Stikkordarkiv: fremhevet

Spar penger på å dele bil med andre

Det er mer enn bare prisen på bruken av bil som er dyrt for eierne. Avgifter, forsikringer, vedlikehold, og ikke minst verdifallet, utgjør store kostnader. Spar penger, og del utgiftene med andre i et bilkollektiv.

Bilkollektiv, bildeling og bilpool
Kjært barn har mange navn, men konseptet er det samme. Dette er ordninger som baserer seg på at et antall biler er tilgjengelig rundt i byen, slik at medlemmene kan dele på kostnadene, og bruken.

Som medlem kan du reservere og bruke bilene, enten på time- eller døgnbasis, eventuelt en hel helg. Du kan reservere bil på minuttet, eller eksempelvis tre måneder i forveien.Deling av bilKollektivene har gjerne flere type modeller, slik at man kan velge ut ifra bruk. Har du en familie på fem som skal på påskeferie på fjellet, kan det være greit med et større alternativ enn en person som skal på en kjapp handletur.

Det eneste negative er at man til en viss grad må planlegge bilbruken i forveien, spesielt dersom man trenger bil i ferier eller høytider. Men det gir deg uansett tid til å tenke på hvorvidt du skal unne deg den luksusen det er å bruke bil.

Til tross for dette, kan det være et godt alternativ til å eie en bil selv, enten du har sporadisk bruk for bil, eller som bil nummer to, da disse gjerne kjøres mindre og kortere enn hovedbilen.

Spar opp til 20 000 på å dele bil
Dersom du er blant de om lag 160 000 norske bileieren som kun kjører noen tusen kilometer i året, da lønner det seg å leie bil gjennom et kollektiv, og du kan spare tusenvis hvert år!

Ifølge Dine Penger (krever abonnement), lønner det seg å være medlem i et bilkollektiv dersom du kjører mindre enn 7.000 kilometer i året, og en gjennomsnittsbruker av bilkollektiv i Oslo, kjører rundt 2.000 kilometer i året.Bil tegning.Med utgangspunkt i en VW Golf som brukes til småturer på 15 kilometer, dagsturer på 50, og helgeturer på 600 kilometer i året, viser utregningene fra  , at medlemmer av bilkollektivet betaler ca. 17.000 kroner årlig, mens en bileier betaler 39.000 kroner. Da er det tatt hensyn til at bileier har rentekostnad  og verdifall, i tillegg til forsikring, årsavgifter og drivstoff.

Dette priseksempelet er basert på at bilen er finansiert med lån, så dersom du ikke har billån, vil fortjenesten bli litt dårligere enn resultatet av denne utregningen. Jeg anbefaler heller ikke å ta opp lån for å finansiere bil, selv om mange gjør dette. Selv kjører jeg en gammel Golf, pga. at vi dagpendler og dermed ikke kan bruke bilkollektiv.

Dersom du kun bruker bilen til helgeturene på 600 kilometer, skal du kjøre 16.000 kilometer før det blir lønnsomt å eie bilen selv.

Som medlem av et bilkollektiv, slipper du unna med å betale for medlemskap og bruk av bilen. Hvor mye man sparer er avhengig av biltype og bilbruk, men for mange i byene, er en brukt småbil et godt sammenligningsgrunnlag.

Ifølge Smarte Penger, ligger de årlige kostnadene på en tre år gammel småbil, til en verdi av 150.000 kroner, rundt 40-50.000 kroner. Da er alle kostandene beregnet som en treårs gjennomsnittskostnad.

Basert på disse forutsetningene, vil det koste 22.500 kroner per år i et kollektiv. Med andre ord er utgiftene 18.700 kroner mindre å leie enn å eie.

Eie eller leie?

Det er ingen fasit på hvor mye du vil spare. For det første varierer prisene fra kollektiv til kollektiv, og for det andre er det forskjellig bruk og sammenligningsgrunnlag fra situasjon til situasjon.Bilkostnader.Kostnadsstrukturene til bilkollektivene varierer også ut ifra bruken på bilen du leier. På hverdager betaler du gjerne timepris som kan avhenge av hvilken tid på dagen du bruker bilen, kombinert med kilometerpris.

I helgene betaler man gjerne en døgnpris, eller en helgeleiepris, i tillegg til kilometerpris. Denne reduseres vanligvis etter et visst antall kjørte kilometer.

Dersom du bruker el-bil, betales ikke kilometerpris, ettersom den ikke bruker drivstoff. Alle utgiftene blir dermed inkludert i timeprisen.

Det er også vanlig med gebyr ved bestilling av bil. I tillegg er det ulike former for medlemskap. Dette kan være alt fra at du ikke trenger å være medlem, til at man må gå inn med en andelskapital for å kunne benytte seg av tilbudet.

Det er dermed ikke gitt at det lønner seg for deg å gå over til bilkollektiv. Men en liten hjelp kan være  som gir deg en idé om hva du kan spare, eventuelt tape på å leie bil fremfor å eie.

Et ekstra tips til slutt er å undersøke de ulike tilbudene, og finne ut hva som passer deg best!

God tur!

– King Cash

 

 

 

Den nye aksjesparekontoen

I statsbudsjettet for 2017 lanserte regjeringen den såkalte aksjesparekontoen. Formålet med den er å fremme langsiktige aksjeinvesteringer i næringslivet. Dersom du plasserer penger i en aksje, og etter en tid selger (realiserer) den igjen med gevinst, vil ikke denne gevinsten bli beskattet samme år dersom aksjene er registrert på en slik aksjesparekonto. Blir det tap, får du heller ikke umiddelbart skattemessig fradrag for det. Først når du tar pengene ut av kontoen vil skatteplikt/fradragsrett oppstå. Innskudd på denne kontoen kan være både i aksjer og aksjefond, men aksjene som det kan plasseres i må være norske eller fra et annet EØS-land. Videre er det et vilkår om at aksjefondene investerer minst 80 % av kapitalen sin i aksjer.

