Stikkordarkiv: inntekt

Oppsummering av 2016

Nå er det juletider, og på tide å oppsummere året som har gått. Jeg starter med en oppdatering av nettoformuen, som sist ble publisert i august. Tallene for desember er som følger:

King Cash sin nettoformue for desember 2016

Overraskende nok har nettoformuen blitt redusert. I hvert fall på papiret. Dette skyldes flere ting.

For det første har jeg hatt store utgifter i det siste. Jeg har blant annet måtte trekke en visdomstann, bytte registerreim på bilen, samt kjøpe vintersko. I tillegg har store deler av inntekten i november gått med til julegaver. I desember var jeg i Asia. Hovedsakelig var formålet med turen å få sydd arbeidsklær, men det ble en kombinert ferie med et praktisk formål. Jeg skal bytte jobb litt utpå nyåret, og trengte derfor noen nye dresser til å bruke på kontoret.

Følgende tabell viser fordelingen ut ifra fordelingsnøkkelen jeg satte opp tidligere(den er siden blitt oppdatert og modifisert):

Tabell som viser forbruket mitt vs. idealforbruket i 2016
Tabellen er avslørende fordi forbruket er høyt. Ingen overraskelse der, gitt. I tillegg er sparingen lav. Grunnen til at låneraten (nedbetaling av lån) er lavere skyldes at vi refinansierte begge lån i forbindelse med kjøp av sekundærboligen. Da hopper vi over en innbetaling i oktober.

Øvrige poster i tabellen
I tillegg vil den observante leseren se at det har oppstått en ny gjeldspost i tabellen over. Dette skyldes et depositum vi har betalt i forbindelse med at vi har kjøpt en sekundærbolig. I teorien har vi en kontrakt med en boligverdi på 2 350 000 som jeg sikkert kunne ført opp halvparten av, som formue. Det er imidlertid vanskelig å kalkulere verdien av noe som kun eksisterer på papiret, og jeg har derfor valgt å kun sette inn gjelden inntil videre.

Det samme gjelder primærboligen. Jeg har ført opp halvparten av verdien i tabellen, basert på at boligen er verdt 2 700 000. I realiteten er den nok verdt langt mer, slik at jeg på papiret er millionær. I praksis har det imidlertid ikke så mye å si, da dette er låst kapital som sannsynligvis vil forbli låst langt inn i fremtiden, også i nye boliger.

Til tross for verdireduksjonen har jeg flyttet litt penger inn i fond. Jeg har planer om å øke fondsandelene i romjulen i tillegg. Per dags dato har jeg 140 000 på sparekonto, hvor 25 000 er øremerket neste års BSU-sparing. Jeg tenker at jeg ikke har behov for å ha 115 000 på sparekonto og at jeg kanskje derfor bør kjøpe noen fondsandeler i stedet. Vi får se.

Jeg sjekket nettbanken på vårt Santander Visa-kort, som vi bruker til å spare drivstoffutgifter med. Kortet viser at vi har fått en total cashback på hele 1101 kroner i 2016! Det er sjelden at jeg anbefaler kredittkort, men her blir virkelig små bekker til en stor innsjø. Dette er kostnader som vi uansett har måttet betale, og da skader det ikke å få en rabatt.

Aksjesparing i 2016
Jeg har i 2016 jobbet litt med å sette sammen en diversifisert aksjeportefølje. Som innlegget jeg har linket til viser, har jeg satt opp en fast vekting av aksjene. Dette har vært viktig for å få en struktur på sparingen, og sørge for at jeg er eksponert mot flere markeder for å begrense eventuelle tap. Mange vil kanskje mene at jeg er overeksponert mot det norske markedet, med hele 25 %:

Totalt norske indeksfond 25 %
Totalt globale fond 40 %
Totalt amerikanske fond 25 %
Totalt Nord-Amerika, Europa, Asia 5 %
Totalt nordiske markeder 5 %

Det kan hende at dette stemmer. Bakgrunnen for det er vel at det gir meg motivasjon til å følge litt ekstra med på den norske økonomien. Jeg vil vurdere å redusere vektingen i norske markeder etter hvert.

