Stikkordarkiv: poppis

Den store matvaresvindelen

Du gidder ikke betale ekstra for merkevarer, sier du? Hvorfor handler du hos de store matkjedene da?

Den som leser bloggen min fast, vil ha oppdaget hvor mye jeg terper på at jeg liker å handle mat på såkalte frukt- og grøntbutikker. Det er en veldig enkel grunn til akkurat dette. På slike forretninger betaler man kun for et usminket, importert produkt, i stedet for merkevareprodukter som man har en tendens til å kjøpe på matbutikker som Kiwi og Rema 1000.

Et eksempel jeg liker å fremheve på akkurat dette området, er krydder. De fleste alminnelige kryddertyper er ganske billige for en grossist å kjøpe inn. Allikevel tjener de mest kjente krydderprodusentene grasalt på salget av krydder. Krydderet man kjøper i en vanlig matvareforretning kommer nemlig i en hendig liten beholder man kan drysse det ut av, med en logo på som man er vant til å se.
SpicesI en innvandrerforretning derimot, selges krydderet i små plastposer, og man får gjerne 2-300 gram krydder i en pose. Dette koster vel 10 kroner. På butikken derimot, kan man fint betale 30-40 kroner for en liten beholder inneholdende 50 gram. Dersom man sammenlikner kiloprisen på produktene, ser man den enorme forskjellen.

Man kan da spørre seg om hva man egentlig betaler for. Svaret er enkelt – man betaler for logoen fordi man er vant til å se den. I realiteten er dette helt latterlig, ettersom produktene i de fleste tilfeller er identiske. Hvis man har behov for en krydderbeholder, kan man enten fylle på en man har fra før eller lage sin egen krydderblanding.

Det lønner seg derfor å tenke over hva man egentlig betaler for, når man kjøper et produkt. Det er naturligvis også slik at det er visse matvarer man ikke får tak i på butikkene jeg nevner. Personlig sørger jeg og fruen for å kjøpe alt av frukt og grønt på innvandrerbutikkene. Da får vi tre-fire fulle poser for 3-400 kroner. Det samme gjelder følgende produkter:

  • Krydder
  • Noen osteprodukter, for eksempel fetaost
  • Urter

Produkter som kjøtt og liknende kjøper man selvsagt på matbutikken. Det er viktig ikke å bli fanatisk. Men tenk over dette neste gang du plukker produkter fra strøkne butikkhyller. Du vil bli overrasket over hvor mye du kan spare på bunnlinjen.

Ikke la deg lure av en strøken butikkhylle!
Ikke la deg lure av en strøken butikkhylle!

Unntaket fra prinsippet om at man ikke skal betale for merkevarer, er hvor merkevaren over tid har utmerket seg som en kvalitetsmerkevare. Et eksempel på dette er Bosch-verktøy slik som driller og skrutrekkere. Disse er anerkjent av håndverkere for å være solide produkter. Jeg betaler heller 1200 kroner for en solid drill som jeg har i 25 år, enn en dårlig drill til 400 kroner som varer i fem år. Lønnsomheten her er åpenbar.

Har du noen produkter som du kjøper billig? Legg igjen kommentar nedenfor.

Bensinkort med store fordeler

I innlegget mitt om besparelser knyttet til drivstoffutgifter beskriver jeg hvordan du enkelt kan spare en del penger ved å ta noen enkle grep når det gjelder når og hvordan du fyller bensin eller diesel. Jeg beskriver i innlegget bl.a. hvor mye man kan få refundert ved å bruke fordelskort eller såkalte cash-back kort. Nedenfor følger en liten oversikt over hvilke kort du bør bruke på de ulike stasjonene når du fyller drivstoff. Listen oppdateres hvis jeg kommer over flere gode tilbud.

Uno X-stasjoner
Uno X-stasjoner hadde i utgangspunktet et fordelskort som gav 30 øre i rabatt per liter man fylte. Dette ble dessverre avviklet fra 2016. Uno X er allikevel, etter mitt skjønn, den desidert billigste bensinstasjonen. Derfor fyller vi alltid på Uno X. For å oppnå enda billigere drivstoff, kombinderer du de lave prisene (på en søndag) med Flexi Visa som gir hele 4% cashback i utvalgte kategorier, hvorav drivstoff er et av dem.

