Stikkordarkiv: investeringer

Den nye aksjesparekontoen

I statsbudsjettet for 2017 lanserte regjeringen den såkalte aksjesparekontoen. Formålet med den er å fremme langsiktige aksjeinvesteringer i næringslivet. Dersom du plasserer penger i en aksje, og etter en tid selger (realiserer) den igjen med gevinst, vil ikke denne gevinsten bli beskattet samme år dersom aksjene er registrert på en slik aksjesparekonto. Blir det tap, får du heller ikke umiddelbart skattemessig fradrag for det. Først når du tar pengene ut av kontoen vil skatteplikt/fradragsrett oppstå. Innskudd på denne kontoen kan være både i aksjer og aksjefond, men aksjene som det kan plasseres i må være norske eller fra et annet EØS-land. Videre er det et vilkår om at aksjefondene investerer minst 80 % av kapitalen sin i aksjer.

Aksjeutbytte vil ikke gå inn på aksjesparekontoen, men bli beskattet på aksjonærens/skattyters hånd umiddelbart. Det beregnes videre skjermingsfradrag på grunnlag av innskuddet på kontoen.

Voksende aksjekurve

Hvordan kontoen vil fungere i praksis
Hvis du selger en aksjeplassering med gevinst vil du kunne reinvestere summen av det du fikk for de gamle aksjene i nye aksjer i et nytt selskap eller fond, uten å bli skattlagt for gevinsten. En slik konto vil derfor egne seg godt til plasseringer på mellomlang (1-3 år) eller lang sikt (5 år eller mer). Alle empiriske undersøkelser av aksjemarkedet viser at plasseringer i aksjer over tid vil gi en meravkastning i forhold til å plassere pengene risikofritt, f.eks. på bankkonto. En viss tidshorisont er imidlertid å foretrekke.

Et spørsmål som statsbudsjettet ikke gir svar på er hvordan en slik aksjesparekonto praktisk skal organiseres. Finansdepartementet vil etter hvert komme med en forskrift om dette. Inntil videre blir det spekulasjoner hvordan dette skal løses. Bør det opprettes en selvstendig verdipapirkonto for langsiktige plasseringer og vil denne kontoen ha en minstetid? Hvis du investerer i et aksjefond, og ønsker både en langsiktig plassering med skattefritak og en kortsiktig plassering, må da fondsselskapet ha to kontoer registrert på deg? Hvis du er aktiv på Oslo Børs og er daytrader, må da megleren din ha en verdipapirkonto for dine daglige transaksjoner og en verdipapirkonto for f.eks. pensjonssparingen din? Fondsselskapene og meglerselskapene må uansett bygge opp nye systemer for å håndtere denne nye ordningen med aksjesparekonto. Hvor raskt de får på plass endringene i sine systemer gjenstår å se. De må i alle fall avvente hva Finansdepartementet bestemmer i den fremtidige forskriften.

Ennå er mye uklart om den foreslåtte aksjesparekontoen, men dersom regjeringen får flertall for forslaget, vil det klart bli mer gunstig å ha en langsiktig plassering i aksjer/aksjefond på en slik konto enn dagens løsning på grunn av utsettelsen i beskatning.

Eksempel 1
Anta du kjøper andeler for kr. 100.000 i et aksjefond i 2017, eier disse fondsandelene i 3 år (til 2020), og deretter selger alle andelene for kr. 200.000. Hvis denne plasseringen og realiseringen (salget) skjer utenom den foreslåtte aksjesparekontoen vil gevinsten på kr. 100.000 minus skjerming bli skattlagt i 2020. For eksempelets skyld settes skjermingen til 0. Dersom skattesatsen i 2017 (24%) er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 24.000. Som jeg har skrevet om her vil grunnlaget for beskatning oppjusteres med en faktor på 1,24 i 2017. Dette vil medføre at effektiv skatt på gevinst i 2017 vil bli 29 760 i dette eksempelet(100 000*1,24*0,24).Bla aksjekurve

Eksempel 2
Hvis salgsbeløpet i det første eksempelet i, altså kr. 200.000, derimot plasseres i nye aksjer/aksjefond bokført på den nye aksjesparekontoen vil den opprinnelige gevinsten på kr. 100.000 skyves fram i tid før den skattlegges.