Aksjeutbytte vil ikke gå inn på aksjesparekontoen, men bli beskattet på aksjonærens/skattyters hånd umiddelbart. Det beregnes videre skjermingsfradrag på grunnlag av innskuddet på kontoen.

Voksende aksjekurve

Hvordan kontoen vil fungere i praksis
Hvis du selger en aksjeplassering med gevinst vil du kunne reinvestere summen av det du fikk for de gamle aksjene i nye aksjer i et nytt selskap eller fond, uten å bli skattlagt for gevinsten. En slik konto vil derfor egne seg godt til plasseringer på mellomlang (1-3 år) eller lang sikt (5 år eller mer). Alle empiriske undersøkelser av aksjemarkedet viser at plasseringer i aksjer over tid vil gi en meravkastning i forhold til å plassere pengene risikofritt, f.eks. på bankkonto. En viss tidshorisont er imidlertid å foretrekke.

Et spørsmål som statsbudsjettet ikke gir svar på er hvordan en slik aksjesparekonto praktisk skal organiseres. Finansdepartementet vil etter hvert komme med en forskrift om dette. Inntil videre blir det spekulasjoner hvordan dette skal løses. Bør det opprettes en selvstendig verdipapirkonto for langsiktige plasseringer og vil denne kontoen ha en minstetid? Hvis du investerer i et aksjefond, og ønsker både en langsiktig plassering med skattefritak og en kortsiktig plassering, må da fondsselskapet ha to kontoer registrert på deg? Hvis du er aktiv på Oslo Børs og er daytrader, må da megleren din ha en verdipapirkonto for dine daglige transaksjoner og en verdipapirkonto for f.eks. pensjonssparingen din? Fondsselskapene og meglerselskapene må uansett bygge opp nye systemer for å håndtere denne nye ordningen med aksjesparekonto. Hvor raskt de får på plass endringene i sine systemer gjenstår å se. De må i alle fall avvente hva Finansdepartementet bestemmer i den fremtidige forskriften.

Ennå er mye uklart om den foreslåtte aksjesparekontoen, men dersom regjeringen får flertall for forslaget, vil det klart bli mer gunstig å ha en langsiktig plassering i aksjer/aksjefond på en slik konto enn dagens løsning på grunn av utsettelsen i beskatning.

Eksempel 1
Anta du kjøper andeler for kr. 100.000 i et aksjefond i 2017, eier disse fondsandelene i 3 år (til 2020), og deretter selger alle andelene for kr. 200.000. Hvis denne plasseringen og realiseringen (salget) skjer utenom den foreslåtte aksjesparekontoen vil gevinsten på kr. 100.000 minus skjerming bli skattlagt i 2020. For eksempelets skyld settes skjermingen til 0. Dersom skattesatsen i 2017 (24%) er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 24.000. Som jeg har skrevet om her vil grunnlaget for beskatning oppjusteres med en faktor på 1,24 i 2017. Dette vil medføre at effektiv skatt på gevinst i 2017 vil bli 29 760 i dette eksempelet(100 000*1,24*0,24).Bla aksjekurve

Eksempel 2
Hvis salgsbeløpet i det første eksempelet i, altså kr. 200.000, derimot plasseres i nye aksjer/aksjefond bokført på den nye aksjesparekontoen vil den opprinnelige gevinsten på kr. 100.000 skyves fram i tid før den skattlegges.

Det betyr at dagens verdi av den framtidige skatten blir lavere enn dersom den beskattes fullt ut i 2020. Bakgrunnen er den at en framtidig krone har mindre verdi enn en krone i dag. En krone i dag kan forrente seg fram i tid med mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet, mens en framtidig krones reelle verdi i dag vil være mindre enn en krone nettopp på grunn av prisstigningen over tid.

Hvis vi regner med at kronen i 2020 forrenter seg med 5 % pr. år (inkludert prisstigning), og pengene tas ut av aksjesparekontoen 3 år etter salget (2023), vil nåverdien av den opprinnelige gevinsten i 2020 være kr. 85 356 før skatt(100 000/1,05).

Rentesatsen kan diskuteres. Pr. i dag er risikofri bankrente omtrent 2 %, og ventes å ligge lavt lenge. Dersom man investerer i aksjer eller aksjefond vil man kreve en større avkastning(risikopremie) for risikoen ved investeringen. Et avkastningskrav på 5 % innebærer dermed en risikopremie på 3 %.

Lønnsomhet ved aksjesparekonto
I statsbudsjettet for 2017 er skattesatsen på aksjegevinster foreslått til 24 %. Hvis skattesatsen er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 29 7600 på gevinsten på kr. 100 000. Ser vi fram mot 2023 må det en skatteskjerpelse på alminnelig inntekt helt til 28 % for å gjøre aksjesparekontoen ulønnsom. Så lenge politikerne holder skattesatsen under 28 % for alminnelig inntekt vil det lønne seg å plassere pengene i en aksjesparekonto.Økende aksjekurser

For å komme til denne konklusjonen må man ta for seg effektiv beskatning i 2020 (kr 29 760) og dele beløpet på den fremtidige verdien av aksjegevinsten i 2023 (kr 85 356) og oppjustere dette tallet med justeringsfaktoren på 23. Man får da en skattesats på 28 % som øvre grense før aksjeparekontoen blir ulønnsom. Dette forutsetter som nenvt et avkastninskrav på 5 %. Den øvre grensen vil øke i takt med avkastningskravet.

