Stikkordarkiv: leveregler

Kortsiktige mål for 2017

I starten av januar skrev jeg om mine langsiktige mål for 2017. Nå har jeg fastsatt de kortsiktige også.  Kortsiktige mål per februar 2017 er som følger:

Mål nr. 1: Skrive innlegg som fokuserer på inntekt, i stedet for sparing.
Når man driver en økonomiblogg, er det veldig enkelt å havne i den fella at man kun skriver om hvordan man kan spare seg til blods. Dette skyldes vel kanskje at det er mange som sløser med penger, og at man alltids kan effektivisere hverdagsinnkjøp mv. Jeg har selv skrevet innlegg om blant annet hvordan man kan spare penger på bilreparasjoner og matvarer.

Det veldig få skriver om, er hvordan man faktisk kan generere inntekt. Dette er vanskeligere, fordi de fleste får inntekt gjennom en fulltidsjobb. Dersom du har planer om å bli økonomisk uavhengig kan det lønne seg å ha en sideinntekt. I tillegg bør man bevisst søke å øke inntekten fra sin fulltidsjobb.

Jeg kommer derfor i 2017 til å fokusere på hvordan man kan øke inntekt, fremfor å spare på kostnader. Jeg har forresten skrevet et innlegg om dette allerede. Jeg samarbeider også med en dyktig person om et spennende tema som jeg skal skrive om snarlig. Stay tuned!

Mål nr. 2: Fortsette å ikke være unnvikende.
Jeg har alltid hatt mål om å utvikle min sosiale personlighet. Første gang jeg satte opp mål i november 2014 var et av målene at jeg skulle utfordre meg selv ved å stille “dumme spørsmål” på jobb, fremfor å anta at spørsmålene i seg selv var dumme. Videre satte jeg som mål i oktober 2015 at jeg skulle ta konfrontasjoner med mennesker face to face samt ta mer plass sosialt.

Jeg har kommet langt siden den gang, men er ikke helt i mål. Jeg kan fremdeles sky unna enkelte vanskelige situasjoner. Nå er det på tide å ta steget fullt ut og virkelig stå for den jeg er. Jeg gleder meg!

Mål nr. 3: Pusse opp leiligheten.
Jeg kjøpte leilighet i 2011. Den var ikke nyoppusset da jeg kjøpte den, men hadde en helt grei standard. Det har den også nå, men det er på tide å gjøre noen grep. Dette vil bedre levestandarden for oss de neste årene, men det viktigste er også at verdien ved et eventuelt salg vil øke. Vi vet at vi ikke kommer til å bo her for alltid, spesielt når et av mine langsiktige mål er å finne ut hvor vi vil bo neste gang.

Da er endelig alle målene for året satt. Så langt har det vært veldig bra. Jeg setter pris på alle hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger fra dere lesere. Ta gjerne kontakt hvis dere har noen ønsker eller innspill!

– King Cash

Hvorfor du må kunne grunnleggende skatterett

Dersom du har planer om å bli økonomisk uavhengig, er du helt avhengig av å forstå grunnleggende skatterett. Dette fordi du før eller siden vil komme oppi en situasjon hvor det er påkrevd å vite hvordan du skal orientere seg i skattejungelen. Alle som har ambisjoner om å skape seg en solid inntekt, må vite hvor mye av denne som skal gå til fellesskapet. Det er flere tilfeller av folk som har brent seg på at de ikke har satt seg godt nok inn i det området de tjener penger på. Eksempelvis hender det at man starter en enkel nettside, som etter hvert tar av og gjør at man tjener penger på den. Da er plutselig nettsiden en form for næringsvirksomhet, som skal skattlegges. Staten kan i slike tilfeller skattlegge deg hele ti år tilbake i tid, hvis man har trådt feil og ikke skattlagt inntektene riktig. Heldigvis er dette sjelden tilfelle. Og nei, det har ikke skjedd med undertegnede 🙂

En annen ting som er livsviktig innenfor finans, er å forstå hvordan ulike former for kontantstrømmer skattlegges. Hvis du har lest en del om økonomi vet du helt sikkert hvor viktig det er å jobbe med ting som gir deg passiv inntekt. Investering i aksjer, obligasjoner, utleieboliger (litt avhengig av hvordan man innretter seg) er passive former for inntekt, som til og med jobber for deg mens du sover. Det finnes også mange andre former for passiv inntekt, for eksempel kan man motta royalties for en sang man har laget og som man selger på nettet.