Det betyr at dagens verdi av den framtidige skatten blir lavere enn dersom den beskattes fullt ut i 2020. Bakgrunnen er den at en framtidig krone har mindre verdi enn en krone i dag. En krone i dag kan forrente seg fram i tid med mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet, mens en framtidig krones reelle verdi i dag vil være mindre enn en krone nettopp på grunn av prisstigningen over tid.

Hvis vi regner med at kronen i 2020 forrenter seg med 5 % pr. år (inkludert prisstigning), og pengene tas ut av aksjesparekontoen 3 år etter salget (2023), vil nåverdien av den opprinnelige gevinsten i 2020 være kr. 85 356 før skatt(100 000/1,05).

Rentesatsen kan diskuteres. Pr. i dag er risikofri bankrente omtrent 2 %, og ventes å ligge lavt lenge. Dersom man investerer i aksjer eller aksjefond vil man kreve en større avkastning(risikopremie) for risikoen ved investeringen. Et avkastningskrav på 5 % innebærer dermed en risikopremie på 3 %.

Lønnsomhet ved aksjesparekonto
I statsbudsjettet for 2017 er skattesatsen på aksjegevinster foreslått til 24 %. Hvis skattesatsen er uendret i 2020 vil skatten bli kr. 29 7600 på gevinsten på kr. 100 000. Ser vi fram mot 2023 må det en skatteskjerpelse på alminnelig inntekt helt til 28 % for å gjøre aksjesparekontoen ulønnsom. Så lenge politikerne holder skattesatsen under 28 % for alminnelig inntekt vil det lønne seg å plassere pengene i en aksjesparekonto.Økende aksjekurser

For å komme til denne konklusjonen må man ta for seg effektiv beskatning i 2020 (kr 29 760) og dele beløpet på den fremtidige verdien av aksjegevinsten i 2023 (kr 85 356) og oppjustere dette tallet med justeringsfaktoren på 23. Man får da en skattesats på 28 % som øvre grense før aksjeparekontoen blir ulønnsom. Dette forutsetter som nenvt et avkastninskrav på 5 %. Den øvre grensen vil øke i takt med avkastningskravet.

Beskatning av utbytte
Utbytte vil som sagt ikke inngå på aksjesparekontoen. Derfor vil heller ikke oppjusteringsfaktoren for utbytte være et tema for aksjesparekontoen. I dette eksempelet har jeg brukt et aksjefond, og utbyttet på aksjefondets aksjer deles vanligvis ikke ut til andelseierne. Justeringsfaktoren for utbytte i 2017 er foreslått til 1,24, slik at et utbytte på kr. 100 vil justeres opp til 124. Med skattesats på utbytte på 24 % vil den effektive skattesatsen på utbytte bli 29,76 %. Men utbytte beskattes som sagt på aksjonærens hånd i inntektsåret og påvirker ikke kapitalen som er plassert på aksjesparekontoen og får utsatt beskatningen.

Konklusjon
Hvis skattesatsen i 2023 fortsatt er 24 % vil reell skatt bli kr. 25.402 i 2020-kroner. Sammenlignet med skatten i 2020 på kr 29 760, vil du spare kr  3 515 på å utsette skatten via aksjesparekontoen, og med salgsbeløpet reinvestert vil du forhåpentligvis tjene ytterligere penger på de opprinnelige 200 000. Eventuelle gevinst av disse pengene kan igjen reinvesteres og skatten på denne framtidige gevinsten vil igjen skyves videre inn i framtiden.

Hvis skattesatsen er den samme i 2020 som i 2017, eller enda lavere når du tar ut pengene av aksjesparekontoen i 2023, vil dette helt klart være skattemessig mer gunstig å ha fondsandelene registrert på aksjesparekontoen enn å beskatte gevinsten utenom denne i 2020. Regjeringen har varslet, som en del av skatteforliket, at skattesatsen er planlagt redusert til 23 % samtidig som at oppjusteringen skal øke. Se eksempelet mitt i dette innlegget. Dersom alminnelig skatt reduseres til 23 % som varslet og oppjusteringsfaktoren reduseres til over 1,29, vil den effektive skatten øke. Det er imidlertid ikke mulig å spå hva som skjer etter stortingsvalget neste høst.

– King Cash

Nettoformue per august 2016

Hei igjen!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert. Dette skyldes ikke mangel på interesse. Jeg har vært veldig opptatt med styrevervet i borettslaget, i tillegg til at jeg har vært i en jobbsøkerprosess. Fra og med mars neste år vil jeg starte i ny jobb, og det skal bli godt for inntekten!

