende figur viser de økte forskjellene mellom skatt på kapitalforsikring og skatt på salg av aksjer:

unit-link-vs-askjebeskatning

Personlig synes jeg det er snodig at regjeringen øker skatt på utbytte og realisasjon av aksjer, fordi dette snur fersk kapital vekk fra næringslivet og over i for eksempel eiendomsinvesteringer. I dagens eiendomsmarked hjelper ikke akkurat det på prisene.

Det var på et tidspunkt varslet at Stortinget ville fjerne det skattemessige “smutthullet” som Unit Link-konto faktisk er. Det var derfor en viss tvil rundt hvorvidt man i det hele tatt burde skaffe seg en slik konto. I skatteforliket ble imidlertid partiene enige om ikke å røre denne typen kapitalforsikring. I stedet skal det etableres et system som tillater privatpersoner å handle fond uten beskatning ved realisasjon. Dette innebærer at man etter hvert vil få en tilsvarende modell som kapitalforsikringsproduktet, bare uten forsikringselementet. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Ulemper med kapitalforsikring
Den største ulempen med kapitalforsikring, er at man mister den såkalte skjermingsrenten. Skjermingsrenten er et automatisk fradrag du får ved skattlegging av aksjeinntekter. Fradraget finner man ved å gange aksjenes inngangsverdi (kjøpsverdi) med skjermingsrenten. I 2015 var denne på 0,6 prosent, hvilket er lavt.

Skjermingsrenten skal gjenspeile renten man får ved en risikofri investering, dvs. hvis man for eksempel setter pengene i banken. Hensikten med regelen er at man sikrer finansieringsnøytralitet mellom de ulike formene for kapitalplassering. Derfor vil skjermingsrenten normal reflektere rentene man får i banken på en høyrentekonto.

Med dagens lave renter tilsier dette at skjermingsfradraget p.t. er lavt, og det er sannsynlig at det ikke øker med det første tatt i betraktning dagens rentenivå i Norge. Skjermingsrenten har gått nedover de siste årene, som denne tabellen viser:

skjermingsrenter
Hva skal man så gjøre?
Akkurat her er det vanskelig å si hva som vil skje i fremtiden. Sannsynligvis blir det ingen endringer som påvirker kapitalforsikringsproduktet med det første, gitt regjeringens forlik. Når den skisserte modellen regjeringen har luftet kommer på bordet, kan jo dette imidlertid bli annerledes. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Fordelen med kapitalforsikring er altså lavere beskatning og realisasjon av aksjer uten beskatning før man rent faktisk tar ut midlene. I et kortsiktig perspektiv vil dette sannsynligvis lønne seg gitt dagens beskatning og dagens lave skjermingsfradrag. Men på sikt skal man ikke utelukke at skjermingsrenten øker og at beskatningen blir annerledes.

Har du selv erfaring med investeringskonto? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor!

– King Cash

 

Uno X fjerner bonuskortet

Jeg har tidligere skrevet om hvordan du kan oppnå store rabatter når du fyller drivstoff. Ved å kombinere cashback-kort med bonuskort fra Uno X har jeg selv spart store beløp.
Dessverre fikk jeg mailen ovenfor nå akkurat. Der fremgår det at Uno X skal fjerne sin bonusordning fra og med 2016. Det er synd, for Uno X var nok uten tvil den bensinstasjonen som med min metode ga billigst diesel og bensin.