Nettoformuen min i desember 2015 viser at jeg hadde 22 558 kroner i fond for et år siden. Nå har jeg 40 966. Fondsporteføljen er dermed nesten doblet i verdi. På en måte er dette noe jeg bør være fornøyd med. På en annen måte synes jeg ting går sakte. Jeg er vel en litt utålmodig person av natur. Selv om jeg vet at formuen kommer til å vokse basert på de valgene jeg gjør nå, ønsker jeg raskere fremgang. Det gir desto større motivasjon til å fokusere sparingen i 2017.

Viktige innlegg i 2016
I 2016 har vi blant annet sett noen viktige endringer i skattelovgivningen. Som en garvet investor og kapitalist, må man kunne grunnleggende skatterett. I år har regjeringen satt opp gevinstbeskatningen ved salg av aksjer til en effektiv skattesats på 28,75 %, fordi grunnlaget for beskatning økes. Man har kunnet unngå denne problemstillingen ved å investere gjennom en såkalt fondskonto eller “unit link”-konto. Denne beskattes som kapitalinntekt, dvs. med 25 % ved realisasjon av aksjer i 2016 og 24 % i 2017.

Regjeringen har imidlertid sendt ut forslag om nye skatteregler for kapitalforsikringen på høring. Bakgrunnen for dette er at regjeringen har foreslått å innføre en ny form for aksjesparekonto for privatpersoner som i likhet med aksjesparekontoen lar deg utsette beskatningen frem til aksjene tas ut av kontoen. Du kan derfor snart fritt kjøpe og selge aksjer via aksjesparekontoen uten at det trigger beskatning, skal vi tro de nye reglene. Det gjenstår å se hva resultatet av disse forslagene blir, men det er unektelig spennende nyheter.

Nytt år og nye muligheter
Snart er vi inne i 2017. Da er det vel på tide å sette seg noen nye mål. Jeg ser at sist gang jeg satte et skriftlig langsiktig mål var i september 2015. Det begynner jo å bli en stund siden, og jeg har helt glemt at jeg satte meg de målene. Det er skammelig, så jeg må nesten sette meg ned og vurdere de på nytt i romjulen. Jeg lover å skrive et innlegg om dette! Det samme gjelder kortsiktige mål, som ble satt i oktober 2015.

Som jeg nevnte ovenfor, skal jeg begynne i ny jobb i 2017. Det blir spennende, og jeg spår at inntekten vil øke som følge av dette. Grunnlønnen er høyere, og det jobben er i et miljø hvor det normalt er mye arbeidspress. Dette vil føre til en del overtidsbetaling, hvis alt går etter planen. Det skal bli deilig at inntekten øker.

Ut over dette er det vel ikke så mye nytt. Det skal bli deilig å legge et arbeidsår bak seg og ta julefri før man tar fatt på et nytt år. Jeg ønsker med dette alle lesere en gledelig jul og et godt nytt år!

– King Cash

Beskatning av aksjer og investeringskonto

Tidligere skrev jeg om at du må kunne grunnleggende skatterett. Dette er viktig for å beskytte formuen din, og for å vite hvordan du mest effektivt får den til å vokse.

I forbindelse med at jeg besøkte min investeringsrådgiver(som i realiteten er en selger) i banken nylig, snakket vi om de foreslåtte endringene i beskatningsmodellen for beskatning av aksjer versus andre kapitalinntekter. I statsbudsjettet for 2016 er det besluttet å oppjustere beskatning av utbytte og salg av aksjegevinster.

I 2015 ble alminnelig inntekt og salg/utbytte av aksjer beskattet likt, dvs. med en skattesats på 27 %. I 2016 endret imidlertid regjeringen dette. Skatt på alminnelig inntekt ble satt ned til 25 %. Samtidig ble beskatningen av utbytte og aksjegevinst oppjustert. Måten regjeringen gjennomfører dette er at den oppjusterer utbyttegrunnlaget med en prosentsats på 15 %. I realiteten blir da utbytte og aksjegevinster beskattet med 28,75 % effektivt. Det er altså snakk om en markant endring. Regjeringen har videre varslet  at oppjusteringen skal økes i fremtiden. I 2018 vil effektiv skattesats for salg og utbytte av aksjer være 31,68 %, skal man tro de varslede endringene.