Noe av grunnen til at et er lukrativt å fokusere på passiv inntekt fremfor aktiv inntekt, er at skattleggingen per i dag er på 27 % på den passive inntekten. Det er varslet at skatten på alminnelig inntekt vil bli 25 % fra og med 2016. Tjener man en million kroner i aksjemarkedet, må man per i dag betale 270 000 kroner i gevinst- eller utbytteskatt. Tjener man til sammenlikning det samme ved alminnelig arbeidsinntekt, slår toppskatt inn slik at den totale skattesatsen nærmer seg 49 prosent. Da skatter man plutselig 490 000 fremfor 270 000 som over. Effekten av passiv inntekt er dermed dobbel fordi pengene kommer inn helt automatisk, samtidig som beskatningen er lavere.

Print
Passiv inntekt.

Eksempelet ovenfor er helt grunnleggende innenfor skatteretten. Allikevel er dette noe mange ikke vet, sannsynligvis fordi de ikke har interesse eller kunnskap for noe så kjedelig som skatt. Dessverre er det heller ikke tatt noe initiativ fra skoleverket sin side når det gjelder å lære bort så elementære sannheter. Det er derfor, kort sagt, MYE å hente på å studere litt på egenhånd.

Eksempelet ovenfor viser, at så fort man forstår at beskatningen er lavere på passiv inntekt, bør man jobbe for å overføre så mye som mulig av sine verdier til en eller annen form for passiv inntekt. Personlig setter jeg av så mye som mulig av lønnen min til aksjesparing hver måned, fordi pengene da jobber for meg på sikt. Så fort jeg får avkastning i aksjemarkedet vil beskatningen på denne inntekten være lavere enn tilsvarende arbeidsinnsats. De rike har forstått dette for lengst, og investerer derfor pengene sine klokt.

Et annet eksempel som man ofte ser, er at søkkrike mennesker kjøper digre boliger. Det er lett å tro i slike tilfeller at vedkommende ønsker å boltre seg i luksus. Faktum er heller det at formuesbeskatningen på bolig er såpass lav at det faktisk lønner seg. En bolig har normalt langt lavere ligningsverdi enn noe annet, og det lønner seg derfor faktisk å putte pengene sine i boligen.

I tillegg er det lurt for enhver å bruke litt tid på selvangivelsen. Tall fra Skatteetaten viste at nesten 700 000 nordmenn en uke før selvangivelsen for 2015 skulle leveres, ikke engang hadde åpnet den. Det er ganske sjokkerende i seg selv, ettersom at mange går glipp av til sammen milliarder av kroner fordi man ikke setter seg inn i helt grunnleggende skattefradrag som kan redusere skatten i forhold til den alminnelige inntekten man har. For eksempel var det ved siste ligningsperiode, stort fokus på skattefradrag for foreldre som har små barn. Dersom man fikk lengre kjørevei som følge av barna, fikk man også skattefradrag for dette. Tilsvarende kan man få skattefradrag dersom man er pendler og må bruke penger på bomring og lang reisevei. Det er viktig å kartlegge livsstilen sin, for deretter å sjekke om det kan finnes noen fradrag man har gått glipp av. Statistikken viser at det er mange uutnyttede skattefradrag hvert år.

Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen...
Det lønner seg å bruke litt ekstra tid på selvangivelsen…

Uansett hvilket felt man begir seg inn på innenfor økonomi og kapital, kan man være brennsikker på at det finnes skatteregler som man bør kunne. Enhver person som har interesse av å bli økonomisk uavhengig, er derfor avhengig av å kunne grunnleggende skatterett. Man bør uansett i det minste rådføre seg med noen som kan det, men slike råd er typisk dyre.

Heldigvis har all offentlig myndighet en veiledningsplikt. Man kan derfor rådføre seg med skattekontoret hvis man havner i en situasjon hvor man er i tvil om skattereglene. Man bør også helst spille med åpne kort ovenfor skattemyndighetene, og erklære all inntekt på selvangivelsen. Skattekontoret vil da vurdere hvordan inntekten skal skattlegges, og så kan man klage på skatten hvis man er uenig. Dersom man unnlater å gjøre dette risikerer man tilleggsskatt.