– King Cash

Hvorfor du må kunne grunnleggende skatterett

Dersom du har planer om å bli økonomisk uavhengig, er du helt avhengig av å forstå grunnleggende skatterett. Dette fordi du før eller siden vil komme oppi en situasjon hvor det er påkrevd å vite hvordan du skal orientere seg i skattejungelen. Alle som har ambisjoner om å skape seg en solid inntekt, må vite hvor mye av denne som skal gå til fellesskapet. Det er flere tilfeller av folk som har brent seg på at de ikke har satt seg godt nok inn i det området de tjener penger på. Eksempelvis hender det at man starter en enkel nettside, som etter hvert tar av og gjør at man tjener penger på den. Da er plutselig nettsiden en form for næringsvirksomhet, som skal skattlegges. Staten kan i slike tilfeller skattlegge deg hele ti år tilbake i tid, hvis man har trådt feil og ikke skattlagt inntektene riktig. Heldigvis er dette sjelden tilfelle. Og nei, det har ikke skjedd med undertegnede 🙂

En annen ting som er livsviktig innenfor finans, er å forstå hvordan ulike former for kontantstrømmer skattlegges. Hvis du har lest en del om økonomi vet du helt sikkert hvor viktig det er å jobbe med ting som gir deg passiv inntekt. Investering i aksjer, obligasjoner, utleieboliger (litt avhengig av hvordan man innretter seg) er passive former for inntekt, som til og med jobber for deg mens du sover. Det finnes også mange andre former for passiv inntekt, for eksempel kan man motta royalties for en sang man har laget og som man selger på nettet.

Noe av grunnen til at et er lukrativt å fokusere på passiv inntekt fremfor aktiv inntekt, er at skattleggingen per i dag er på 27 % på den passive inntekten. Det er varslet at skatten på alminnelig inntekt vil bli 25 % fra og med 2016. Tjener man en million kroner i aksjemarkedet, må man per i dag betale 270 000 kroner i gevinst- eller utbytteskatt. Tjener man til sammenlikning det samme ved alminnelig arbeidsinntekt, slår toppskatt inn slik at den totale skattesatsen nærmer seg 49 prosent. Da skatter man plutselig 490 000 fremfor 270 000 som over. Effekten av passiv inntekt er dermed dobbel fordi pengene kommer inn helt automatisk, samtidig som beskatningen er lavere.

Print
Passiv inntekt.

Eksempelet ovenfor er helt grunnleggende innenfor skatteretten. Allikevel er dette noe mange ikke vet, sannsynligvis fordi de ikke har interesse eller kunnskap for noe så kjedelig som skatt. Dessverre er det heller ikke tatt noe initiativ fra skoleverket sin side når det gjelder å lære bort så elementære sannheter. Det er derfor, kort sagt, MYE å hente på å studere litt på egenhånd.

Eksempelet ovenfor viser, at så fort man forstår at beskatningen er lavere på passiv inntekt, bør man jobbe for å overføre så mye som mulig av sine verdier til en eller annen form for passiv inntekt. Personlig setter jeg av så mye som mulig av lønnen min til aksjesparing hver måned, fordi pengene da jobber for meg på sikt. Så fort jeg får avkastning i aksjemarkedet vil beskatningen på denne inntekten være lavere enn tilsvarende arbeidsinnsats. De rike har forstått dette for lengst, og investerer derfor pengene sine klokt.

Et annet eksempel som man ofte ser, er at søkkrike mennesker kjøper digre boliger. Det er lett å tro i slike tilfeller at vedkommende ønsker å boltre seg i luksus. Faktum er heller det at formuesbeskatningen på bolig er såpass lav at det faktisk lønner seg. En bolig har normalt langt lavere ligningsverdi enn noe annet, og det lønner seg derfor faktisk å putte pengene sine i boligen.

I tillegg er det lurt for enhver å bruke litt tid på selvangivelsen. Tall fra Skatteetaten viste at nesten 700 000 nordmenn en uke før selvangivelsen for 2015 skulle leveres, ikke engang hadde åpnet den. Det er ganske sjokkerende i seg selv, ettersom at mange går glipp av til sammen milliarder av kroner fordi man ikke setter seg inn i helt grunnleggende skattefradrag som kan redusere skatten i forhold til den alminnelige inntekten man har. For eksempel var det ved siste ligningsperiode, stort fokus på skattefradrag for foreldre som har små barn. Dersom man fikk lengre kjørevei som følge av barna, fikk man også skattefradrag for dette. Tilsvarende kan man få skattefradrag dersom man er pendler og må bruke penger på bomring og lang reisevei. Det er viktig å kartlegge livsstilen sin, for deretter å sjekke om det kan finnes noen fradrag man har gått glipp av. Statistikken viser at det er mange uutnyttede skattefradrag hvert år.

Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen...
Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen…

Uansett hvilket felt man begir seg inn på innenfor økonomi og kapital, kan man være brennsikker på at det finnes skatteregler som man bør kunne. Enhver person som har interesse av å bli økonomisk uavhengig, er derfor avhengig av å kunne grunnleggende skatterett. Man bør uansett i det minste rådføre seg med noen som kan det, men slike råd er typisk dyre.

Heldigvis har all offentlig myndighet en veiledningsplikt. Man kan derfor rådføre seg med skattekontoret hvis man havner i en situasjon hvor man er i tvil om skattereglene. Man bør også helst spille med åpne kort ovenfor skattemyndighetene, og erklære all inntekt på selvangivelsen. Skattekontoret vil da vurdere hvordan inntekten skal skattlegges, og så kan man klage på skatten hvis man er uenig. Dersom man unnlater å gjøre dette risikerer man tilleggsskatt.

Uansett hvor mye man involverer seg i forskjellige typer virksomhet, er det en forutsetning for enhver lovende entreprenør at man i hvert fall har en grunnleggende forståelse av hvordan skatteretten fungerer. Det kan, og vil, føre til at man sparer mye i det lange løp!

Har du noen skattetips? Del de i kommentarfeltet.

Min fordelingsnøkkel

Jeg har profilert på bloggen at det er viktig å ha en fordelingsnøkkel. Jeg har vært litt slurvete med dette selv skal jeg innrømme, men nå har jeg satt opp en fordelingsnøkkel som skal fungere som et budsjett for meg fremover. Ved hjelp av denne skal jeg fordele utgifter så fort lønn og annen inntekt kommer inn på konto, da er det lettere å holde disiplinen. Slik ser min fordelingsnøkkel ut per 1. oktober 2015:

Fordelingsnøkkel per 1. oktober 2015 Jeg har en helt grei utgiftsbelasning på 36 % av fast inntekt. Ellers er låneraten lav – i disse ulvetider prioriterer jeg heller å laste opp i underprisede indeksfond enn å nedbetale på lånene mine. Tretten prosent avsetning til BSU skyldes at jeg vil ha 25 000,– klare til overføring i romjulen.

Slik så min fordeling ut i september:
Fordeling for september av inntektSom man ser er forbruksraten her 12 % høyere enn det ideelle, dette skyldes at jeg var i Praha i august. Det er derfor ingen overraskelse. Frem mot jul vil jeg være strukturert og bruke fordelingsnøkkelen aktivt.

– King Cash

Den store matvaresvindelen

Du gidder ikke betale ekstra for merkevarer, sier du? Hvorfor handler du hos de store matkjedene da?

Den som leser bloggen min fast, vil ha oppdaget hvor mye jeg terper på at jeg liker å handle mat på såkalte frukt- og grøntbutikker. Det er en veldig enkel grunn til akkurat dette. På slike forretninger betaler man kun for et usminket, importert produkt, i stedet for merkevareprodukter som man har en tendens til å kjøpe på matbutikker som Kiwi og Rema 1000.

Et eksempel jeg liker å fremheve på akkurat dette området, er krydder. De fleste alminnelige kryddertyper er ganske billige for en grossist å kjøpe inn. Allikevel tjener de mest kjente krydderprodusentene grasalt på salget av krydder. Krydderet man kjøper i en vanlig matvareforretning kommer nemlig i en hendig liten beholder man kan drysse det ut av, med en logo på som man er vant til å se.
SpicesI en innvandrerforretning derimot, selges krydderet i små plastposer, og man får gjerne 2-300 gram krydder i en pose. Dette koster vel 10 kroner. På butikken derimot, kan man fint betale 30-40 kroner for en liten beholder inneholdende 50 gram. Dersom man sammenlikner kiloprisen på produktene, ser man den enorme forskjellen.