Tidligere ga kortet 365 direkte – 3,65 % cashback på alle stasjoner. Dette ble nylig justert til 2 %. Kortet har imidlertid ekstra fordeler på Esso-stasjoner(se under), hvor rabatten på 3,65 % opprettholdes.

Cresco har også et cashback-kort som gir 3 % på alt av drivstoff, men Flexi Visa-kortet trumfer jo dette med et helt prosentpoeng.

Shell-stasjoner
På Shell-stasjoner er bensinen jevnt sett over noe dyrere enn på øvrige stasjoner. Allikevel hender det at jeg fyller på Shell-stasjon på vei til jobb, fordi det er praktisk. Bensinprisen blir ikke så aller verst på en mandag morgen.

Shell har et eget kort som heter Shell Mastercard. Kortet gir 40 øre Trumfbonus på hver liter drivstoff man fyller. Dette innebærer i praksis at man får 40 øre per liter som man enten kan bruke på valgfrie varer innenfor diverse segmenter, eller man kan få det utbetalt cash. Som en ekte kapitalist gjør jeg alltid det siste. Da får jeg en god utbetaling til slutt. Kortet gir også 1 % på andre kjøp på Shell, men kjøper konsekvent ikke varer der fordi det er dyrt. Men besparelsene på drivstoff er for store til å gå glipp av.

Statoil
Statoil har et kundeprogram  ved navnet Statoil Extra som innebærer at man registrerer bankkortet sitt på Statoil-stasjonen eller på nettsidene til Statoil. Ved å gjøre dette får man 20 øre rabatt per liter man fyller. Cluet ved dette er at det ikke er noe som hindrer deg i å registrere Flexi-visakortet i Statoil Extra-programmet. Da får man 20 øre rabatt per liter samt 4 % cashback på hele summen. Selv fyller jeg nesten aldri på Statoil, så jeg bruker ikke denne rabatten.

Esso
Esso har et eget Mastercard i likhet med Shell, som gir 35 øre i rabatt per liter. Man kan også bruke Coop sitt medlemskort med Mastercard-del. 365 Direkte-kortet er dog helt klart det beste på Esso – her får man 3,65 % rabatt cashback i tillegg til 34 øre rabatt per liter! Det er ganske solid. Følgende illustrasjon viser hvor mye man sparer:

Man bør selvsagt vurdere prisene på bensinstasjonene sett opp mot hverandre, Esso ligger normalt høyere enn billigstasjonene. Vinninga kan fort gå opp i spinninga.

Oppsummering
Som jeg skrev om er det mye å spare på drivstoffkostnadene. Jeg anbefaler derfor alle å ha i hvert fall et Flexi Visa-kort i solskjermen i bilen. Hvis man regner litt på hvor mye man fyller og til hvilken pris, kommer man stort sett til at Flexi Visa gir størst besparelse uansett når eller hvor man fyller. Se følgende eksempel:
Flexi Visa vs ShellDette gjelder på alle stasjoner med unntak av Esso-stasjoner, hvor besparelsene kan være større forutsatt at prisen i utgangspunktet er lav.

Er man så heldig å kunne fylle på Uno X (min favoritt) på en mandag morgen med Flexikort blir besparelsene betydelige i det store og det hele. Man må selvsagt vurdere hva som lønner seg praktisk sett med tanke på hvilke stasjoner man pleier å fylle på. Vinninga går fort opp i spinninga hvis man må reise et stykke for å få rabatt. Men man bør ikke overse rabattene, for det er faktisk en del å spare. Pengene kan man får refundert kan investeres i aksjer som vil vokse år etter år. Det er langt bedre enn å kaste bort pengene på unødvendige kostnader!

Disclaimer: Noen av linkene i dette innlegget sponsede linker. Dette innebærer at jeg får en provisjon dersom du klikker på de og velger å bestille et av kortene. Dette innebærer ingen ekstra kostnad for deg. Se gjerne min policy vedrørende sponset innhold.