Siden det er en stund siden jeg har oppdatert, ser man også progresjonen. Siste oppdatering var i mars. Her er nettoformuen, oppdatert:Nettoformue for august 2016Tallene viser at nettoformuen har økt med 156 779,– kroner siden mars. Dette er en god utvikling. Hovedsakelig skyldes økningen utbetaling av styrehonorar med ca 90 000,– kroner samt avsatte feriepenger og midler til overs. Det lønte seg virkelig å påta seg litt ekstra jobb for å øke inntekten, selv om det selvsagt tar tid i hverdagen.

Jeg og samboeren har et nøkternt forhold til bruk av penger, uten at det går ut over livskvaliteten. Det er ekstremt deilig! Jeg har derfor spart en del penger ved siden av, fra vanlig inntekt, også.

Aksjemarkedene svinger om dagen. Jeg har funnet ut at jeg er overbelastet i norske fond og har derfor kjøpt noen amerikanske Vanguard ETF- aksjer(aksjefond som handles på børs). Hovedsakelig skyldes økning i aksjeverdiene, egne innskudd. Jeg kommer forresten til å dele porteføljen med dere etter hvert, slik at man kan se hva jeg investerer i.

Ellers er rentene lave. Jeg og samboeren har sett på en del utleieboliger i sentrum i det siste. Dessverre går alt over takst og marginene er små, så vi skal sjekke markedet utenfor byen.

Jeg har fortsatt å bruke fordelingsnøkkelen og holdt oversikt over hva jeg har brukt av penger på forskjellige utgiftsposter. De tre siste månedene har jeg gjennomsnittlig fordelt inntekten som følger:
Fordelingsnøkkel august 2016Tallene er gode. Jeg har hatt lavere utgifter totalt sett. Bilutgiftene har vært lavere pga. ferien og manglende pendling. I tillegg spiller det inn at feriepengeutbetalingen kom i juni, som gjør at lønnen er høyere. Utgiftene blir derfor en mindre prosentandel av lønnen totalt sett. Jeg er kjempefornøyd med at jeg har spart mye mer enn målet mitt.

Jeg tenker at jeg kommer med neste oppdatering ved årsskiftet når det gjelder privatøkonomien. Økonomien går stort sett på automatikk nå, og det er veldig bra. Da er det viktig å fokusere på andre ting. Jeg skal få skrevet noen innlegg i mellomtiden. Stay tuned!

– King Cash

 

Hvorfor du må kunne grunnleggende skatterett

Dersom du har planer om å bli økonomisk uavhengig, er du helt avhengig av å forstå grunnleggende skatterett. Dette fordi du før eller siden vil komme oppi en situasjon hvor det er påkrevd å vite hvordan du skal orientere seg i skattejungelen. Alle som har ambisjoner om å skape seg en solid inntekt, må vite hvor mye av denne som skal gå til fellesskapet. Det er flere tilfeller av folk som har brent seg på at de ikke har satt seg godt nok inn i det området de tjener penger på. Eksempelvis hender det at man starter en enkel nettside, som etter hvert tar av og gjør at man tjener penger på den. Da er plutselig nettsiden en form for næringsvirksomhet, som skal skattlegges. Staten kan i slike tilfeller skattlegge deg hele ti år tilbake i tid, hvis man har trådt feil og ikke skattlagt inntektene riktig. Heldigvis er dette sjelden tilfelle. Og nei, det har ikke skjedd med undertegnede 🙂

En annen ting som er livsviktig innenfor finans, er å forstå hvordan ulike former for kontantstrømmer skattlegges. Hvis du har lest en del om økonomi vet du helt sikkert hvor viktig det er å jobbe med ting som gir deg passiv inntekt. Investering i aksjer, obligasjoner, utleieboliger (litt avhengig av hvordan man innretter seg) er passive former for inntekt, som til og med jobber for deg mens du sover. Det finnes også mange andre former for passiv inntekt, for eksempel kan man motta royalties for en sang man har laget og som man selger på nettet.