Beskatning av utbytte
Utbytte vil som sagt ikke inngå på aksjesparekontoen. Derfor vil heller ikke oppjusteringsfaktoren for utbytte være et tema for aksjesparekontoen. I dette eksempelet har jeg brukt et aksjefond, og utbyttet på aksjefondets aksjer deles vanligvis ikke ut til andelseierne. Justeringsfaktoren for utbytte i 2017 er foreslått til 1,24, slik at et utbytte på kr. 100 vil justeres opp til 124. Med skattesats på utbytte på 24 % vil den effektive skattesatsen på utbytte bli 29,76 %. Men utbytte beskattes som sagt på aksjonærens hånd i inntektsåret og påvirker ikke kapitalen som er plassert på aksjesparekontoen og får utsatt beskatningen.

Konklusjon
Hvis skattesatsen i 2023 fortsatt er 24 % vil reell skatt bli kr. 25.402 i 2020-kroner. Sammenlignet med skatten i 2020 på kr 29 760, vil du spare kr  3 515 på å utsette skatten via aksjesparekontoen, og med salgsbeløpet reinvestert vil du forhåpentligvis tjene ytterligere penger på de opprinnelige 200 000. Eventuelle gevinst av disse pengene kan igjen reinvesteres og skatten på denne framtidige gevinsten vil igjen skyves videre inn i framtiden.

Hvis skattesatsen er den samme i 2020 som i 2017, eller enda lavere når du tar ut pengene av aksjesparekontoen i 2023, vil dette helt klart være skattemessig mer gunstig å ha fondsandelene registrert på aksjesparekontoen enn å beskatte gevinsten utenom denne i 2020. Regjeringen har varslet, som en del av skatteforliket, at skattesatsen er planlagt redusert til 23 % samtidig som at oppjusteringen skal øke. Se eksempelet mitt i dette innlegget. Dersom alminnelig skatt reduseres til 23 % som varslet og oppjusteringsfaktoren reduseres til over 1,29, vil den effektive skatten øke. Det er imidlertid ikke mulig å spå hva som skjer etter stortingsvalget neste høst.

– King Cash

Beskatning av aksjer og investeringskonto

Tidligere skrev jeg om at du må kunne grunnleggende skatterett. Dette er viktig for å beskytte formuen din, og for å vite hvordan du mest effektivt får den til å vokse.

I forbindelse med at jeg besøkte min investeringsrådgiver(som i realiteten er en selger) i banken nylig, snakket vi om de foreslåtte endringene i beskatningsmodellen for beskatning av aksjer versus andre kapitalinntekter. I statsbudsjettet for 2016 er det besluttet å oppjustere beskatning av utbytte og salg av aksjegevinster.

I 2015 ble alminnelig inntekt og salg/utbytte av aksjer beskattet likt, dvs. med en skattesats på 27 %. I 2016 endret imidlertid regjeringen dette. Skatt på alminnelig inntekt ble satt ned til 25 %. Samtidig ble beskatningen av utbytte og aksjegevinst oppjustert. Måten regjeringen gjennomfører dette er at den oppjusterer utbyttegrunnlaget med en prosentsats på 15 %. I realiteten blir da utbytte og aksjegevinster beskattet med 28,75 % effektivt. Det er altså snakk om en markant endring. Regjeringen har videre varslet  at oppjusteringen skal økes i fremtiden. I 2018 vil effektiv skattesats for salg og utbytte av aksjer være 31,68 %, skal man tro de varslede endringene.

Endringene illustreres av følgende graf:
Skatt på salg av aksjerSom man ser av grafen, er skattesatsen ved salg/utbytte 27 % i 2015. Denne har økt til 28,75 % i 2016 og vil øke til 31,68 % i 2018. Aksjeinvesteringen beskattes dermed hardere.

Hva bør en garvet investor gjøre med dette?
Det finnes dessverre ingen fasitsvar på hva man bør gjøre med allerede investerte midler. Ræder Advokatfirma skrev i 2015 en god artikkel om hvorvidt det ville lønne seg å realisere aksjegevinster i 2015 for å unngå hardere beskatning av disse. Den korte konklusjonen var at jo lenger man planla å beholde investeringen urørt, jo mer lønte det seg ikke å realisere denne for deretter å reinvestere gevinsten. Dette var videre betinget av at gevinsten var over et visst nivå. Selskapets konklusjon var at langsiktige investeringer med avkastning på over 3 % burde beholdes urealisert. Jeg fulgte selv dette rådet, da min aksjeportefølje er skrudd sammen langsiktig.

Et alternativ for fremtidige investeringer, er å investere gjennom en såkalt kapitalforsikring. Dette produktet  har ulike navn hos forskjellige leverandører og banker, Nordnet kaller den for eksempel for Investeringskonto Zero. Den kalles også for “unit link”-konto noen steder.

Rent juridisk fungerer en slik avtale ved at du selv velger hvilke aksjer du vil kjøpe, men det er forsikreren som eier aksjene i sitt selskap. Du har imidlertid en forsikringsopsjon/kontrakt som tilsier at du er forsikret for tilsvarende beløp som aksjenes verdi til enhver tid. Dette er altså en finurlig omgåelse av skattereglene. Som kjent kan selskaper på visse vilkår fritt realisere aksjer uten å trigge beskatning, og det er denne fordelene man drar nytte av. Det er først når man tar pengene ut av fondskontoen at beskatningen skjer.

moneybagkomprimert

Beskatningen er også forskjellig for henholdsvis aksjer i eget eie og investering gjennom fondskonto. Som illustrert ovenfor, beskattes nå realisasjon og utbytte av aksjer med 28,75 % effektivt. Det er videre varslet at beskatningen vil øke.