Man kan da spørre seg om hva man egentlig betaler for. Svaret er enkelt – man betaler for logoen fordi man er vant til å se den. I realiteten er dette helt latterlig, ettersom produktene i de fleste tilfeller er identiske. Hvis man har behov for en krydderbeholder, kan man enten fylle på en man har fra før eller lage sin egen krydderblanding.

Det lønner seg derfor å tenke over hva man egentlig betaler for, når man kjøper et produkt. Det er naturligvis også slik at det er visse matvarer man ikke får tak i på butikkene jeg nevner. Personlig sørger jeg og fruen for å kjøpe alt av frukt og grønt på innvandrerbutikkene. Da får vi tre-fire fulle poser for 3-400 kroner. Det samme gjelder følgende produkter:

  • Krydder
  • Noen osteprodukter, for eksempel fetaost
  • Urter

Produkter som kjøtt og liknende kjøper man selvsagt på matbutikken. Det er viktig ikke å bli fanatisk. Men tenk over dette neste gang du plukker produkter fra strøkne butikkhyller. Du vil bli overrasket over hvor mye du kan spare på bunnlinjen.

Ikke la deg lure av en strøken butikkhylle!
Ikke la deg lure av en strøken butikkhylle!

Unntaket fra prinsippet om at man ikke skal betale for merkevarer, er hvor merkevaren over tid har utmerket seg som en kvalitetsmerkevare. Et eksempel på dette er Bosch-verktøy slik som driller og skrutrekkere. Disse er anerkjent av håndverkere for å være solide produkter. Jeg betaler heller 1200 kroner for en solid drill som jeg har i 25 år, enn en dårlig drill til 400 kroner som varer i fem år. Lønnsomheten her er åpenbar.

Har du noen produkter som du kjøper billig? Legg igjen kommentar nedenfor.

Nettoformue for juli

Nettoformue for juli15

Nettoformuen har økt. Jeg har fått utbetalt feriepenger og skatt til gode. Skatten ga et gledelig tilskudd på 27 000,–. Noen av pengene går nok med til ferie, men jeg satser også på å spare litt av beløpet.

Ellers har aksjemarkedet falt noe den siste tiden, slik at investeringene ikke er like mye verdt som tidligere. Det tar jeg med knusende ro. Jeg kommer nok til å kjøpe flere indeksfond.

Boliglånsrenta bare synker og er lavere enn på lenge. Jeg bør benytte overskuddet til å nedbetale. Jeg kommer til å lage meg en fast rutine på hvor mye som skal investeres, nedbetales etc snart.

– King Cash

Spar tusenvis på barberingen

Jeg stod på badet i dag morges og barberte meg før jeg skulle på jobb. Som vanlig tok jeg ut et barberblad, plasserte det i høvelen og tok fatt på morgenrutinen.

Plutselig slo det meg. Jeg har jo ikke kjøpt nye barberblader på veldig, veldig lenge.

Da jeg begynte å tenke tilbake på når jeg sist gikk til innkjøp av barberblader og høvel, tenkte jeg med ett tilbake på russetiden da jeg var 19 år. Det er faktisk, i skrivende stund, NI (!!!) år siden! Jeg har ikke kjøpt barberhøvel og barberblader på ni år!

Du lurer sikkert på hvordan i all verden dette er mulig? Kanskje tenker du at det er ren løgn?