Endringene illustreres av følgende graf:
Skatt på salg av aksjerSom man ser av grafen, er skattesatsen ved salg/utbytte 27 % i 2015. Denne har økt til 28,75 % i 2016 og vil øke til 31,68 % i 2018. Aksjeinvesteringen beskattes dermed hardere.

Hva bør en garvet investor gjøre med dette?
Det finnes dessverre ingen fasitsvar på hva man bør gjøre med allerede investerte midler. Ræder Advokatfirma skrev i 2015 en god artikkel om hvorvidt det ville lønne seg å realisere aksjegevinster i 2015 for å unngå hardere beskatning av disse. Den korte konklusjonen var at jo lenger man planla å beholde investeringen urørt, jo mer lønte det seg ikke å realisere denne for deretter å reinvestere gevinsten. Dette var videre betinget av at gevinsten var over et visst nivå. Selskapets konklusjon var at langsiktige investeringer med avkastning på over 3 % burde beholdes urealisert. Jeg fulgte selv dette rådet, da min aksjeportefølje er skrudd sammen langsiktig.

Et alternativ for fremtidige investeringer, er å investere gjennom en såkalt kapitalforsikring. Dette produktet  har ulike navn hos forskjellige leverandører og banker, Nordnet kaller den for eksempel for Investeringskonto Zero. Den kalles også for “unit link”-konto noen steder.

Rent juridisk fungerer en slik avtale ved at du selv velger hvilke aksjer du vil kjøpe, men det er forsikreren som eier aksjene i sitt selskap. Du har imidlertid en forsikringsopsjon/kontrakt som tilsier at du er forsikret for tilsvarende beløp som aksjenes verdi til enhver tid. Dette er altså en finurlig omgåelse av skattereglene. Som kjent kan selskaper på visse vilkår fritt realisere aksjer uten å trigge beskatning, og det er denne fordelene man drar nytte av. Det er først når man tar pengene ut av fondskontoen at beskatningen skjer.

moneybagkomprimert

Beskatningen er også forskjellig for henholdsvis aksjer i eget eie og investering gjennom fondskonto. Som illustrert ovenfor, beskattes nå realisasjon og utbytte av aksjer med 28,75 % effektivt. Det er videre varslet at beskatningen vil øke.

For en fondskonto er imidlertid beskatningen fremdeles 25 % fordi dette er et kapitalforsikringsprodukt. Det beskattes derfor som alminnelig kapital og ikke likt som aksjer. Regjeringen har videre i skatteforliket blitt enige om av satsen skal ned til 23 % innen 2018.

Følgende figur viser de økte forskjellene mellom skatt på kapitalforsikring og skatt på salg av aksjer:

unit-link-vs-askjebeskatning

Personlig synes jeg det er snodig at regjeringen øker skatt på utbytte og realisasjon av aksjer, fordi dette snur fersk kapital vekk fra næringslivet og over i for eksempel eiendomsinvesteringer. I dagens eiendomsmarked hjelper ikke akkurat det på prisene.

Det var på et tidspunkt varslet at Stortinget ville fjerne det skattemessige “smutthullet” som Unit Link-konto faktisk er. Det var derfor en viss tvil rundt hvorvidt man i det hele tatt burde skaffe seg en slik konto. I skatteforliket ble imidlertid partiene enige om ikke å røre denne typen kapitalforsikring. I stedet skal det etableres et system som tillater privatpersoner å handle fond uten beskatning ved realisasjon. Dette innebærer at man etter hvert vil få en tilsvarende modell som kapitalforsikringsproduktet, bare uten forsikringselementet. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Ulemper med kapitalforsikring
Den største ulempen med kapitalforsikring, er at man mister den såkalte skjermingsrenten. Skjermingsrenten er et automatisk fradrag du får ved skattlegging av aksjeinntekter. Fradraget finner man ved å gange aksjenes inngangsverdi (kjøpsverdi) med skjermingsrenten. I 2015 var denne på 0,6 prosent, hvilket er lavt.

Skjermingsrenten skal gjenspeile renten man får ved en risikofri investering, dvs. hvis man for eksempel setter pengene i banken. Hensikten med regelen er at man sikrer finansieringsnøytralitet mellom de ulike formene for kapitalplassering. Derfor vil skjermingsrenten normal reflektere rentene man får i banken på en høyrentekonto.