Noe av grunnen til at et er lukrativt å fokusere på passiv inntekt fremfor aktiv inntekt, er at skattleggingen per i dag er på 27 % på den passive inntekten. Det er varslet at skatten på alminnelig inntekt vil bli 25 % fra og med 2016. Tjener man en million kroner i aksjemarkedet, må man per i dag betale 270 000 kroner i gevinst- eller utbytteskatt. Tjener man til sammenlikning det samme ved alminnelig arbeidsinntekt, slår toppskatt inn slik at den totale skattesatsen nærmer seg 49 prosent. Da skatter man plutselig 490 000 fremfor 270 000 som over. Effekten av passiv inntekt er dermed dobbel fordi pengene kommer inn helt automatisk, samtidig som beskatningen er lavere.

Print
Passiv inntekt.

Eksempelet ovenfor er helt grunnleggende innenfor skatteretten. Allikevel er dette noe mange ikke vet, sannsynligvis fordi de ikke har interesse eller kunnskap for noe så kjedelig som skatt. Dessverre er det heller ikke tatt noe initiativ fra skoleverket sin side når det gjelder å lære bort så elementære sannheter. Det er derfor, kort sagt, MYE å hente på å studere litt på egenhånd.

Eksempelet ovenfor viser, at så fort man forstår at beskatningen er lavere på passiv inntekt, bør man jobbe for å overføre så mye som mulig av sine verdier til en eller annen form for passiv inntekt. Personlig setter jeg av så mye som mulig av lønnen min til aksjesparing hver måned, fordi pengene da jobber for meg på sikt. Så fort jeg får avkastning i aksjemarkedet vil beskatningen på denne inntekten være lavere enn tilsvarende arbeidsinnsats. De rike har forstått dette for lengst, og investerer derfor pengene sine klokt.

Et annet eksempel som man ofte ser, er at søkkrike mennesker kjøper digre boliger. Det er lett å tro i slike tilfeller at vedkommende ønsker å boltre seg i luksus. Faktum er heller det at formuesbeskatningen på bolig er såpass lav at det faktisk lønner seg. En bolig har normalt langt lavere ligningsverdi enn noe annet, og det lønner seg derfor faktisk å putte pengene sine i boligen.

I tillegg er det lurt for enhver å bruke litt tid på selvangivelsen. Tall fra Skatteetaten viste at nesten 700 000 nordmenn en uke før selvangivelsen for 2015 skulle leveres, ikke engang hadde åpnet den. Det er ganske sjokkerende i seg selv, ettersom at mange går glipp av til sammen milliarder av kroner fordi man ikke setter seg inn i helt grunnleggende skattefradrag som kan redusere skatten i forhold til den alminnelige inntekten man har. For eksempel var det ved siste ligningsperiode, stort fokus på skattefradrag for foreldre som har små barn. Dersom man fikk lengre kjørevei som følge av barna, fikk man også skattefradrag for dette. Tilsvarende kan man få skattefradrag dersom man er pendler og må bruke penger på bomring og lang reisevei. Det er viktig å kartlegge livsstilen sin, for deretter å sjekke om det kan finnes noen fradrag man har gått glipp av. Statistikken viser at det er mange uutnyttede skattefradrag hvert år.

Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen...
Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen…

Uansett hvilket felt man begir seg inn på innenfor økonomi og kapital, kan man være brennsikker på at det finnes skatteregler som man bør kunne. Enhver person som har interesse av å bli økonomisk uavhengig, er derfor avhengig av å kunne grunnleggende skatterett. Man bør uansett i det minste rådføre seg med noen som kan det, men slike råd er typisk dyre.

Heldigvis har all offentlig myndighet en veiledningsplikt. Man kan derfor rådføre seg med skattekontoret hvis man havner i en situasjon hvor man er i tvil om skattereglene. Man bør også helst spille med åpne kort ovenfor skattemyndighetene, og erklære all inntekt på selvangivelsen. Skattekontoret vil da vurdere hvordan inntekten skal skattlegges, og så kan man klage på skatten hvis man er uenig. Dersom man unnlater å gjøre dette risikerer man tilleggsskatt.

Uansett hvor mye man involverer seg i forskjellige typer virksomhet, er det en forutsetning for enhver lovende entreprenør at man i hvert fall har en grunnleggende forståelse av hvordan skatteretten fungerer. Det kan, og vil, føre til at man sparer mye i det lange løp!

Har du noen skattetips? Del de i kommentarfeltet.