For en fondskonto er imidlertid beskatningen fremdeles 25 % fordi dette er et kapitalforsikringsprodukt. Det beskattes derfor som alminnelig kapital og ikke likt som aksjer. Regjeringen har videre i skatteforliket blitt enige om av satsen skal ned til 23 % innen 2018.

Følgende figur viser de økte forskjellene mellom skatt på kapitalforsikring og skatt på salg av aksjer:

unit-link-vs-askjebeskatning

Personlig synes jeg det er snodig at regjeringen øker skatt på utbytte og realisasjon av aksjer, fordi dette snur fersk kapital vekk fra næringslivet og over i for eksempel eiendomsinvesteringer. I dagens eiendomsmarked hjelper ikke akkurat det på prisene.

Det var på et tidspunkt varslet at Stortinget ville fjerne det skattemessige “smutthullet” som Unit Link-konto faktisk er. Det var derfor en viss tvil rundt hvorvidt man i det hele tatt burde skaffe seg en slik konto. I skatteforliket ble imidlertid partiene enige om ikke å røre denne typen kapitalforsikring. I stedet skal det etableres et system som tillater privatpersoner å handle fond uten beskatning ved realisasjon. Dette innebærer at man etter hvert vil få en tilsvarende modell som kapitalforsikringsproduktet, bare uten forsikringselementet. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Ulemper med kapitalforsikring
Den største ulempen med kapitalforsikring, er at man mister den såkalte skjermingsrenten. Skjermingsrenten er et automatisk fradrag du får ved skattlegging av aksjeinntekter. Fradraget finner man ved å gange aksjenes inngangsverdi (kjøpsverdi) med skjermingsrenten. I 2015 var denne på 0,6 prosent, hvilket er lavt.

Skjermingsrenten skal gjenspeile renten man får ved en risikofri investering, dvs. hvis man for eksempel setter pengene i banken. Hensikten med regelen er at man sikrer finansieringsnøytralitet mellom de ulike formene for kapitalplassering. Derfor vil skjermingsrenten normal reflektere rentene man får i banken på en høyrentekonto.

Med dagens lave renter tilsier dette at skjermingsfradraget p.t. er lavt, og det er sannsynlig at det ikke øker med det første tatt i betraktning dagens rentenivå i Norge. Skjermingsrenten har gått nedover de siste årene, som denne tabellen viser:

skjermingsrenter
Hva skal man så gjøre?
Akkurat her er det vanskelig å si hva som vil skje i fremtiden. Sannsynligvis blir det ingen endringer som påvirker kapitalforsikringsproduktet med det første, gitt regjeringens forlik. Når den skisserte modellen regjeringen har luftet kommer på bordet, kan jo dette imidlertid bli annerledes. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Fordelen med kapitalforsikring er altså lavere beskatning og realisasjon av aksjer uten beskatning før man rent faktisk tar ut midlene. I et kortsiktig perspektiv vil dette sannsynligvis lønne seg gitt dagens beskatning og dagens lave skjermingsfradrag. Men på sikt skal man ikke utelukke at skjermingsrenten øker og at beskatningen blir annerledes.

Har du selv erfaring med investeringskonto? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor!

– King Cash

 

Hvorfor du må kunne grunnleggende skatterett

Dersom du har planer om å bli økonomisk uavhengig, er du helt avhengig av å forstå grunnleggende skatterett. Dette fordi du før eller siden vil komme oppi en situasjon hvor det er påkrevd å vite hvordan du skal orientere seg i skattejungelen. Alle som har ambisjoner om å skape seg en solid inntekt, må vite hvor mye av denne som skal gå til fellesskapet. Det er flere tilfeller av folk som har brent seg på at de ikke har satt seg godt nok inn i det området de tjener penger på. Eksempelvis hender det at man starter en enkel nettside, som etter hvert tar av og gjør at man tjener penger på den. Da er plutselig nettsiden en form for næringsvirksomhet, som skal skattlegges. Staten kan i slike tilfeller skattlegge deg hele ti år tilbake i tid, hvis man har trådt feil og ikke skattlagt inntektene riktig. Heldigvis er dette sjelden tilfelle. Og nei, det har ikke skjedd med undertegnede 🙂

En annen ting som er livsviktig innenfor finans, er å forstå hvordan ulike former for kontantstrømmer skattlegges. Hvis du har lest en del om økonomi vet du helt sikkert hvor viktig det er å jobbe med ting som gir deg passiv inntekt. Investering i aksjer, obligasjoner, utleieboliger (litt avhengig av hvordan man innretter seg) er passive former for inntekt, som til og med jobber for deg mens du sover. Det finnes også mange andre former for passiv inntekt, for eksempel kan man motta royalties for en sang man har laget og som man selger på nettet.

Noe av grunnen til at et er lukrativt å fokusere på passiv inntekt fremfor aktiv inntekt, er at skattleggingen per i dag er på 27 % på den passive inntekten. Det er varslet at skatten på alminnelig inntekt vil bli 25 % fra og med 2016. Tjener man en million kroner i aksjemarkedet, må man per i dag betale 270 000 kroner i gevinst- eller utbytteskatt. Tjener man til sammenlikning det samme ved alminnelig arbeidsinntekt, slår toppskatt inn slik at den totale skattesatsen nærmer seg 49 prosent. Da skatter man plutselig 490 000 fremfor 270 000 som over. Effekten av passiv inntekt er dermed dobbel fordi pengene kommer inn helt automatisk, samtidig som beskatningen er lavere.