Med dagens lave renter tilsier dette at skjermingsfradraget p.t. er lavt, og det er sannsynlig at det ikke øker med det første tatt i betraktning dagens rentenivå i Norge. Skjermingsrenten har gått nedover de siste årene, som denne tabellen viser:

skjermingsrenter
Hva skal man så gjøre?
Akkurat her er det vanskelig å si hva som vil skje i fremtiden. Sannsynligvis blir det ingen endringer som påvirker kapitalforsikringsproduktet med det første, gitt regjeringens forlik. Når den skisserte modellen regjeringen har luftet kommer på bordet, kan jo dette imidlertid bli annerledes. Her er imidlertid ingenting avklart ennå.

Fordelen med kapitalforsikring er altså lavere beskatning og realisasjon av aksjer uten beskatning før man rent faktisk tar ut midlene. I et kortsiktig perspektiv vil dette sannsynligvis lønne seg gitt dagens beskatning og dagens lave skjermingsfradrag. Men på sikt skal man ikke utelukke at skjermingsrenten øker og at beskatningen blir annerledes.

Har du selv erfaring med investeringskonto? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor!

– King Cash

 

Lønnsforhandling i staten

Hvis du jobber i staten, har du ofte ikke så mye spillerom når det gjelder lønn. Medarbeiderne lønnes normalt etter faste satser og lønnstrinn, og det kan føles tungvint å klatre på disse trinnene. Derfor er det viktig at du kjenner til de få mulighetene du faktisk har til å påvirke din egen lønn. Jeg vil i dette innlegget gå igjennom de mest aktuelle mulighetene du har etter regelverket for å få til en lønnsøkning.

Det er viktig å tenke på at man har få muligheter til å påvirke lønnen sin i en statlig stilling, og ofte er det slik at mulighetene kommer til faste tidspunkter kronologisk. Det er derfor utrolig viktig å være klar over disse “innslagspunktene” så du ikke går glipp av en lønnsøkningsmulighet. Noen av punktene nedenfor gjelder naturligvis også deg som er ansatt i det private, men der har arbeidsgiver som regel mer spillerom.

Lønn ved ansettelse
Når man søker på en statlig stilling, vil det normalt stå hvilket lønnstrinn som følger stillingen. Ofte vil det også stå at man blir lønnet mellom visse lønnstrinn. Uansett hva som står i annonsen, er det viktig ikke å selge seg selv for billig. Man diskuterer gjerne lønnen helt til sist i intervjuprosessen. Selv ble jeg som nyutdannet jurist tilbudt jobb i staten, i et spesifikt lønnstrinn. Jeg bestemte meg for å “prøve meg” på å dytte lønnen opp et par hakk, selv om jeg som nyutdannet må innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten. Men det fungerte. Jeg ga sjefen inntrykk av at jeg forlangte fem lønnstrinn mer enn det tilbudte, og hun gav meg to. Nesten uten noe arbeid.

2.3.8-forhandling
Dersom arbeidsplassen din er tilknyttet Hovedtariffavtalen (så godt som alle statlige stillinger er det) så kan du anmode arbeidsgiver om å få en 2.3.8-vurdering innen et år etter du ble ansatt. Tallangivelsen viser til avtalens punkt 2.3.8, som lyder:

Arbeidsgiver kan inntil 12 måneder etter tilsetting i virksomheten, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer “

Typisk er dette et alternativ der arbeidsgiver har lønnet deg for lavt (noe man som regel gjør med en fersk ansatt), og vil ha muligheten til å justere deg opp. Dersom man har noen resultater å vise til, er dette ofte noe man bør anmode arbeidsgiver om. Det skader uansett ikke å prøve. Selv ble jeg satt opp to lønnstrinn etter å ha anmodet min arbeidsgiver om lønnsøkning etter 2.3.8.

Fornyelse av arbeidsavtalen
Veldig mange nyansatte blir ansatt på engasjement, eller midlertidig ansettelse. Dette innebærer at kontrakten fornyes en gang i halvåret eller en gang i året. Det er viktig å huske på at man på disse tidspunktene har en mulighet til å ta opp lønn, siden hver kontrakt juridisk sett er å regne som en ny ansettelse. Arbeidsgiver står fritt til å heve lønnen din hvis du har gode argumenter.