Faktum er at jeg på denne tiden kom over en artikkel om tradisjonell barbering og hvilke fordeler dette hadde, både for barberingens del og lommeboka. Jeg fant ut at det fremdeles er mennesker der ute som bruker klassisk barberblad, av typen de profesjonelle barberere benytter seg av. Denne kan de slipe med jevne mellomrom og bruke i flere tiår. Ulempen med dette er naturligvis at det er en kunst å barbere seg med en kniv.Dollarphotoclub_59843196Selv gikk jeg alri så drastisk til verks, men jeg falt pladask for tradisjonelle barberhøvler. Disse kalles “safety razors” på engelsk. De fungerer ved at de har en liten skrumekanisme som gjør at hele høvelen åpner seg, slik at man kan legge et barberblad oppi toppen, og deretter lukke igjen. Du ser bilde av denne typen i toppen av innlegget.

I motsetning til dagens moderne høvler, som bruker tre til fire blader, bruker de tradisjonelle kun ett blad. Disse barberbladene har du garantert sett, de ser ut som den tradisjonelle flate typen som man gjerne bruker til å ta fiendene sine av dage i en amerikansk fengselsfilm.

Et tradisjonelt barberblad.
Et tradisjonelt barberblad.

Den største gleden ved å bruke tradisjonelle barberblader og høvler er naturligvis hvor utrolig kostnadsbesparende det er. Hvis jeg ikke husker feil betalte jeg omkring 20 dollar, 120 kroner, da jeg kjøpte min første høvel. Den har jeg fremdeles etter ni år, og den fungerer fint selv om den knirker litt mer enn før.

Barberbladene er også utrolig billige å produsere, så det koster vel sikkert 20 dollar for en pakke bestående av 100 blader. Jeg mener å husket at jeg fikk en god deal på 500 stykker til 3-400 kroner. Når jeg regner på dette innser jeg at jeg trolig må ha kjøpt meg en ny pakke siden jeg var 19, siden jeg bruker ca 2 blader i uken. Selv om jeg overdrev innledningsvis tilsvarer allikevel de kjøpene jeg har gjort, en fenomenalt lav kostnad.

Det er veldig mange som bruker høvler fra Gillette. Jeg synes selv de er veldig bra og har selv brukt de før. Problemet er at de er ekstremt dyre. En høvel med fire blader koster vel 150 kroner, hvis jeg ikke tar feil. I tillegg betaler man vel nesten 100 (!!) kroner for fire nye blader. Det er så dyrt at det ikke er mulig å fosvare det en gang, når man tenker på hvor forsvinnende små kostnader som går meg til å produsere høvlene og bladene.

Jeganbefaler deg derfor å ta en titt på Ebay og søker på “safety razor” samt “double edged razor blades”. Du vil bli overrasket over hvor mye som finnes og hvor billig det er. Selv har jeg både høvel og blader fra Derby, som fungerer ganske bra. Men det finnes også mye annet. Dersom du bruker høvel og blader fra Gillette, lover jeg deg at du vil spare MASSIVT på å finne tilbake til de tradisjonelle barberingsmetodene.

Kult, eller hva?

– King Cash

Bensinkort med store fordeler

I innlegget mitt om besparelser knyttet til drivstoffutgifter beskriver jeg hvordan du enkelt kan spare en del penger ved å ta noen enkle grep når det gjelder når og hvordan du fyller bensin eller diesel. Jeg beskriver i innlegget bl.a. hvor mye man kan få refundert ved å bruke fordelskort eller såkalte cash-back kort. Nedenfor følger en liten oversikt over hvilke kort du bør bruke på de ulike stasjonene når du fyller drivstoff. Listen oppdateres hvis jeg kommer over flere gode tilbud.

Uno X-stasjoner
Uno X-stasjoner hadde i utgangspunktet et fordelskort som gav 30 øre i rabatt per liter man fylte. Dette ble dessverre avviklet fra 2016. Uno X er allikevel, etter mitt skjønn, den desidert billigste bensinstasjonen. Derfor fyller vi alltid på Uno X. For å oppnå enda billigere drivstoff, kombinderer du de lave prisene (på en søndag) med Flexi Visa som gir hele 4% cashback i utvalgte kategorier, hvorav drivstoff er et av dem.