Uansett hvor mye man involverer seg i forskjellige typer virksomhet, er det en forutsetning for enhver lovende entreprenør at man i hvert fall har en grunnleggende forståelse av hvordan skatteretten fungerer. Det kan, og vil, føre til at man sparer mye i det lange løp!

Har du noen skattetips? Del de i kommentarfeltet.

Langsiktige mål per september 2015

Det er på tide å sette noen nye mål, da det er lenge siden sist. De forrige målene satte jeg i januar 2015, og de var som følger:

1) Øke inntekt
2) Planlegge måltider
3) Bruke kalendersystemet og planlegge hver søndag

Jeg hadde rett før sommeren 2.3.8-forhandling på jobben. Dette er en mulighet arbeidsgiver har til å sette opp lønnen for nyansatte, dersom man har blitt “priset” for lavt. Jeg ble lovet en slik forhandling, og ble satt opp to lønnstrinn. Ikke akkurat supermye, men det er nok begrenset hva man kan forvente seg av lønnsøkninger i staten. Jeg har jobbet en del for å øke inntekten, ved å levere gode resultater på jobben. Selv om jeg nok har lagt ned mer arbeid enn jeg får igjen av form av lønn, er det deilig å nå målet sitt.

Når det gjelder planlegging og bruk av kalender, har vi vært flinke til å bruke dette systemet. Jeg og samboeren bruker rundt 4000,- på mat per måned, hvilket er ganske lavt. Hemmeligheten er at vi handler stort sett maks to ganger i uken, ved å planlegge godt og handle på frukt- og grøntbutikker. Jeg vil derfor si at dette målet også er nådd. Rutinen er nå ganske godt innarbeidet.

Jeg er derfor fornøyd med at alle langsiktige mål er nådd!

Nye mål
Når det gjelder nye mål, vil det alltid være viktig for meg å øke inntektsgrunnlaget. Jeg vil derfor videreføre målet om å øke inntekt, men dette må konkretiseres litt. Siden jeg nå har brukt muligheten til 2.3.8-forhandling vil neste mulighet være 2.3.3 eller 2.3.4-forhandling. De sentrale forhandlingene i år førte ikke til at det ble satt av midler til lokale forhandlinger, så dette blir ikke noe av i år. Hvis jeg har forstått det riktig, blir neste mulighet i 2016. Det er derfor sannsynlig at min neste lønnsøkning må skje gjennom en 2.3.4-forhandling i 2015.

Dette innebærer at man kan bli satt opp i lønn dersom det er behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Der jeg jobber er det mangel på jurister, og jeg leverer godt resultatmessig. Jeg kan dessverre ikke skrive detaljert om dette på bloggen, men målet er å bygge opp gode resultater til en 2.3.4-forhandling. Jeg vil konkretisere delmålene for meg selv.

Som et tiltak for å øke inntekten, har jeg påtatt meg et verv som styreleder i borettslaget. Dette vil medføre en fin liten ekstrainntekt etter neste generalforsamling. Et delmål vil derfor være å levere gode resultater innenfor styrearbeidet ved at jeg leder styret godt og har kontroll på de sakene som må behandles i styret.

Mål nr. 1: Øke inntekt
Delmål: jobbe godt mot en 2.3.4-forhandling
Delmål: jobbe godt med styrearbeidet
Gulrot: Bruke X av styregodtgjørelsen på X når generalforsamling er avholdt og 2.3.4-forhandling er gjennomført. Her må jeg tenke ut om det er noe jeg har lyst på.

Mål nr. 2
Jeg og samboeren har planer om å investere sammen. Hun har nå kjøpt seg inn i leiligheten min, hvilket har ført til en friere cashflow for meg. Vi har imidlertid ingen planer om å ligge på latsiden. Siden jeg på de tre årene jeg har eid boligen, har oppnådd en verdiøkning på minst 25 % (!!!!) av boligens verdi, har jeg nok egenkapital til at samboeren ikke trengte å investere egenkapital (BSU) da hun kjøpte seg inn. Hennes BSU er først full neste år. Planen er at vi relativt raskt kommer til å investere i en sekundærbolig. Det er usikkert om vi bruker BSU eller ikke, men vi har i alle fall mulighet til det.