Print
Passiv inntekt.

Eksempelet ovenfor er helt grunnleggende innenfor skatteretten. Allikevel er dette noe mange ikke vet, sannsynligvis fordi de ikke har interesse eller kunnskap for noe så kjedelig som skatt. Dessverre er det heller ikke tatt noe initiativ fra skoleverket sin side når det gjelder å lære bort så elementære sannheter. Det er derfor, kort sagt, MYE å hente på å studere litt på egenhånd.

Eksempelet ovenfor viser, at så fort man forstår at beskatningen er lavere på passiv inntekt, bør man jobbe for å overføre så mye som mulig av sine verdier til en eller annen form for passiv inntekt. Personlig setter jeg av så mye som mulig av lønnen min til aksjesparing hver måned, fordi pengene da jobber for meg på sikt. Så fort jeg får avkastning i aksjemarkedet vil beskatningen på denne inntekten være lavere enn tilsvarende arbeidsinnsats. De rike har forstått dette for lengst, og investerer derfor pengene sine klokt.

Et annet eksempel som man ofte ser, er at søkkrike mennesker kjøper digre boliger. Det er lett å tro i slike tilfeller at vedkommende ønsker å boltre seg i luksus. Faktum er heller det at formuesbeskatningen på bolig er såpass lav at det faktisk lønner seg. En bolig har normalt langt lavere ligningsverdi enn noe annet, og det lønner seg derfor faktisk å putte pengene sine i boligen.

I tillegg er det lurt for enhver å bruke litt tid på selvangivelsen. Tall fra Skatteetaten viste at nesten 700 000 nordmenn en uke før selvangivelsen for 2015 skulle leveres, ikke engang hadde åpnet den. Det er ganske sjokkerende i seg selv, ettersom at mange går glipp av til sammen milliarder av kroner fordi man ikke setter seg inn i helt grunnleggende skattefradrag som kan redusere skatten i forhold til den alminnelige inntekten man har. For eksempel var det ved siste ligningsperiode, stort fokus på skattefradrag for foreldre som har små barn. Dersom man fikk lengre kjørevei som følge av barna, fikk man også skattefradrag for dette. Tilsvarende kan man få skattefradrag dersom man er pendler og må bruke penger på bomring og lang reisevei. Det er viktig å kartlegge livsstilen sin, for deretter å sjekke om det kan finnes noen fradrag man har gått glipp av. Statistikken viser at det er mange uutnyttede skattefradrag hvert år.

Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen...
Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen…

Uansett hvilket felt man begir seg inn på innenfor økonomi og kapital, kan man være brennsikker på at det finnes skatteregler som man bør kunne. Enhver person som har interesse av å bli økonomisk uavhengig, er derfor avhengig av å kunne grunnleggende skatterett. Man bør uansett i det minste rådføre seg med noen som kan det, men slike råd er typisk dyre.

Heldigvis har all offentlig myndighet en veiledningsplikt. Man kan derfor rådføre seg med skattekontoret hvis man havner i en situasjon hvor man er i tvil om skattereglene. Man bør også helst spille med åpne kort ovenfor skattemyndighetene, og erklære all inntekt på selvangivelsen. Skattekontoret vil da vurdere hvordan inntekten skal skattlegges, og så kan man klage på skatten hvis man er uenig. Dersom man unnlater å gjøre dette risikerer man tilleggsskatt.

Uansett hvor mye man involverer seg i forskjellige typer virksomhet, er det en forutsetning for enhver lovende entreprenør at man i hvert fall har en grunnleggende forståelse av hvordan skatteretten fungerer. Det kan, og vil, føre til at man sparer mye i det lange løp!

Har du noen skattetips? Del de i kommentarfeltet.

Fem grep du kan ta for å øke inntekten

En viktig del av det å bygge verdier, er å gjøre aktive grep for å øke inntekten. Man kan spare så mye man bare vil, men ofte er det slik at den lønnen man har i utgangspunktet, ikke er så veldig romslig. Da er det viktig å tenke på hva man kan gjøre for å oppnå en bedre inntekt. Selv har jeg en månedslønn som tilsvarer en god startlønn for en nyutdannet. Jeg er i utgangspunktet ikke fornøyd med denne lønnen, men har innsett at man må ha resultater i arbeidslivet før man tjener de virkelig store pengene. Jeg ser meg derfor ofte om etter andre måter å få inntekt på. Her er de fem beste rådene jeg har for ting som «hvem som helst» kan tjene penger på.

Hands holding money with filter effect retro vintage styleVurder lønnen din ofte
Som ansatt har du kanskje en lønn du er mer eller mindre fornøyd med. Til tross for dette mener jeg at en del av det å være ansatt, innebærer at du bør se på det som en del av jobben å faktisk arbeide for økt inntekt. Dette høres kanskje litt paradoksalt ut, men jeg mistenker at alt for mange ikke ivaretar sine interesser på dette området. Selv jobber jeg i staten. Det er begrensede muligheter til å få lønnsforhøyelse annet enn ved de fastsatte lønnsforhandlingene. Det er derfor ekstremt viktig å ha oversikt over når disse er og hvordan man går frem for å søke. Noen stikkord i denne forbindelse er 2.3.3, 2.3.4 og 2.3.8-forhandlingene som fremgår av Hovedtariffavtalen. Selv gikk jeg opp to lønnstrinn nylig ved en 2.3.8-forhandling, men jeg kunne lett gått glipp av den hvis jeg ikke hadde fremsatt krav selv. I det private er det noen ganger større handlingsrom, andre steder ikke. Det kan være en ide å sette seg inn i hvordan bedriften tjener penger, og hvilken rolle du har for å bidra til dette. Dersom du gjør at bedriften for eksempel har gode salg, skal du selvsagt ha lønn som gjenspeiler dette.