Årlige 2.3.3-forhandlinger
Disse forhandlingene er årlige, under forutsetning av at det faktisk er satt av midler fra sentralt hold, til fordeling på din arbeidsplass. Dette er årlige lønnsjusteringer hvor man må kreve en økning i forkant, ved å sende inn et skjema. Dette kan du få ved henvendelse til leder eller til fagorganisasjon du er medlem i. Fagforbundet ditt kan også fremme krav på vegne av deg, noe de normalt gjør – men du kan også fremme krav selv. Hvorvidt man blir satt opp i lønn, avhenger av om arbeidsgiver finner kravet begrunnet, samt hvor stort spillerom de har med tanke på avsatte midler.

2.3.4-forhandlinger
Dette er forhandlinger som må fremmes av den enkelte arbeidstaker, på såkalt “særlig grunnlag” etter Hovedtariffavtalens punkt 2.3.4. Noen nøkkelpunkter her er som følger:

  • At det kan være mangel på kvalifisert arbeidskraft. Der jeg jobber er det mangel på jurister, hvilket gir grunnlag for at min lønn enklere kan heves etter 2.3.4 enn for mange av de andre ansatte. Dette synliggjøres ofte ved at man har fått et jobbtilbud.
  • At man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats utenfor arbeidsområdet sitt.
  • At man har fått endrede arbeidsoppgaver eller vesentlig mer ansvar.

Her er det som sagt den enkelte som må fremme kravet, men det lønner seg ofte å ta en samtale med arbeidsgiver i forkant før man sender inn kravskjema. Det er normalt din nærmeste leder som skal argumentere på vegne av deg.

Oppsummering
Punktene jeg har lagt til ovenfor gjelder de viktigste mulighetene man har til å få lønnsøkning i staten. Det finnes noen ekstra muligheter, men de har jeg utelatt da de gjerne knytter seg til spesielle omstendigheter som omorganiseringer, seniorpolitikk m.m.

Når man jobber i staten er det uansett viktig at man har kontroll på disse mulighetene, fordi det ikke er så mange av dem. Man bør derfor heller være litt frempå og prøve, ennå la være. Det verste som skjer er at lønnen ikke blir hevet.

Hovedtariffavtalen som gjelder ut april 2016 finner du her.

Har du opplevd å få til en lønnsøkning? Legg igjen kommentar nedenfor.

– King Cash

Hvorfor du må kunne grunnleggende skatterett

Dersom du har planer om å bli økonomisk uavhengig, er du helt avhengig av å forstå grunnleggende skatterett. Dette fordi du før eller siden vil komme oppi en situasjon hvor det er påkrevd å vite hvordan du skal orientere seg i skattejungelen. Alle som har ambisjoner om å skape seg en solid inntekt, må vite hvor mye av denne som skal gå til fellesskapet. Det er flere tilfeller av folk som har brent seg på at de ikke har satt seg godt nok inn i det området de tjener penger på. Eksempelvis hender det at man starter en enkel nettside, som etter hvert tar av og gjør at man tjener penger på den. Da er plutselig nettsiden en form for næringsvirksomhet, som skal skattlegges. Staten kan i slike tilfeller skattlegge deg hele ti år tilbake i tid, hvis man har trådt feil og ikke skattlagt inntektene riktig. Heldigvis er dette sjelden tilfelle. Og nei, det har ikke skjedd med undertegnede 🙂

En annen ting som er livsviktig innenfor finans, er å forstå hvordan ulike former for kontantstrømmer skattlegges. Hvis du har lest en del om økonomi vet du helt sikkert hvor viktig det er å jobbe med ting som gir deg passiv inntekt. Investering i aksjer, obligasjoner, utleieboliger (litt avhengig av hvordan man innretter seg) er passive former for inntekt, som til og med jobber for deg mens du sover. Det finnes også mange andre former for passiv inntekt, for eksempel kan man motta royalties for en sang man har laget og som man selger på nettet.

Noe av grunnen til at et er lukrativt å fokusere på passiv inntekt fremfor aktiv inntekt, er at skattleggingen per i dag er på 27 % på den passive inntekten. Det er varslet at skatten på alminnelig inntekt vil bli 25 % fra og med 2016. Tjener man en million kroner i aksjemarkedet, må man per i dag betale 270 000 kroner i gevinst- eller utbytteskatt. Tjener man til sammenlikning det samme ved alminnelig arbeidsinntekt, slår toppskatt inn slik at den totale skattesatsen nærmer seg 49 prosent. Da skatter man plutselig 490 000 fremfor 270 000 som over. Effekten av passiv inntekt er dermed dobbel fordi pengene kommer inn helt automatisk, samtidig som beskatningen er lavere.