Tidligere ga kortet 365 direkte – 3,65 % cashback på alle stasjoner. Dette ble nylig justert til 2 %. Kortet har imidlertid ekstra fordeler på Esso-stasjoner(se under), hvor rabatten på 3,65 % opprettholdes.

Cresco har også et cashback-kort som gir 3 % på alt av drivstoff, men Flexi Visa-kortet trumfer jo dette med et helt prosentpoeng.

Shell-stasjoner
På Shell-stasjoner er bensinen jevnt sett over noe dyrere enn på øvrige stasjoner. Allikevel hender det at jeg fyller på Shell-stasjon på vei til jobb, fordi det er praktisk. Bensinprisen blir ikke så aller verst på en mandag morgen.

Shell har et eget kort som heter Shell Mastercard. Kortet gir 40 øre Trumfbonus på hver liter drivstoff man fyller. Dette innebærer i praksis at man får 40 øre per liter som man enten kan bruke på valgfrie varer innenfor diverse segmenter, eller man kan få det utbetalt cash. Som en ekte kapitalist gjør jeg alltid det siste. Da får jeg en god utbetaling til slutt. Kortet gir også 1 % på andre kjøp på Shell, men kjøper konsekvent ikke varer der fordi det er dyrt. Men besparelsene på drivstoff er for store til å gå glipp av.

Statoil
Statoil har et kundeprogram  ved navnet Statoil Extra som innebærer at man registrerer bankkortet sitt på Statoil-stasjonen eller på nettsidene til Statoil. Ved å gjøre dette får man 20 øre rabatt per liter man fyller. Cluet ved dette er at det ikke er noe som hindrer deg i å registrere Flexi-visakortet i Statoil Extra-programmet. Da får man 20 øre rabatt per liter samt 4 % cashback på hele summen. Selv fyller jeg nesten aldri på Statoil, så jeg bruker ikke denne rabatten.

Esso
Esso har et eget Mastercard i likhet med Shell, som gir 35 øre i rabatt per liter. Man kan også bruke Coop sitt medlemskort med Mastercard-del. 365 Direkte-kortet er dog helt klart det beste på Esso – her får man 3,65 % rabatt cashback i tillegg til 34 øre rabatt per liter! Det er ganske solid. Følgende illustrasjon viser hvor mye man sparer:

Man bør selvsagt vurdere prisene på bensinstasjonene sett opp mot hverandre, Esso ligger normalt høyere enn billigstasjonene. Vinninga kan fort gå opp i spinninga.

Oppsummering
Som jeg skrev om er det mye å spare på drivstoffkostnadene. Jeg anbefaler derfor alle å ha i hvert fall et Flexi Visa-kort i solskjermen i bilen. Hvis man regner litt på hvor mye man fyller og til hvilken pris, kommer man stort sett til at Flexi Visa gir størst besparelse uansett når eller hvor man fyller. Se følgende eksempel:
Flexi Visa vs ShellDette gjelder på alle stasjoner med unntak av Esso-stasjoner, hvor besparelsene kan være større forutsatt at prisen i utgangspunktet er lav.

Er man så heldig å kunne fylle på Uno X (min favoritt) på en mandag morgen med Flexikort blir besparelsene betydelige i det store og det hele. Man må selvsagt vurdere hva som lønner seg praktisk sett med tanke på hvilke stasjoner man pleier å fylle på. Vinninga går fort opp i spinninga hvis man må reise et stykke for å få rabatt. Men man bør ikke overse rabattene, for det er faktisk en del å spare. Pengene kan man får refundert kan investeres i aksjer som vil vokse år etter år. Det er langt bedre enn å kaste bort pengene på unødvendige kostnader!

Disclaimer: Noen av linkene i dette innlegget sponsede linker. Dette innebærer at jeg får en provisjon dersom du klikker på de og velger å bestille et av kortene. Dette innebærer ingen ekstra kostnad for deg. Se gjerne min policy vedrørende sponset innhold.