Jeg anbefaler alle å ta en gjennomgang av lønnen sin minst en gang i året for å vurdere hvilke muligheter man har for å få denne justert. Ikke vær redd for å stille krav – det verste som kan skje er at man får et avslag. En lønnsgjennomgang kan virkelig «lønne seg»!

Ta et tillitsverv
Hvis man har tid og overskudd i hverdagen, kan det å ta på seg ekstra arbeid på kveldstid være en god ide. Siden det er begrenset med godt betalte deltidsjobber, kan det hende at det finnes tillitsverv som gir betaling. Selv har jeg gått inn som styreleder i borettslaget der hvor jeg bor. Dette innebærer en god del arbeid, men jeg kan regne med å få utbetalt mellom et ganske greit engangsbeløp før skatt per år for denne jobben. Det kommer godt med og kan for eksempel investeres eller brukes til nedbetaling av lån. I tillegg får jeg innsikt i lokalmiljøet og kommer i kontakt med mange hyggelige mennesker. Jobben gir både økt inntekt og glede, samt en personlig utvikling for meg.

Husk at det finnes styrer i alle organisasjoner, og at det derfor kan være muligheter til å påta seg slikt arbeid mange steder. Ofte vil lønnen være langt dårligere enn arbeidet man faktisk legger ned, så man må vurdere dette ut ifra egne interesser. Poenget er at det finnes muligheter overalt, som man bør utnytte. Spesielt hvis man er ung og ikke har barn.

Dollarphotoclub_50343645Start med frilansarbeid
Internett er en fin oppfinnelse. Per i dag eksisterer det nettsider hvor du kan registrere hvilke kompetansefelt du er god på, og bli gitt anledning til å søke på utlyste oppdrag fra hele verden. En slik side er upwork.com (tidligere oDesk). Her kan man som oppdragsgiver legge ut utlysninger hvis man trenger noe arbeid utført, og tilsvarende kan frilansarbeidere registrere seg og bli tilbudt arbeid.

Selv har jeg for eksempel benyttet en amerikansk designer til å produsere logo til denne nettsiden. For meg er dette fordelaktig fordi kostnadsnivået i USA er lavere, og for han er det bra fordi han enkelt kan ha meg som kunde da alt arbeidet er fjernleverbart.

Dersom du har en hobby som er du er flink til, kan det være en ide å faktisk ta betalt for arbeidet. Kanskje er du flink til å tegne, produsere hjemmesider, skrive noveller, eller liknende. I så fall anbefaler jeg å ta en kikk på de mulighetene som internett faktisk gir i dag. I skrivende stund ligger det for eksempel publisert en jobbutlysning hvor et norsk selskap trenger å få oversatt flere dokumenter mellom norsk og engelsk. Selv om jeg ikke har formell utdanning innenfor språk, fikk jeg gode resultater på skolen og kunne søkt på en slik jobb. Det kan fort bli penger av slikt.

Hedge Trimmer Works

Ta en «strøjobb» i nabolaget
De siste årene har annonsesiden Finn.no fått en tjeneste som lar deg registrere småjobber som du vil ha utført. Relevante søkere kan da melde sin interesse og få betalt for jobber som er såpass små at de i tillegg er skattefrie.

Eksempelvis kan man legge ut at man ønsker å få raket opp løv i hagen, eller malt husveggen. Dersom du ikke er så glad i teknologi som meg, kan det hende du er nevenyttig og kan tilby praktiske tjenester for andre uten å forplikte deg utover det du selv har tid til. Dette kan gi en hyggelig ekstrainntekt.

 Bli en importør
Jeg har selv importert diverse produkter opp gjennom årene og tjent litt penger på dette. For eksempel husker jeg da iPhone kom til USA. Telefonene hadde ikke ennå kommet til Norge, men noen smarte hoder hadde utviklet software som gjorde at man kunne installere norsk brukergrensesnitt på telefonene. Siden jeg selv var innom USA, handlet jeg med meg noen telefoner hjem. De solgte som varmt hvetebrød i Norge, da det ikke akkurat var mange tilbydere i markedet. Marginene på disse telefonene var imidlertid små på grunn av tollavgifter. Allikevel ga dette meg en hyggelig biinntekt.

Nå som jeg har blitt voksen har jeg ønsket å ta litt mer risiko. Jeg og samboeren har derfor planer om å hente opp en pent brukt bil fra Tyskland og selge denne videre. Så lenge man holder seg innenfor grensene av det som kalles «hobbyvirksomhet» i så måte, regnes man ikke for å være næringsdrivende etter skattereglene. Inntekt ved slike småsalg er således skattefrie. Det anbefales allikevel at man er åpen og ærlig med skattekontoret for å unngå ubehagelige overraskelser i etterkant.

Invester overskuddet klokt
En gyllen regel for meg, er at alt det jeg tjener ved siden av min vanlige jobb, skal investeres. Det er ikke noe poeng å gjøre en innsats ved å jobbe ekstra, for deretter å justere opp forbruket. Gleden ved å jobbe hardt og deretter bruke pengene på noe som vokser i verdi og igjen «jobber for meg» er en veldig god følelse å ha. Husk derfor å tenkte godt igjennom hva du vil gjøre med den ekstrainntekten du erverver.