Min fordelingsnøkkel

Jeg har profilert på bloggen at det er viktig å ha en fordelingsnøkkel. Jeg har vært litt slurvete med dette selv skal jeg innrømme, men nå har jeg satt opp en fordelingsnøkkel som skal fungere som et budsjett for meg fremover. Ved hjelp av denne skal jeg fordele utgifter så fort lønn og annen inntekt kommer inn på konto, da er det lettere å holde disiplinen. Slik ser min fordelingsnøkkel ut per 1. oktober 2015:

Fordelingsnøkkel per 1. oktober 2015 Jeg har en helt grei utgiftsbelasning på 36 % av fast inntekt. Ellers er låneraten lav – i disse ulvetider prioriterer jeg heller å laste opp i underprisede indeksfond enn å nedbetale på lånene mine. Tretten prosent avsetning til BSU skyldes at jeg vil ha 25 000,– klare til overføring i romjulen.

Slik så min fordeling ut i september:
Fordeling for september av inntektSom man ser er forbruksraten her 12 % høyere enn det ideelle, dette skyldes at jeg var i Praha i august. Det er derfor ingen overraskelse. Frem mot jul vil jeg være strukturert og bruke fordelingsnøkkelen aktivt.

– King Cash

Langsiktige mål per september 2015

Det er på tide å sette noen nye mål, da det er lenge siden sist. De forrige målene satte jeg i januar 2015, og de var som følger:

1) Øke inntekt
2) Planlegge måltider
3) Bruke kalendersystemet og planlegge hver søndag

Jeg hadde rett før sommeren 2.3.8-forhandling på jobben. Dette er en mulighet arbeidsgiver har til å sette opp lønnen for nyansatte, dersom man har blitt «priset» for lavt. Jeg ble lovet en slik forhandling, og ble satt opp to lønnstrinn. Ikke akkurat supermye, men det er nok begrenset hva man kan forvente seg av lønnsøkninger i staten. Jeg har jobbet en del for å øke inntekten, ved å levere gode resultater på jobben. Selv om jeg nok har lagt ned mer arbeid enn jeg får igjen av form av lønn, er det deilig å nå målet sitt.

Når det gjelder planlegging og bruk av kalender, har vi vært flinke til å bruke dette systemet. Jeg og samboeren bruker rundt 4000,- på mat per måned, hvilket er ganske lavt. Hemmeligheten er at vi handler stort sett maks to ganger i uken, ved å planlegge godt og handle på frukt- og grøntbutikker. Jeg vil derfor si at dette målet også er nådd. Rutinen er nå ganske godt innarbeidet.

Jeg er derfor fornøyd med at alle langsiktige mål er nådd!

Nye mål
Når det gjelder nye mål, vil det alltid være viktig for meg å øke inntektsgrunnlaget. Jeg vil derfor videreføre målet om å øke inntekt, men dette må konkretiseres litt. Siden jeg nå har brukt muligheten til 2.3.8-forhandling vil neste mulighet være 2.3.3 eller 2.3.4-forhandling. De sentrale forhandlingene i år førte ikke til at det ble satt av midler til lokale forhandlinger, så dette blir ikke noe av i år. Hvis jeg har forstått det riktig, blir neste mulighet i 2016. Det er derfor sannsynlig at min neste lønnsøkning må skje gjennom en 2.3.4-forhandling i 2015.

Dette innebærer at man kan bli satt opp i lønn dersom det er behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Der jeg jobber er det mangel på jurister, og jeg leverer godt resultatmessig. Jeg kan dessverre ikke skrive detaljert om dette på bloggen, men målet er å bygge opp gode resultater til en 2.3.4-forhandling. Jeg vil konkretisere delmålene for meg selv.

Som et tiltak for å øke inntekten, har jeg påtatt meg et verv som styreleder i borettslaget. Dette vil medføre en fin liten ekstrainntekt etter neste generalforsamling. Et delmål vil derfor være å levere gode resultater innenfor styrearbeidet ved at jeg leder styret godt og har kontroll på de sakene som må behandles i styret.

Mål nr. 1: Øke inntekt
Delmål: jobbe godt mot en 2.3.4-forhandling
Delmål: jobbe godt med styrearbeidet
Gulrot: Bruke X av styregodtgjørelsen på X når generalforsamling er avholdt og 2.3.4-forhandling er gjennomført. Her må jeg tenke ut om det er noe jeg har lyst på.