Print
Passiv inntekt.

Eksempelet ovenfor er helt grunnleggende innenfor skatteretten. Allikevel er dette noe mange ikke vet, sannsynligvis fordi de ikke har interesse eller kunnskap for noe så kjedelig som skatt. Dessverre er det heller ikke tatt noe initiativ fra skoleverket sin side når det gjelder å lære bort så elementære sannheter. Det er derfor, kort sagt, MYE å hente på å studere litt på egenhånd.

Eksempelet ovenfor viser, at så fort man forstår at beskatningen er lavere på passiv inntekt, bør man jobbe for å overføre så mye som mulig av sine verdier til en eller annen form for passiv inntekt. Personlig setter jeg av så mye som mulig av lønnen min til aksjesparing hver måned, fordi pengene da jobber for meg på sikt. Så fort jeg får avkastning i aksjemarkedet vil beskatningen på denne inntekten være lavere enn tilsvarende arbeidsinnsats. De rike har forstått dette for lengst, og investerer derfor pengene sine klokt.

Et annet eksempel som man ofte ser, er at søkkrike mennesker kjøper digre boliger. Det er lett å tro i slike tilfeller at vedkommende ønsker å boltre seg i luksus. Faktum er heller det at formuesbeskatningen på bolig er såpass lav at det faktisk lønner seg. En bolig har normalt langt lavere ligningsverdi enn noe annet, og det lønner seg derfor faktisk å putte pengene sine i boligen.

I tillegg er det lurt for enhver å bruke litt tid på selvangivelsen. Tall fra Skatteetaten viste at nesten 700 000 nordmenn en uke før selvangivelsen for 2015 skulle leveres, ikke engang hadde åpnet den. Det er ganske sjokkerende i seg selv, ettersom at mange går glipp av til sammen milliarder av kroner fordi man ikke setter seg inn i helt grunnleggende skattefradrag som kan redusere skatten i forhold til den alminnelige inntekten man har. For eksempel var det ved siste ligningsperiode, stort fokus på skattefradrag for foreldre som har små barn. Dersom man fikk lengre kjørevei som følge av barna, fikk man også skattefradrag for dette. Tilsvarende kan man få skattefradrag dersom man er pendler og må bruke penger på bomring og lang reisevei. Det er viktig å kartlegge livsstilen sin, for deretter å sjekke om det kan finnes noen fradrag man har gått glipp av. Statistikken viser at det er mange uutnyttede skattefradrag hvert år.

Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen...
Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen…

Uansett hvilket felt man begir seg inn på innenfor økonomi og kapital, kan man være brennsikker på at det finnes skatteregler som man bør kunne. Enhver person som har interesse av å bli økonomisk uavhengig, er derfor avhengig av å kunne grunnleggende skatterett. Man bør uansett i det minste rådføre seg med noen som kan det, men slike råd er typisk dyre.

Heldigvis har all offentlig myndighet en veiledningsplikt. Man kan derfor rådføre seg med skattekontoret hvis man havner i en situasjon hvor man er i tvil om skattereglene. Man bør også helst spille med åpne kort ovenfor skattemyndighetene, og erklære all inntekt på selvangivelsen. Skattekontoret vil da vurdere hvordan inntekten skal skattlegges, og så kan man klage på skatten hvis man er uenig. Dersom man unnlater å gjøre dette risikerer man tilleggsskatt.

Uansett hvor mye man involverer seg i forskjellige typer virksomhet, er det en forutsetning for enhver lovende entreprenør at man i hvert fall har en grunnleggende forståelse av hvordan skatteretten fungerer. Det kan, og vil, føre til at man sparer mye i det lange løp!

Har du noen skattetips? Del de i kommentarfeltet.