Har du noen biinntekter – eller noen gode tips å dele med leserne? Skriv i kommentarfeltet under.

Spar tusenvis på barberingen

Jeg stod på badet i dag morges og barberte meg før jeg skulle på jobb. Som vanlig tok jeg ut et barberblad, plasserte det i høvelen og tok fatt på morgenrutinen.

Plutselig slo det meg. Jeg har jo ikke kjøpt nye barberblader på veldig, veldig lenge.

Da jeg begynte å tenke tilbake på når jeg sist gikk til innkjøp av barberblader og høvel, tenkte jeg med ett tilbake på russetiden da jeg var 19 år. Det er faktisk, i skrivende stund, NI (!!!) år siden! Jeg har ikke kjøpt barberhøvel og barberblader på ni år!

Du lurer sikkert på hvordan i all verden dette er mulig? Kanskje tenker du at det er ren løgn?

Faktum er at jeg på denne tiden kom over en artikkel om tradisjonell barbering og hvilke fordeler dette hadde, både for barberingens del og lommeboka. Jeg fant ut at det fremdeles er mennesker der ute som bruker klassisk barberblad, av typen de profesjonelle barberere benytter seg av. Denne kan de slipe med jevne mellomrom og bruke i flere tiår. Ulempen med dette er naturligvis at det er en kunst å barbere seg med en kniv.Dollarphotoclub_59843196Selv gikk jeg alri så drastisk til verks, men jeg falt pladask for tradisjonelle barberhøvler. Disse kalles “safety razors” på engelsk. De fungerer ved at de har en liten skrumekanisme som gjør at hele høvelen åpner seg, slik at man kan legge et barberblad oppi toppen, og deretter lukke igjen. Du ser bilde av denne typen i toppen av innlegget.

I motsetning til dagens moderne høvler, som bruker tre til fire blader, bruker de tradisjonelle kun ett blad. Disse barberbladene har du garantert sett, de ser ut som den tradisjonelle flate typen som man gjerne bruker til å ta fiendene sine av dage i en amerikansk fengselsfilm.

Et tradisjonelt barberblad.
Et tradisjonelt barberblad.

Den største gleden ved å bruke tradisjonelle barberblader og høvler er naturligvis hvor utrolig kostnadsbesparende det er. Hvis jeg ikke husker feil betalte jeg omkring 20 dollar, 120 kroner, da jeg kjøpte min første høvel. Den har jeg fremdeles etter ni år, og den fungerer fint selv om den knirker litt mer enn før.

Barberbladene er også utrolig billige å produsere, så det koster vel sikkert 20 dollar for en pakke bestående av 100 blader. Jeg mener å husket at jeg fikk en god deal på 500 stykker til 3-400 kroner. Når jeg regner på dette innser jeg at jeg trolig må ha kjøpt meg en ny pakke siden jeg var 19, siden jeg bruker ca 2 blader i uken. Selv om jeg overdrev innledningsvis tilsvarer allikevel de kjøpene jeg har gjort, en fenomenalt lav kostnad.

Det er veldig mange som bruker høvler fra Gillette. Jeg synes selv de er veldig bra og har selv brukt de før. Problemet er at de er ekstremt dyre. En høvel med fire blader koster vel 150 kroner, hvis jeg ikke tar feil. I tillegg betaler man vel nesten 100 (!!) kroner for fire nye blader. Det er så dyrt at det ikke er mulig å fosvare det en gang, når man tenker på hvor forsvinnende små kostnader som går meg til å produsere høvlene og bladene.

Jeganbefaler deg derfor å ta en titt på Ebay og søker på “safety razor” samt “double edged razor blades”. Du vil bli overrasket over hvor mye som finnes og hvor billig det er. Selv har jeg både høvel og blader fra Derby, som fungerer ganske bra. Men det finnes også mye annet. Dersom du bruker høvel og blader fra Gillette, lover jeg deg at du vil spare MASSIVT på å finne tilbake til de tradisjonelle barberingsmetodene.

Kult, eller hva?

– King Cash

Genial metode for billigere drivstoff

Jeg har funnet en metode som gjør at man kan spare masse penger på utgifter som man ikke kan kutte vekk, dvs. utgifter som man uansett må betale.

Som jeg har skrevet om tidligere, må jeg pendle til jobb hver dag. Jeg jobber i Østfold, så det er cirka 6 mil fra Oslo til der jeg jobber. Jeg kunne tatt toget, men har allikevel valgt å kjøre bil. Årsaken til dette er at toget tar 1,5 time, mens bilen tar kun 45 minutter.

Fyll full tank med god samvittighet!
Fyll full tank med god samvittighet!

Dette fører til at jeg bruker ca. 2000 på diesel i måneden. Jeg valgte bevisst dieselbil for å spare penger, men bil er uansett en stor utgiftspost. Som jeg skrev om her utgjorde bilutgiftene mine omkring 16 % av inntekten i fjor, noe som er en del. Jeg føler derfor det er riktig å spare som mye som mulig.

Fyll drivstoff på faste dager
Statistikk viser at drivstoffprisene er billigst søndag kveld, eller aller helst tidlig på mandag morgen. Professorer ved Norges Handelshøyskole har forsket på fenomenet, og funnet ut at dette skyldes konkurranse mellom lokale bensinstasjoner, samt at de sentrale bensinstasjonkjedene sponser praksisen slik at stasjonene ikke taper penger. Prisstøtten fra sentralt hold fjernes på mandag formiddag, hvor prisen går tilbake til topps igjen. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen i Aftenposten.  Selv fyller jeg alltid drivstoff mandag morgen, før jeg drar på jobb. Hvis du ikke har tenkt over dette, sjekk for eksempel forskjellen mellom prisene mandag morgen og tirsdag morgen.