 

 

 

 

Hvordan slippe NRK-lisens

For ikke så lenge siden ble det skrevet en kommentar i Aftenposten om at lisensordningen er “moden for dynga”. Noe av begrunnelsen var at lisensordningen er utdatert og at man må tilbake til tegnebrettet for å finne en modell som passer bedre til samfunnet slik det er i dag. gammel tvPersonlig har jeg ved flere anledninger vurderte å si opp alt som heter TV-abonnement, og kun bruke gratisløsninger. Hvis man tenker over det, er det overraskende hvor langt man kommer uten å betale for noe annet enn selve apparatet. Jeg var nylig hos en kamerat som hadde kjøpt seg smart-TV fra Samsung, for eksempel. Han hadde installert NRK sin applikasjon på TVen, og kunne dermed streame NRK live, samt se på tidligere programmer. Siden han hadde fjernet tuneren (mottakeren) på i TVen, betalte han ikke lisens og hadde allikevel tilgang til kanalen gjennom sin internettilkobling. Sånn sett er lisensordningen utdatert, når man kan komme unna den ved å bruke ny teknologi. Lisensen koster 2700 kroner årlig. Dette er penger man heller kan investere, spare eller bruke til noe annet nyttig. Jeg har derfor følgende tips til deg som vil slippe avgift.

Plomber TVen din Plombering innebærer at man betaler et serviceverksted for å fjerne mottakeren inne i TVen (den delen som tar imot signaler fra antenne). Det er faktisk mottakeren som utløser lisensplikt. Dersom man har PC kan man for eksempel enkelt streame innhold fra denne, for eksempel fra Netflix, HBO eller NRK for den saks skyld.

Kjøp utstyr uten signalmottaker Det finnes massevis at utstyr som kan fungere som en TV, uten at man trenger å betale lisens. Dette er for eksempel prosjektører, nettbrett, flatskjermer m.m. Hvis man er litt kreativ med hvor man henter det faktiske innholdet (kanaler, serier m.m.) kan man faktisk komme langt. Jeg er selv overbevist om at det tradisjonelle konseptet med TV-kanaler vil synke kraftig i takt med nyere generasjoner, som henter alt innhold fra tjenester som selv lar deg bestemme hva du vil se på. ipadKjøp ny TV registrert på annen person enn deg selv Når man kjøper ny TV, må man som regel oppgi personalia. Dette er fordi selgeren er pålagt å overlevere slik personalia til NRK, som i tur kan sende deg regning i posten. Dersom man ikke betaler lisens fra før, og vil slippe å bli registrert, kan man be en kamerat eller for eksempel forelde (som allerede betaler lisens) om å kjøpe TVen i sitt navn. Da vil ikke lisenskontoret registrere deg før en eventuell kontroll.

Dette var vel de mest opplagte tipsene jeg hadde. Dersom du har noen, del de gjerne i kommentarene nedenfor.

– King Cash

Fordelingsnøkkelen

Som jeg lovet tidligere, kommer det nå en post om den såkalte fordelingsnøkkelen. Dette er en form for budsjettering som jeg tidligere har lest om, men aldri tatt i bruk. Ideen fikk jeg vel opprinnelig herfra, men jeg vet at mange bruker denne metoden.

Personlig synes jeg et budsjett i form av et regneark er tidkrevende og altfor detaljert. I tillegg tar det veldig lang tid å sammenlikne samtlige poster i budsjettet, mot regnskapet. Jeg fører selv regnskap, men da med en prosentmessig fordeling av utgiftene som legges ut på nettsiden en gang i måneden. For at budsjetteringen ikke skal bli for komplisert og tidkrevende, bruker jeg heller en fordelingsnøkkel.

Denne metoden er like enkel som den er genial; man tar utgangspunkt i inntekt, og lager en oversikt over hvor mange prosent av inntekt som skal gå til det ene eller det andre. Jo mer penger man klarer å kanalisere til sparing og investeringer, jo bedre. For å kunne budsjettere er det en stor fordel å ha et regnskap å basere seg på, slik at man ser hvordan man ligger an med tanke på forbruk.

Min fordelingsnøkkel ser slik ut for desember 2014:
Fordelingsnøkkel, desember

I eksempelet ovenfor er det tatt utgangspunkt i mitt forbruk for november. Her ser du at det er satt av hele 23 % til julegaver.

Jeg hadde også en del kredittkortgjeld i perioden oktober/november som ble nedbetalt i november, hvilket påvirket fordelingsnøkkelen i positiv retning ved at jeg kunne sette av til sparing.

Jeg anbefaler fordelingsnøkkelen til alle dere som ikke synes det er gøy å lage budsjett, men allikevel ønsker en viss målplan over økonomien. Fordelingsnøkkelen tar ikke lang tid å sette opp, og er i tillegg oversiktlig.

– King Cash