Min fordelingsnøkkel

Jeg har profilert på bloggen at det er viktig å ha en fordelingsnøkkel. Jeg har vært litt slurvete med dette selv skal jeg innrømme, men nå har jeg satt opp en fordelingsnøkkel som skal fungere som et budsjett for meg fremover. Ved hjelp av denne skal jeg fordele utgifter så fort lønn og annen inntekt kommer inn på konto, da er det lettere å holde disiplinen. Slik ser min fordelingsnøkkel ut per 1. oktober 2015:

Fordelingsnøkkel per 1. oktober 2015 Jeg har en helt grei utgiftsbelasning på 36 % av fast inntekt. Ellers er låneraten lav – i disse ulvetider prioriterer jeg heller å laste opp i underprisede indeksfond enn å nedbetale på lånene mine. Tretten prosent avsetning til BSU skyldes at jeg vil ha 25 000,– klare til overføring i romjulen.

Slik så min fordeling ut i september:
Fordeling for september av inntektSom man ser er forbruksraten her 12 % høyere enn det ideelle, dette skyldes at jeg var i Praha i august. Det er derfor ingen overraskelse. Frem mot jul vil jeg være strukturert og bruke fordelingsnøkkelen aktivt.

– King Cash

Fem grep du kan ta for å øke inntekten

En viktig del av det å bygge verdier, er å gjøre aktive grep for å øke inntekten. Man kan spare så mye man bare vil, men ofte er det slik at den lønnen man har i utgangspunktet, ikke er så veldig romslig. Da er det viktig å tenke på hva man kan gjøre for å oppnå en bedre inntekt. Selv har jeg en månedslønn som tilsvarer en god startlønn for en nyutdannet. Jeg er i utgangspunktet ikke fornøyd med denne lønnen, men har innsett at man må ha resultater i arbeidslivet før man tjener de virkelig store pengene. Jeg ser meg derfor ofte om etter andre måter å få inntekt på. Her er de fem beste rådene jeg har for ting som «hvem som helst» kan tjene penger på.

Hands holding money with filter effect retro vintage styleVurder lønnen din ofte
Som ansatt har du kanskje en lønn du er mer eller mindre fornøyd med. Til tross for dette mener jeg at en del av det å være ansatt, innebærer at du bør se på det som en del av jobben å faktisk arbeide for økt inntekt. Dette høres kanskje litt paradoksalt ut, men jeg mistenker at alt for mange ikke ivaretar sine interesser på dette området. Selv jobber jeg i staten. Det er begrensede muligheter til å få lønnsforhøyelse annet enn ved de fastsatte lønnsforhandlingene. Det er derfor ekstremt viktig å ha oversikt over når disse er og hvordan man går frem for å søke. Noen stikkord i denne forbindelse er 2.3.3, 2.3.4 og 2.3.8-forhandlingene som fremgår av Hovedtariffavtalen. Selv gikk jeg opp to lønnstrinn nylig ved en 2.3.8-forhandling, men jeg kunne lett gått glipp av den hvis jeg ikke hadde fremsatt krav selv. I det private er det noen ganger større handlingsrom, andre steder ikke. Det kan være en ide å sette seg inn i hvordan bedriften tjener penger, og hvilken rolle du har for å bidra til dette. Dersom du gjør at bedriften for eksempel har gode salg, skal du selvsagt ha lønn som gjenspeiler dette.

Jeg anbefaler alle å ta en gjennomgang av lønnen sin minst en gang i året for å vurdere hvilke muligheter man har for å få denne justert. Ikke vær redd for å stille krav – det verste som kan skje er at man får et avslag. En lønnsgjennomgang kan virkelig «lønne seg»!

Ta et tillitsverv
Hvis man har tid og overskudd i hverdagen, kan det å ta på seg ekstra arbeid på kveldstid være en god ide. Siden det er begrenset med godt betalte deltidsjobber, kan det hende at det finnes tillitsverv som gir betaling. Selv har jeg gått inn som styreleder i borettslaget der hvor jeg bor. Dette innebærer en god del arbeid, men jeg kan regne med å få utbetalt mellom et ganske greit engangsbeløp før skatt per år for denne jobben. Det kommer godt med og kan for eksempel investeres eller brukes til nedbetaling av lån. I tillegg får jeg innsikt i lokalmiljøet og kommer i kontakt med mange hyggelige mennesker. Jobben gir både økt inntekt og glede, samt en personlig utvikling for meg.