Hvordan du kan få rabatt på drivstoffutgiftene
Jeg har funnet ut at fordelskort gir deg en relativt god rabatt per liter drivstoff.Fordelskort har du sikkert hørt om. Ofte kan man få opptil 30 øre i rabatt bare ved å stikke kortet i automaten før du tanker på bilen. Bensinstasjonene tjener åpenbart penger på dette, fordi de fleste ofte handler ekstra ting på stasjonene. I tillegg får man returnerende kunder, noe som er viktig for å holde omsetningen i gang. Bensinstasjonene har små marginer når det gjelder salg av drivstoff, og lever derfor ofte på salg av andre varer.

Det man imidlertid bør være obs på, er at det ikke er noe som helst i verden som hindrer deg i å være en illojal kunde. Du bør selvsagt kun benytte deg av bensinstasjonen dersom du vet at du får den laveste prisen. Ofte har jeg opplevd å kunne handle diesel til under 11 kroner literen, fordi jeg har funnet en billig bensinstasjon i tillegg til å bruke fordelskortet. Dette kan jeg gjøre fordi jeg er veldig selektiv med hvor jeg tanker, og har flere fordelskort.

Bli en fornøyd dieselkunde med enkle grep
Bli en fornøyd dieselkunde med enkle grep!

Hvordan spare enda mer på drivstoffutgiftene
En ting du sikkert er klar over, er at det finnes gebyrfrie kredittkort med en såkalt “cash back-option”. Dette innebærer at du kan få refundert opptil 4 % av det du handler, så lenge du bruker kredittkortet.

Hemmeligheten min er så enkel som at du rett og slett kombinerer fordelskort og cash back-kort. Man setter først inn fordelskortet, slik at man automatisk får rabatt på pumpeprisen. Deretter setter man inn cash back-kortet. Automaten vil ikke protestere på dette, siden slike kort fungerer som alminnelige kredittkort. Selv pleier jeg ofte å fylle drivstoff på Uno X, fordi de gir meg 30 øre i rabatt på drivstoff med fordelskort. Når kredittkorttilbyderen i tillegg gir meg cashback, sparer jeg en del på disse hersens utgiftene som jeg uansett  må betale.

Hvor mye kan du spare på dette?
Et enkelt regnestykke viser hvor mye jeg sparer i året på denne metoden. Jeg bruker ca 2000,- kroner i måneden på diesel siden jeg pendler til Østfold. Dette utgjør 22 000,- kroner i året, hvilket hadde vært høyere om jeg hadde bensinbil. Uno X-kortet gir meg 30 øre i rabatt per liter. I tillegg får jeg 4 % cashback med X Visa på hele beløpet. Dette gir følgende regnestykke:

Total sum:         22 000 kroner
Fordelskort: – 585 kroner
Cash back:     – 880 kroner
Total besparelse: 1465 kroner

Regnestykket baserer seg på at jeg gjennomsnittlig dieselpris er 11 kroner og 30 øre. Som man ser sparer man hele 1465 kroner i året, altså en retur på over 6,5 prosent. Noen vil si at dette ikke er allverden, men for meg er dette penger jeg får gratis ved å bruke et ekstra kort i hverdagen. Disse pengene går uavkortet til aksjeinvesteringer for min del. Du som er økonomisk bevisst vet at mange små bekker til slutt blir til en stor innsjø.

Bensinpumpe

Oppsummering
For å oppsummere er det altså tre ting man skal huske på når man fyller drivstoff:

1. Alltid fylle søndag kveld eller mandag morgen, da drivstoff er billigst.
2. Alltid fylle der det uansett er billigst, når man regner med fradraget man får ved fordelskortet.
3. Alltid bruke cashback-kredittkort.

Jeg vil sterkt fraråde deg å følge punkt nummer tre dersom du har dårlige erfaringer med kredittkortgjeld. Dette trikset er for deg som allerede har kontroll på økonomien, og alltid betaler tilbake til kredittkortselskapene før forfall. Rentene ved bruk av kredittkort er uforsvarlig høye. Normalt får man en rentefri periode, slik at man har god tid til å betale tilbake pengene.

En oversikt over de beste fordelskortene og cashback-kortene finner du her!

– King Cash

 

 

Hvordan vi sparte minst tre tusen kroner på en bilreparasjon

Som jeg har skrevet om her, fikk vi oss en ny bil nylig. Den har oppført seg ganske bra, men som med alle gamle biler er det alltid et eller annet som må gjøres. Denne gangen var det kupevifta.

car_repair

Nå som kulden setter inn, fant jeg ut at kupevifta i bilen ikke leverer slik den skal. Det er jo helt uholdbart og må gjøres noe med ASAP, før vinteren kommer.

Jeg fikk tilbud fra Møller Bil (Volkswagen/Audi sitt merkeverksted) om at ny vifte kom på 3200,-. Jeg gadd ikke engang å spørre hva montering av denne kostet.

I stedet fant jeg denne videoen på Youtube, som viser hvor enkelt det er å bytte vifte selv. I tillegg ringte jeg til Norsk Bildelsenter, som hadde samme vifte til 995,- kroner. Allerede ved den samtalen hadde jeg spart 2200,- kroner. Dersom man regner at montering hadde gått enkelt på en time på et verksted, kan man vel legge til en timepris på minst 800,- kroner. Ved å gjøre dette selv har jeg og Queen Cash altså spart minst 3000,- kroner totalt.

Og det er jo ikke så verst.

– King Cash