Årsaken til at vi ønsker å gjøre denne investeringen er at det så vidt jeg vet er den eneste investeringsmetoden hvor banken tillater at du investerer et relativt høyt beløp med forholdsvis liten andel egenkapital. I tillegg ser vi på eiendom som relativt trygt. Vi vil forsøke å kjøpe leilighet i et område hvor potensialet ikke er helt utnyttet for å få til en prisstigning.  Dette er en liten prosess, og det er derfor viktig å starte allerede nå. Jeg vil derfor sette opp kjøpet av boligen som en målsetning, med delmål.

Mål nr. 2: Investere i sekundærbolig
– Kartlegge gunstig kjøpsområde
– Spare opp nok egenkapital og få lånetilsagn fra banken
Gulrot: gleden av å eie to boliger!

Mål nr. 3
De forrige målene jeg satte meg, gikk ut på å planlegge måltider for å bli sunnere. Noe av bakgrunnen for dette er at jeg ønsker å gå ned i vekt. Jeg tok en kroppsanalyse på treningsstudio nylig. Den viste at jeg hadde over gjennomsnittlig muskelmasse, men også over gjennomsnittlig fettprosent. Jeg ønsker derfor å redusere fettprosenten uten at dette går for mye utover muskelmassen.

Dette er viktig for min egen velvære, og vil gjøre at jeg kan prestere bedre i ulike sammenhenger, for eksempel på jobb. I tillegg vil det gjøre handling av klær mye enklere, da flere av standardmålene i butikkene vil passe meg.

Mål nr. 3 vil derfor være å gå ned 12 kilo i vekt, da det var dette analysen anbefalte. For å gjøre det enklere velger jeg å dele opp målet i tre etapper. Ved hver oppnådd etappe skal jeg premiere meg selv godt.

Mål nr. 3: Gå ned 12 kilo
– Delmål: gå ned 4 kilo
Gulrot: Kjøpe NAS-server (nettsky)
– Delmål: gå ned 4 kilo
Gulrot: Kjøpe HTPC
– Delmål: gå ned 4 kilo
Gulrot: Bruke 10 000 på klær!

Som et hjelpemiddel på veien skal jeg prøve ut ulike visualiseringsteknikker, jf. pengebloggens målskole. Det skal bli spennende å se hvilken effekt de har.

Wish me Luck!

– King Cash

Den store matvaresvindelen

Du gidder ikke betale ekstra for merkevarer, sier du? Hvorfor handler du hos de store matkjedene da?

Den som leser bloggen min fast, vil ha oppdaget hvor mye jeg terper på at jeg liker å handle mat på såkalte frukt- og grøntbutikker. Det er en veldig enkel grunn til akkurat dette. På slike forretninger betaler man kun for et usminket, importert produkt, i stedet for merkevareprodukter som man har en tendens til å kjøpe på matbutikker som Kiwi og Rema 1000.

Et eksempel jeg liker å fremheve på akkurat dette området, er krydder. De fleste alminnelige kryddertyper er ganske billige for en grossist å kjøpe inn. Allikevel tjener de mest kjente krydderprodusentene grasalt på salget av krydder. Krydderet man kjøper i en vanlig matvareforretning kommer nemlig i en hendig liten beholder man kan drysse det ut av, med en logo på som man er vant til å se.
SpicesI en innvandrerforretning derimot, selges krydderet i små plastposer, og man får gjerne 2-300 gram krydder i en pose. Dette koster vel 10 kroner. På butikken derimot, kan man fint betale 30-40 kroner for en liten beholder inneholdende 50 gram. Dersom man sammenlikner kiloprisen på produktene, ser man den enorme forskjellen.

Man kan da spørre seg om hva man egentlig betaler for. Svaret er enkelt – man betaler for logoen fordi man er vant til å se den. I realiteten er dette helt latterlig, ettersom produktene i de fleste tilfeller er identiske. Hvis man har behov for en krydderbeholder, kan man enten fylle på en man har fra før eller lage sin egen krydderblanding.