Husk at det finnes styrer i alle organisasjoner, og at det derfor kan være muligheter til å påta seg slikt arbeid mange steder. Ofte vil lønnen være langt dårligere enn arbeidet man faktisk legger ned, så man må vurdere dette ut ifra egne interesser. Poenget er at det finnes muligheter overalt, som man bør utnytte. Spesielt hvis man er ung og ikke har barn.

Dollarphotoclub_50343645Start med frilansarbeid
Internett er en fin oppfinnelse. Per i dag eksisterer det nettsider hvor du kan registrere hvilke kompetansefelt du er god på, og bli gitt anledning til å søke på utlyste oppdrag fra hele verden. En slik side er upwork.com (tidligere oDesk). Her kan man som oppdragsgiver legge ut utlysninger hvis man trenger noe arbeid utført, og tilsvarende kan frilansarbeidere registrere seg og bli tilbudt arbeid.

Selv har jeg for eksempel benyttet en amerikansk designer til å produsere logo til denne nettsiden. For meg er dette fordelaktig fordi kostnadsnivået i USA er lavere, og for han er det bra fordi han enkelt kan ha meg som kunde da alt arbeidet er fjernleverbart.

Dersom du har en hobby som er du er flink til, kan det være en ide å faktisk ta betalt for arbeidet. Kanskje er du flink til å tegne, produsere hjemmesider, skrive noveller, eller liknende. I så fall anbefaler jeg å ta en kikk på de mulighetene som internett faktisk gir i dag. I skrivende stund ligger det for eksempel publisert en jobbutlysning hvor et norsk selskap trenger å få oversatt flere dokumenter mellom norsk og engelsk. Selv om jeg ikke har formell utdanning innenfor språk, fikk jeg gode resultater på skolen og kunne søkt på en slik jobb. Det kan fort bli penger av slikt.

Hedge Trimmer Works

Ta en «strøjobb» i nabolaget
De siste årene har annonsesiden Finn.no fått en tjeneste som lar deg registrere småjobber som du vil ha utført. Relevante søkere kan da melde sin interesse og få betalt for jobber som er såpass små at de i tillegg er skattefrie.

Eksempelvis kan man legge ut at man ønsker å få raket opp løv i hagen, eller malt husveggen. Dersom du ikke er så glad i teknologi som meg, kan det hende du er nevenyttig og kan tilby praktiske tjenester for andre uten å forplikte deg utover det du selv har tid til. Dette kan gi en hyggelig ekstrainntekt.

 Bli en importør
Jeg har selv importert diverse produkter opp gjennom årene og tjent litt penger på dette. For eksempel husker jeg da iPhone kom til USA. Telefonene hadde ikke ennå kommet til Norge, men noen smarte hoder hadde utviklet software som gjorde at man kunne installere norsk brukergrensesnitt på telefonene. Siden jeg selv var innom USA, handlet jeg med meg noen telefoner hjem. De solgte som varmt hvetebrød i Norge, da det ikke akkurat var mange tilbydere i markedet. Marginene på disse telefonene var imidlertid små på grunn av tollavgifter. Allikevel ga dette meg en hyggelig biinntekt.

Nå som jeg har blitt voksen har jeg ønsket å ta litt mer risiko. Jeg og samboeren har derfor planer om å hente opp en pent brukt bil fra Tyskland og selge denne videre. Så lenge man holder seg innenfor grensene av det som kalles «hobbyvirksomhet» i så måte, regnes man ikke for å være næringsdrivende etter skattereglene. Inntekt ved slike småsalg er således skattefrie. Det anbefales allikevel at man er åpen og ærlig med skattekontoret for å unngå ubehagelige overraskelser i etterkant.

Invester overskuddet klokt
En gyllen regel for meg, er at alt det jeg tjener ved siden av min vanlige jobb, skal investeres. Det er ikke noe poeng å gjøre en innsats ved å jobbe ekstra, for deretter å justere opp forbruket. Gleden ved å jobbe hardt og deretter bruke pengene på noe som vokser i verdi og igjen «jobber for meg» er en veldig god følelse å ha. Husk derfor å tenkte godt igjennom hva du vil gjøre med den ekstrainntekten du erverver.

Har du noen biinntekter – eller noen gode tips å dele med leserne? Skriv i kommentarfeltet under.