Mål nr. 2
Jeg og samboeren har planer om å investere sammen. Hun har nå kjøpt seg inn i leiligheten min, hvilket har ført til en friere cashflow for meg. Vi har imidlertid ingen planer om å ligge på latsiden. Siden jeg på de tre årene jeg har eid boligen, har oppnådd en verdiøkning på minst 25 % (!!!!) av boligens verdi, har jeg nok egenkapital til at samboeren ikke trengte å investere egenkapital (BSU) da hun kjøpte seg inn. Hennes BSU er først full neste år. Planen er at vi relativt raskt kommer til å investere i en sekundærbolig. Det er usikkert om vi bruker BSU eller ikke, men vi har i alle fall mulighet til det.

Årsaken til at vi ønsker å gjøre denne investeringen er at det så vidt jeg vet er den eneste investeringsmetoden hvor banken tillater at du investerer et relativt høyt beløp med forholdsvis liten andel egenkapital. I tillegg ser vi på eiendom som relativt trygt. Vi vil forsøke å kjøpe leilighet i et område hvor potensialet ikke er helt utnyttet for å få til en prisstigning.  Dette er en liten prosess, og det er derfor viktig å starte allerede nå. Jeg vil derfor sette opp kjøpet av boligen som en målsetning, med delmål.

Mål nr. 2: Investere i sekundærbolig
– Kartlegge gunstig kjøpsområde
– Spare opp nok egenkapital og få lånetilsagn fra banken
Gulrot: gleden av å eie to boliger!

Mål nr. 3
De forrige målene jeg satte meg, gikk ut på å planlegge måltider for å bli sunnere. Noe av bakgrunnen for dette er at jeg ønsker å gå ned i vekt. Jeg tok en kroppsanalyse på treningsstudio nylig. Den viste at jeg hadde over gjennomsnittlig muskelmasse, men også over gjennomsnittlig fettprosent. Jeg ønsker derfor å redusere fettprosenten uten at dette går for mye utover muskelmassen.

Dette er viktig for min egen velvære, og vil gjøre at jeg kan prestere bedre i ulike sammenhenger, for eksempel på jobb. I tillegg vil det gjøre handling av klær mye enklere, da flere av standardmålene i butikkene vil passe meg.

Mål nr. 3 vil derfor være å gå ned 12 kilo i vekt, da det var dette analysen anbefalte. For å gjøre det enklere velger jeg å dele opp målet i tre etapper. Ved hver oppnådd etappe skal jeg premiere meg selv godt.

Mål nr. 3: Gå ned 12 kilo
– Delmål: gå ned 4 kilo
Gulrot: Kjøpe NAS-server (nettsky)
– Delmål: gå ned 4 kilo
Gulrot: Kjøpe HTPC
– Delmål: gå ned 4 kilo
Gulrot: Bruke 10 000 på klær!

Som et hjelpemiddel på veien skal jeg prøve ut ulike visualiseringsteknikker, jf. pengebloggens målskole. Det skal bli spennende å se hvilken effekt de har.

Wish me Luck!

– King Cash

Refinansiering av boliglånet

Rentene er nå historisk lave. De fleste har nå boliglån til en rente på under 3 %. Nylig oppdaget jeg at hvis jeg refinansierer boliglånet mitt gjennom Danske Bank, vil jeg kunne oppnå en effektiv boliglånsrente på 2,69 %. Dette fordi Akademikerne har gode avtaler med bankene. Selv er jeg jurist i staten og kan nyte godt av slike tilbud hvis jeg melder meg inn i Juristforbundet. Dersom du har mulighet til å fagorganisere deg, kan det lønne seg bare på grunn av de gode fordelene.

Det er viktig å huske på at man i slike tider bruker overskuddet klokt. Selv er jeg litt i tvil om jeg vil bruke de pengene som blir til overs til å sette i banken, investere i aksjer, eller betale ned på boliglånet.

Jeg heller litt mot å sette inn en del i banken, som en buffer, og investere resten. Når man er ung, har man tross alt mulighet til å ta litt risiko. Jeg tror jeg kommer til å angre dersom jeg er for konservativ i den alderen jeg er nå. Selvsagt skal jeg ha litt cash (hvis ikke lever jeg vel ikke opp til navnet mitt), men resten skal investeres. Vi får se om det blir i sekundærbolig, eller om jeg holder meg til fond.

Hva gjør du med overskuddet i gode tider?

– King Cash