Det lønner seg derfor å tenke over hva man egentlig betaler for, når man kjøper et produkt. Det er naturligvis også slik at det er visse matvarer man ikke får tak i på butikkene jeg nevner. Personlig sørger jeg og fruen for å kjøpe alt av frukt og grønt på innvandrerbutikkene. Da får vi tre-fire fulle poser for 3-400 kroner. Det samme gjelder følgende produkter:

  • Krydder
  • Noen osteprodukter, for eksempel fetaost
  • Urter

Produkter som kjøtt og liknende kjøper man selvsagt på matbutikken. Det er viktig ikke å bli fanatisk. Men tenk over dette neste gang du plukker produkter fra strøkne butikkhyller. Du vil bli overrasket over hvor mye du kan spare på bunnlinjen.

Ikke la deg lure av en strøken butikkhylle!
Ikke la deg lure av en strøken butikkhylle!

Unntaket fra prinsippet om at man ikke skal betale for merkevarer, er hvor merkevaren over tid har utmerket seg som en kvalitetsmerkevare. Et eksempel på dette er Bosch-verktøy slik som driller og skrutrekkere. Disse er anerkjent av håndverkere for å være solide produkter. Jeg betaler heller 1200 kroner for en solid drill som jeg har i 25 år, enn en dårlig drill til 400 kroner som varer i fem år. Lønnsomheten her er åpenbar.

Har du noen produkter som du kjøper billig? Legg igjen kommentar nedenfor.

Tar du tyren ved hornene?

En ting jeg har begynt å like veldig godt, er det man kaller å “ta tyren ved hornene” eller “taking the bull by the horns” som det så fint heter på engelsk. Dette innebærer at man alltid forsøker å være i forkant når det gjelder små eller store problemer som oppstår i livet. Samtidig innebærer det at man aldri skyr unna problemer som oppstår uventet.

Å følge dette prinsippet kan være så enkelt som at dersom man vet man ikke kan betale en regning i tide, så tar man kontakt så fort man vet dette for å be om en utsettelse fremfor å vente 14 dager over forfall for å løse problemet.

Det samme gjelder økonomi. I stedet for å spille i lotto og håpe på at man blir rik, så tar man nødvendige grep som faktisk fører til at formuen øker. Hver dag. Man ligger alltid i forkant av problemene og søker å tilrettelegge så godt som mulig for å få ting til slik man ønsker de.

La meg ta et eksempel. La oss si at du har planer om å investere i en sekundærbolig for utleie. Dette vil for de fleste innebære en viss belåning. For å få til et slikt prosjekt er man avhengig av å vite hvorvidt bankene er villige til å gi deg lån, og dette avhenger stort sett av hva slags egenkapital man har mulighet til å spytte inn i prosjektet. Å ta tyren ved hornene i dette tilfellet, innebærer at man tar kontakt med banken allerede før man har begynt å spare. Da vil man som regel få et mer eller mindre konkret svar, og man kan da også sette seg klare mål. Tanken er altså å ligge i forkant av alle problemstillinger hele tiden, ved å aktivt oppsøke de så tidlig som mulig i prosessen.

Dette prinsippet kan også gjelde såkalt “brannslukking”. Til daglig jobber jeg for eksempel med kontrollvirksomhet i staten. En vesentlig forskjell jeg har lagt merke til i arbeidet, er at de vi kontrollerer som har mulighet til å engasjere fagkyndige advokater. Når vi kommer ut på kontroll og blir møtt av en advokat, er det stort sett opplagt for vedkommende hva vi er ute etter ettersom at han eller hun jobber spesialisert innenfor samme fagfelt. Han kan da tilrettelegge så godt det lar seg gjøre ved å innrømme åpenbare feil som kontrollsubjektet har gjort, og forsøke å “glatte over” mindre feil. Poenget er at skaden som regel blir langt mindre der advokaten tar tyren ved hornene aktivt.

De fleste privatpersoner har som regel ikke kapital eller villighet til å ansette en advokat. Prinsippet gjelder like fullt ut, ved at man kan gjøre en innsats for å sette seg inn i relevant regelverk og samtidig aktivt gi opplysninger. Det er i de fleste tilfeller bedre å konfrontere en konflikt “head on” fremfor å skygge unna. Den som skriker høyest, oppnår som regel flere fordeler. Derfor bør man som spirende kapitalist forsøke å legge av seg konfliktskyhet så tidlig som mulig.

Tar du tyren ved hornene, og på hvilken måte?

– King Cash